Landbrukets HMS – tjeneste

Kasterud gård, Skedsmokorset –13. april 2005

Statssekretær Leif Helge Kongshaug

Behov og strategier for forebyggende Helse, Miljø og Sikkerhet i landbruket

Takk for invitasjonen.

Hektisk tid på året – At lederne for både Bondelaget og Småbrukarlaget stiller viser at arbeidet Landbrukets HMS – tjeneste gjør anses som meget viktig.

Jeg har blitt bedt om å holde et kort innlegg under overskriften ”Behov og strategier for forebyggende Helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid i norsk landbruk”. Aktuelt og viktig tema, som vi ikke må glemme i forhandlingsrundene.

(Som vi har hørt tidligere )I følge data fra Statistisk sentralbyrås levekårsundersøkelse har bønder et spesielt belastet fysisk arbeidsmiljø, både med hensyn til omgang med farlige stoffer og kjemikalier, slitasje- og belastningsskader, plager i luftveiene og ulykker. Disse resultatene understrekes dessverre av statistikken som nylig ble publisert av Arbeidstilsynet: I 2004 omkom 11 personer i landbruket. Hittil i år – per april 2005 - er det registrert tre omkomne i landbruket. Disse tallene er betydelig høyere enn tilsvarende tall fra det øvrige næringsliv.

Dette er informasjon og tall som Departementet tar alvorlig. Det er med andre ord åpenbart at det finnes et betydelig behov for forebyggende helse, miljø og sikkerhets arbeid i landbruket.

Da Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag etablerte Landbrukshelsen – i dag bedre kjent som Landbrukets HMS – tjeneste, i januar 1994, var det i samarbeid med departementet. Formålet med HMS rådgiver ordningen er blant annet å bidra til å skape en tryggere arbeidsplass for bøndene gjennom veiledning og gårdsbesøk. Etableringen har bidratt til at det har litt bygd opp et kvalitetssystem som de lokale bedriftshelsetjenestene kan benytte ovenfor jordbrukere.

Landbrukets HMS- tjeneste spiller også en viktig rolle i arbeidet med å sikre kvaliteten i verdikjeden fra jord til bord gjennom videreutvikling av Helse, miljø og sikkerhets aspekter innenfor Kvalitetssystem i landbruket – KSL. Landbrukets HMS – tjeneste hatt en viktig oppgave i forbindelse med videreutvikling av kvalitetssystemene i landbruket. HMS rådgiverne har god kompetanse og hjelper bonden med å nå de ulike kravene.

Landbrukets HMS - tjeneste har siden etableringen mottatt tilskudd over jordbruksavtalen. I 2004 og 2005 var bevilgningene på 15 millioner kroner. Departementet har registrert et ønske om økte midler for 2006, i hvilken grad dette innfris vil først bli klart når avtaleteksten foreligger. Gjennom forhandlingene har både myndighetene og interesse organisasjonene i landbruket gjerne prioritere økonomiske tiltak som enten direkte eller indirekte bedrer bondens økonomiske situasjon. Størrelsen på og kontinuiteten i støtten som gis til Landbrukets HMS - tjeneste er et eksempel på hvordan myndighetene og interesseorganisasjonene prioriterer dette arbeidet.

Departementet er opptatt av å stimulere til systematisk helse- miljø- og sikkerhetsarbeid og ønsker derfor en fortsatt finansiering av arbeidet som utføres av Landbrukets HMS- tjeneste. På den andre side er det nødvendig å understreket at dersom dette arbeidet skal gi resultater er det viktig at bøndene aktivt bruker de tjenestene som tilbys og selv tar ansvar for å forbedre sitt arbeidsmiljø og arbeider for å trygge og sikre arbeidsplassen sin. Investeringer i arbeidsmiljø er samfunnsøkonomisk lønnsomt, men det gir utgifter som må dekkes på lik linje med andre driftsutgifter.

For Departementet er det viktig at midlene som tildeles brukes mest mulig fornuftig med tanke på forholdet mellom kostnader og nytte. Tanken har vært at Landbrukets HMS-tjeneste med tiden skal bli mest mulig selvfinansiert, gjennom en større grad av brukerfinansiering. Dette har vist seg å være vanskelig da økningen i antall medlemmer ikke har vært så stor som forventet. Den geografiske utbredelsen av tilbudet har vokst, og i dag gjenstår kun Vest- Finnmark og Nord- Troms. En tjeneste som finansieres over jordbruksavtalen bør være nasjonal i sin utbredelse.

Ved lanseringen av Landbrukets HMS- Skole har det lykkes å utvikle et tilbud som vil nå alle jordbrukere, uavhengig av medlemskap eller geografi.

Hvilke strategier bør man så velge for å forbedre bondens arbeidsmiljø?
Landbrukets HMS – Tjeneste fyller to viktige aspekter ved arbeidslivet i jordbruksnæringen.

For det første er det et tilbud som sidestiller bønder med andre arbeidstakere ved at de har mulighet til å oppsøke en bedriftshelsetjeneste å få kyndig råd og veiledning i henhold til yrkesrelaterte spørsmål og plager.

For det andre driver Landbrukets HMS – tjeneste en oppsøkende tjeneste, hvor Helse, miljø og sikkerhets rådgivere reiser rundt på de ulike gårdene å vurderer situasjonen hos den enkelte. Dette skaper en større nærhet og dermed også en mindre terskel for å innrømme personlige problemer. Oppsøkende virksomhet kan være en positiv motvekt for problemer som følelsen av å ha et ensomt yrke.

Endringsprosessen som har pågått innenfor Landbrukets HMS – tjeneste har hatt økt kostnadseffektivitet som mål. Resultatet har vært at samarbeidet med bedriftshelsetjenestene fortsetter, mens frekvensen i gårdsbesøk har blitt redusert.

Evalueringen av Landbrukets HMS – tjeneste har konkludert med at Landbrukets HMS – tjeneste er godt organisert og at medlemmene er fornøyd med tilbudene organisasjonen gir.

Myndighetene er opptatt av at de tjenestene som tilbys i dag også skal tilbys i fremtiden. Helse, miljø- og sikkerhet er blant de viktigste faktorene i en arbeidssituasjon. Jeg tror derfor de strategiene som allerede benyttes av Landbrukets HMS –tjenestes bør videreføres, - samtidig som man jobber for å forbedre og utvide tilbudene hvor dette er mulig.

Det vil bli spennende å følge utviklingen og interessen omkring det nye konseptet som lanseres her i dag – Landbrukets HMS – skole.

Jeg tror dette er et konsept som vil bidra til å øke jordbrukernes bevissthet og kunnskap om de helse-, miljø- og sikkerhetsmessige aspektene ved yrket sitt. Det er nærliggende å anta at dette tilbudet, som er selvfinansierende, vil rette seg spesielt mot den nye generasjon jordbrukere, og således vil utgjøre et lett tilgjengelig tilbud for en gruppe som har særdeles stort behov for å erverve seg kunnskap om forebyggende tiltak innenfor helse, miljø og sikkerhet.

Myndighetene er på den andre side opptatt av at internettbaserte kurs ikke vil erstatte de tradisjonelle gårdsbesøkene. Jeg tror den oppsøkende tjenesten og gårdsbesøkene er spesielt viktig.

I takt med at landbruket møter nye utfordringer og krav, både internasjonalt og nasjonalt, vil også Landbrukets HMS – tjeneste stå ovenfor nye utfordringer og krav i fremtiden. Fremveksten av nye former for gårdsdrift innenfor Landbruk Pluss, samt nye former for driftssamarbeid og samdrifter er eksempler på endringer som er av betydning for det norske jordbruket. Spørsmålet blir i hvilken grad denne utviklingen vil få konsekvenser for helse, miljø og sikkerhet innenfor jordbruket.

Til tross for at jordbrukere har den høyeste ulykkes statistikken blant yrkesgrupper i næringslivet er det også en sannhet at bønder generelt er lykkelige og er enige i påstandene om at de har et variert og interessant arbeid med stor frihet.

Jeg kan ikke garantere størrelsen på bevilgningene til Landbrukets HMS – tjeneste i årene som kommer, men jeg vil understreke at myndighetene også i fremtiden vil prioritere denne typen arbeid. Jeg tror Norges Bondelag og Bonde- og Småbrukarlaget deler denne oppfatningen. Det er viktig å skape trygge arbeidsplasser, hvor risikoen for skader og ulykker minimaliseres. Norske gårder er ikke bare en arbeidsplass. Gårdene fungerer også som oppvekstmiljø for barn og unge.

Takk for oppmerksomheten.