Parmaskinkens egentlige hemmelighet

Av landbruks- og matminister Lars Sponheim

Hva gjør Parmaskinken så spesiell? Hvorfor velger mange den fremfor andre vellagrede skinker, til tross for at den er dyrere? Kanskje fordi den har et godt rykte og fordi det er en skinke med en helt spesiell identitet. Vi kan formelig se for oss hvordan de italienske bøndene fôrer opp grisene med en spesialblanding av frø, korn og myse fra parmesanost, hvordan de beste skinkene blir hengt til modning i luftige omgivelser, akkurat slik de gjorde for 2000 år siden. Produksjonen er en suksess for alle de 5500 bøndene og 190 matbedriftene som står bak.

Parmaskinke kan kun produseres i Parma: Produsentene har et juridisk vern mot kopiering og en eksklusiv rett til produktnavnet. I Europa har beskyttelse av produktnavn blitt brukt som konkurransestrategi i mange år. Franske vinbønder har i over 100 år hatt enerett på å bruke regionnavn som Champagne og Cocnac. Dette gjør at produsenter oppnår svært gode priser på sine produkter. EU etablerte ordningen med beskyttelse av produktbetegnelser i 1992. Siden da har nesten 700 produkter fått sine varemerker beskyttet, blant disse er Parma skinke, Fetaost, Roquefort og Lübecker Marzipan.

Lovbeskyttet
Inntil for tre år siden hadde ikke norske matprodusenter tilsvarende mulighet til å beskytte sine produkter. I 2002 etablerte regjeringen ordningen Beskyttede betegnelser etter modell fra EU. Det er en offentlig merkeordning som gir mulighet til å lovbeskytte produktbetegnelser på landbruksbaserte næringsmidler, fisk og fiskevarer som har en spesiell geografisk opprinnelse, tradisjon og/eller særpreg. Vi har flere mål med merkeordningen. Den er for det første en viktig strategi for å sikre lokal verdiskaping basert på produksjon av mat med lokale tradisjoner og særegne kvaliteter. For det andre gir merkeordningen forbrukerne en offentlig garanti for at produktet er det som det utgir seg for å være. Beskyttede betegnelser er en viktig konkurransestrategi for norsk mat. Norske matprodusenter får en større mulighet til markedsføre særpregede merkevarer.

Matallianser
I dagens marked, og ikke minst i fremtidens marked, er det er viktig for produsenter å alliere seg med forbrukerne. Produkter med en beskyttet betegnelse gir forbrukerne mer enn en garanti for at produktet er ekte, i tillegg får de et produkt med en historie og identitet. Slike produkter bidrar derfor til å skape en tettere kontakt mellom bonde og forbruker. Produktene blir forståelige ikke bare for lokalbefolkningen, men også for ”matturister” på jakt etter nye opplevelser. Like viktig er koblingene til lokale arbeidsplasser. Jeg er overbevist om at lokalsamfunn og regioner har et stort potensial for å mobilisere for produkter og merker hvis det kan sikre eller skape nye arbeidsplasser i lokalmiljøet.

Økologisk Tjukkmjølk fra Røros
Interessen for Beskyttede betegnelser er økende i Norge. Økologisk Tjukkmjølk fra Røros var det første norske produktet som fikk en beskyttet betegnelse, de økte salget med over 40 prosent. I dag har vi åtte søknader til sluttbehandling i Mattilsynet, og åtte søknader til som er inne til behandling. Vi har fortsatt mye å gå på, det er mange matskatter som enda ikke har fått sin fortjente anerkjennelse – for eksempler spennende spekematvarianter og lokale oster.

All erfaring viser at vi må sikre oss eierskap til våre matskatter. Beskyttede betegnelser gir oss denne muligheten, i tillegg er det en merkeordning som gir produkter tillit i det europeiske markedet. Dermed legger vi til rette både for at norske forbrukere skal få oppleve norsk matkultur i fremtiden, og for at vi kan eksportere noen av de beste matproduktene fra Norge ut i verden.