Historisk arkiv

Innlandet 2010 - et løft å lære av!

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Bondevik II

Utgiver: Landbruks- og matdepartementet

Innlandet 2010 – et løft å lære av!

Av landbruks- og matminister Lars Sponheim

  • Rudi gard på Hundorp får det til å svinge med bl.a. Rundballerock og Karstykkymeisterskap. Besøkstallet har økt fra 100 i 2000 til 7000 i fjor.
  • GENO på Hamar har 30 års forsprang på konkurrentene i verden når det gjelder fruktbarhet og livskraft. Nå kommer verden til Hamar for å kjøpe og lære.
  • På Vinstra begynte det med et brev fra ikke ukjente Henrik Ibsen. I dag har det blitt til et eget Peer Gynt stemne med 25.000 besøkende.
  • I løpet av snaut 30 år har Rescon Mapei i Nord-Odal blitt en internasjonal industriaktør med 250 millioner kroner i årlig omsetning.

Eksemplene på at Innlandet lykkes og får det til er mange. Industrimiljøet på Raufoss framstår som en internasjonalt svært konkurransekraftig næringsklynge, og reiselivsnæringen i Innlandet kan by på både noen av de beste og fineste vinterdestinasjoner og nasjonalparkene i Nord-Europa.

Innlandet har lange tradisjoner innen jord- og skogbruk. Et aktivt landbruket bidrar på flere områder enten som leverandør av råvarer, eller det danner rammen for tjenesteproduksjoner som tar utgangspunkt i landbrukets kulturlandskap.

Innlandet 2010
Samarbeidsregjeringen startet i 2002 arbeidet med en helhetlig politikk for nyskaping og bedriftsetablering. Arbeidet ble fremmet gjennom en egen handlingsplan og ni regionale prosjekter. Innlandet 2010 er et av disse, med mål om å øke bedriftsetableringen i de delene av landet som i mindre grad har tatt del i den verdiskapingen vi har sett langs kysten de siste 20-30 årene. Ett eksempel er rorbuturismen, der det i løpet av få år skapt en helt ny næring på kysten med 1000 årsverk og 1,5 milliarder i omsetning. Utfordringene for innlandet er å skape sine rorbusuksesser.

Seks handlingsområder
Et Utviklingsråd ledet av fylkesmann Sigbjørn Johnsen, og med et flertall av representantene fra næringslivet i regionen, gikk konkret til verks og engasjerte over 150 personer til å utrede hvor potensialet for nyskaping er størst. Dette dannet så grunnlaget for en rapport som undertegnede mottok på vegne av regjeringen i mars. I rapporten har Innlandet 2010 konsentrert satsingen innen de seks handlingsområdene industri, bioteknologi, bioenergi, reiseliv, kultur og opplevelsesnæringer, og informasjonssikkerhet.

Lokalt og regionalt engasjement
Arbeidet med Innlandet 2010 har bidratt til å synliggjøre styrken i Innlands-Norge på flere områder. I rapporten gir Utviklingsrådet de fleste utfordringene til seg selv, dvs. næringslivet, kompetansemiljøer og offentlig forvaltning i regionen. Dette faller sammen med regjeringens syn på at dette er oppgaver som først og fremst kan løses gjennom et lokalt og regionalt engasjement.

Fra regjeringens side er det imidlertid en sterkt vilje til å følge opp de anbefalingene som Utviklingsrådet har fremmet gjennom rapporten. Lettmetallmiljøet på Raufoss er pekt ut som en av to piloter i regjeringens nye satsing på Norwegian Centre og Expertise. Samtidig er det i revidert nasjonalbudsjett for 2005 bevilget midler til nyskaping i den tremekaniske industrien og til utviklingen av reiselivet i Innlandet. Tilsvarende har Landbruks- og matdepartementet gjennom Innovasjon Norge gitt støtte til et større bioenergiprosjekt i Trysil og til satsingen på Nasjonalparkriket i Nord-Gudbrandsdalen..

Skaperglede
Nyskaping og bedriftsetablering handler i hovedsak om skaperglede. Drive en idé fram til realitet. Det er ikke noe som springer ut av offentlige støtteprogrammer. Den viktigste oppgaven for Innlandet 2010 er derfor å skape en kultur som verdsetter den som prøver seg som gründer og som ønsker å realisere drømmer. Fokuset på nyskaping må også ta opp i seg at dette ikke kun handler om etableringen av høyteknologiske bedriftene rettet mot internasjonale markeder. Det er vel så viktig å legge til rette for at den enkelte entreprenør skal lykkes med sin skaperglede, og dermed kunne skape et foretak som kan brødfø seg og sin familie.

Veien videre
Innlandet 2010 er et godt eksempel på at en region har gått et løp med grunnlag i sine egne premisser, og med god dialog til sentrale myndigheter. Nå gjelder det å holde fast ved de handlingsområdene som er blinket ut, og at alle deltakerne blir med videre. Det er også mitt ønske at denne satsingen framover må inkludere regioner i andre deler av landet som står overfor den samme virkeligheten som Hedmark og Oppland.