President,

Odd Roger Enoksens spørsmål berører dels overvåkningsprogrammer som tas på bakgrunn av krav i EØS-basert regelverk, dels nasjonale tiltak som gjennomføres i tillegg til det som følger av Norges EØS-forpliktelser.

Mattilsynet gjennomfører omkring 70 ulike programmer for å overvåke tilstanden på matforvaltningsområdet. En rekke av disse ble etablert som kompenserende tiltak ved utvidelse av EØS-avtalens vedlegg 1, jf St prp nr 8 ( 1998-1999). I tråd med det som er anført i St prp nr 1 (2004-2005) og som en del av effektiviseringsarbeidet, gjennomfører Mattilsynet en gjennomgang av samtlige programmer som ble utført av de ulike virksomhetene som gikk inn i Mattilsynet. Programmene er også vurdert i forhold til internasjonale forpliktelser og kost/nytte-effekter ved programmene. Allerede i 2005 er enkelte av disse programmene avviklet eller redusert. Programmer som er fjernet eller redusert, vil etter Mattilsynets oppfatning gi små negative effekter i forhold til de målene som er satt for overvåking og kontroll.

Når det gjelder de prøver som EU krever undersøkt, har det vært en utvikling over flere år med krav om økt prøvetaking spesielt på TSE- området. TSE inkluderer både kugalskap (BSE) hos storfe og skrapesyke hos småfe.

Tallene for både BSE- og skrapesjukeprøver viser at Norge ligger noe under kravene. Avviket er størst når det gjelder skrapesyke på småfe.

Krav til prøvetaking er volummessig størst for småfe. Her har det i praksis i lengre tid vært problemer med å få undersøkt selvdøde dyr i det omfang regelverket krever.

Årsaken til denne situasjonen er sammensatt. Jeg kan for eksempel nevne rent praktiske forhold som manglende varsling fra dyreeier og lange avstander.

Norge sender regelmessig inn rapporter med statistikk og er i kontinuerlig dialog med ESA, Kommisjonen og de andre EØS-landene i disse spørsmålene. Vi har ikke mottatt signaler som tyder på at avvikene i prøvetaking skulle sette Norges status i fare.

EU har nylig vedtatt rettsakter på TSE-området som medfører økte utgifter til prøvetaking på småfe. Regjeringen har fulgt opp dette i forslag til RNB.

Gjennom Matforvaltningsreformen og etableringen av Mattilsynet har vi fått ett tilsyn som kan se ulike risikofaktorer i forhold til både dyre- og folkehelse i hele matkjeden. Dette gir mulighet til, i større grad enn tidligere, å målrette tiltakene for å oppnå størst mulig dyrehelsemessig effekt.

Mattilsynets oppfatning er at dyrehelsen i Norge er meget god og at vi har god kontroll med situasjonen. Resultatene fra overvåkings- og kontrollprogrammene er meget tilfredsstillende, og det er ikke noe som tyder på at vår gode dyrehelsemessige sjukdomsstatus er endret de siste årene.