Dear speakers, board of Nordic Gene Bank Farm Animals, conferees. It’s a pleasure to welcome you all to Lofthus in Haranger. I’m looking forward to spend some fruitful hours with you. As this conference is translated, I hope that you will forgive me for taking the liberty to continue in Norwegian.

I år er det hundre år siden unionen mellom Norge og Sverige ble oppløst med fredelige midler. Dermed er det også hundre år siden Norge fikk sin en egen, uavhengige stemme i det internasjonale samfunnet. Anledningen skal markeres med et omfattende og mangfoldig program som skal belyse det sammensatte Norge. Markeringen skal gi opplevelse av utviklingen av det moderne Norge og kontakten med verden omkring og vil bidra til refleksjon og debatt om vår samtid og framtid. Når landbruket skal gjøre sin markering av hundre års uavhengighet med Sverige, ønsker vi å bruke de siste 100 årenes utvikling som grunnlag for å være framoverskuende og tenke nytt og kreativt. Vår markering består av flere elementer som er samlet under et felles tema: ”Mat og kulturlandskap.” Som ett av flere innspill til en konstruktiv debatt om veivalg og politiske prioriteringer har vi blant annet utviklet scenarier for fremtidsbygda i 2020.” Jeg gleder meg over å registrere at dette prosjektet allerede har bidratt til engasjement og gode og spennende diskusjoner om hvilken framtid vi ønsker for norske bygder.

I løpet av 2005 arrangeres det 85 streif gjennom flotte kulturlandskap i hele landet. Streifene er selve hovedsatsingen i vår markering. Jeg håper at streifene vil bidra til forsterket glede og stolthet over norsk matkultur og det levende kulturlandskapet vi har i hele landet! Det første streifet, som forhåpentlig mange av dere skal være med på, går av stabelen i morgen. Da skal vi vandre i det flotte kulturlandskapet fra Reiseter og ned til Nå. Det vil bli både kunstnerisk innslag og et stort mangfold av mat bygd på lokale tradisjoner underveis, så jeg kan love alle som skal delta en flott opplevelse. Jeg er selvsagt svært stolt og glad for at H.M. Dronning Sonja har sagt ja til å foreta den offisielle åpningen av dette Streifet.

Dagens seminar, Fruktbar framtid, er selve startskuddet for vår hundreårsmarkering og Hardanger er valgt ut som startsted. De som nå tror at dette er fordi Landbruks- og matministeren tilfeldigvis er bosatt på et sauebruk ikke så alt for langt herfra - ja de tar feil. Hardanger er et naturlig valg fordi området er en av Norges sterkeste merkevarer. Kanskje startet oppbyggingen av merkevaren Hardanger allerede på 1850-tallet, da Tideman og Gude malte sitt legendariske maleri ”brureferden i Hardanger”. I alle fall viser dette bildet tydelig hva det er som er så unikt med Hardanger, og for så vidt de vestnorske fjordlandskapene generelt; nemlig vakkert landskap, levende bosetting og kultur – i kombinasjon. Det er bratte fjorder, fruktblomstring og maleriske lokalsamfunn europeiske og amerikanske turister ser for sitt indre øye når de skal beskrive ”the beautiful landscape of Norway”. Det vestnorske fjorlandskapet har utviklet seg til å bli selve bildet på det norske landskap. I 2004 kåret National Geograpic Traveler fjordene i Norge til det beste naturbaserte reisemålet i verden.

Vi lever i et land der det å ha nok mat ikke er en hovedbekymring. Snarere tvert imot, kan det se ut som vi er mer enn mette. Men selv i et samfunn der alle våre primære behov er oppfylt, og vi befinner oss på toppen av Maslovs behovspyramide, er vi likevel sultne. Vi er sultne på inntrykk. Vi ønsker oss opplevelser - og vi er villig til å betale for det. I 1960 ble 38% av husholdningsbudsjettet brukt til mat og 13% til reiser, fritid og kultur. I 2000 brukte vi bare 11 % til mat og neste 25 % til reiser, fritid og kultur. I dag bruker vi 10,5 prosent på mat og andelen er dalende. Dette er et velferdsfenomen.

Stadig flere reiser og stadig flere leter etter reisemål der kombinasjonen av natur, kultur, mat og ekthet gir en unik opplevelse. Mat er en viktig del av et lands kultur, og de fleste som besøker andre land, er opptatt av landets mat og matkultur. Norge har mange kjente, og til dels eksotiske mattradisjoner. Vi har fra gammelt av både en kystbefolkning og en innlandsbefolkning, som hadde tilgang til unike råstoffer, med egne metoder for konservering og tilberedning. Våre sterkt atskilte lokalmiljøer førte til at tradisjonene fikk utvikle seg til særegne og varierte matretter og måltidsskikker. Min ambisjon er at norsk natur sammen med mat, drikke, kultur og unike opplevelser, skal gjøre at turistene, både norske og utenlandske, velger Norge som reisemål. Det betyr at mange norske bønder må endre både arbeidsmåte og tankesett. Endringsprosessen fra å produsere volum til å produsere tjenester vil neppe bli uproblematisk. Likevel ser vi at det nå skjer en stille revolusjon i norske bygder. Det satses på osteproduksjon, gårdsturisme og gårdsrestauranter. Gården, maten, dyra, landskapet og kulturen kobles sammen og gir kvalitetsprodukter som er større enn summen av de enkelte faktorene. I dag kan besøkende og turister finne spennende overraskelser i form av tilberedning og smak over hele landet. Framover tror jeg vi må være enda flinkere til å markedsføre oss. Vi må sette kvaliteten i hovedsetet og være gode ambassadører ute. Og vi må bli flinkere til å løfte fram suksesshistoriene .

Merkebygginger, sammen med satsing på innovasjon, en viktig del av konkurransestrategien for landbruksbasert matproduksjon. Det handler om å synliggjøre produkter. Det handler om å skape tillit hos forbruker. Det handler om å utforme et profesjonelt merkebudskap som kommuniserer varenes unike kvalitet, historie, symbolverdi og nasjonalitet. Merkevarebygging bidrar til et sterkt regionalt omdømme som igjen tjener fellesskapet og bidrar til nærings- og samfunnsutvikling. Jeg er overbevist om at vi kan bygge en kvalitetsimage for norsk mat som både assosieres med det tradisjonelle og det moderne.

For å sikre produsenters rettigheter til produktet, har Regjeringen etablert merkeordningen Beskyttede betegnelser. Nå kan produkter med det norske merket få samme merking som Parmaskinke og Fetaost. Det syns jeg jammen våre flotte norske produktene fortjener! Det er per dags dato bare Økologisk Tjukkmjølk i fra Røros og Ringerikserter som har fått merket, men det har kommet inn søknader fra bl a Rakfisk fra Valdres, Hardangerfrukt, og gamalost fra Vik. I Hardanger har de virkelig forstått at merkeordningen kan bidra til å skape merverdi for produktene og for profilering av et helt lokalsamfunn. Et helt produsentmiljø i Hardanger har gått sammen å søkt om beskyttelse av 5 produkter. Hvis merkeordningen har samme virkning i Norge som i land som Frankrike, Italia og Portugal vil den kunne føre til økt næringsutvikling og verdiskapning for fruktdyrkerne i Hardanger.

Bruk er det beste vern og den beste måten å ta vare på tradisjonene våre. Husdyra spiller en helt sentral rolle i et slikt arbeid - både som kulturbærere, som kulturlandskapspleiere og som genetisk ressurs for framtidig produksjon. Nordens husdyr utgjør ca 60 prosent av inntektene fra landbruket. Mange husdyrraser står imidlertid i fare for å forsvinne dersom ikke grunnlaget for drift med tradisjonelle raser opprettholdes. Gjennom et bærekraftig- og langsiktig avlsarbeid vil kan avle fram friske dyr, unngå negative genetiske effekter og avle fram dyr som er tolerante for visse sykdommer. Enda viktigere er det kanskje for den bonden som beveger seg fra å være volumprodusent til tjenesteprodusent. For henne er det ikke lenger produksjonsvolumene som er det sentrale. Betalingsviljen for spesielle produkter ligger i å selge en god historie. De gamle husdyrrasene er i så måte en helt unik ressurs som bør bevares og brukes- for å pleie kulturlandskapet, for opplevelsen og som grunnlag for unike matprodukter med historie.

Det produseres ikke bare melk, kjøtt, korn og fiber på norske gårder. Det produseres arbeidsplasser, levende bygder, kulturlandskap og biologisk mangfold. Landbruket er multifunksjonelt. Eller for å si det enkelt og greit: Landbruk er mer enn landbruk.

I landbruks- og matdepartementet har det lenge vært jobbet aktivt internasjonalt for å sette fokus nettopp på dette. Vi har aktivt arbeidet for å skape forståelse for at aktiv landbruksdrift er grunnlaget for produksjon av en rekke ikke handelsmessige goder. Dette er bl a et viktig tema i WTO-sammenheng og Norge har, i samarbeid med andre land, gitt et svært viktig bidrag til å sette fokus på betydningen av verdiene i kulturlandskapet og verdsetting av det multifunksjonelle landbruket.

Agricultures multifunctional role - the food, our farm animals, our landscape and our culture - and how we can utilize this to cerate a Fruitful future, is the theme of this seminar. I want to congratulate the arrangement committee in their work of making up an impressive program.

I am especially pleased and proud to welcome today’s speakers. Jonathan B. Tourtello, director for sustainable tourism in National Geographic. Tourtellot lays out the premises for National Geographic Travellers coverage of nature, culture and environment, and is responsible for the article where Norwegian fjords was elected worlds best nature based destiny. Dr. John Wooliams, professor at Roslin Institute in Edinburgh, who will speak about animal breed as a resource for food safety and cultural landscape. Director in Südtirol Marketing, Christoph Engl, who will speak about regional branding and cooperation between agriculture, tourism and other actors. And last but, certainly not least; Franz Fischler, former commissionaire of agriculture in EU, and a capacity in international agricultural policy.

I wish you all welcome and look forward to an engaging seminar!