President,

Det er med en viss undring jeg registrerer at representanten Bastesen spør om jeg mener det er grunn til bekymring for den landbrukspolitikken Regjeringen og jeg fører. Det mener jeg ikke. Tvert om. Vi fører den politikken vi fører fordi vi mener det er riktig politikk i forhold til de utfordringene næringen og bygdene står overfor - og med en nødvendig avveiing av de ulike kryssende hensyn som all politikk står overfor. Og - som Bastesen sikkert har registrert har denne regjering gjort det uten brudd i forhandlingene med jordbrukets fagorganisasjoner i 4 år.

Målet med politikken er nettopp å legge til rette for livskraftige bygder med et bredt spekter av næringsaktivitet også framover. Å legge til rette for at de som vil satse på en næring med utgangspunkt i landbrukseiendommene får mulighet til det. Å legge til rette for økt lønnsomhet og at muligheter som tidligere ikke ble utnyttet, nå i større og større grad blir det.

Det er ikke mulig å tenke seg livskraftige bygder framover, med grunnlag i et bilde av det gamle tradisjonelle jordbruket, med låst struktur uten endringer over tid. Blant annet fordi vi er et høykostland, med vanskelige produksjonsforhold i en stadig åpnere økonomi med kraftig teknologisk utvikling, er utvikling nødvendig. Utvikling mot et mer effektivt og konkurransedyktig jordbruk - men også mer mangfoldig landbruk som utnytter de markedsmulighetene som finnes, med grunnlag i landbrukseiendommenes mange ressurser og egen kompetanse og interesser.

Så president, svaret på spørsmålets første ledd er nei. Og svaret på spørsmålets andre ledd er ja: politikken er i samsvar med ønsket om et levende Bygde-Norge. Den skal - blant mye annet - legge til rette for det også framover.