Skaun - Reguleringsplan, Brekka (småbåthavn og naturvern)
Historisk arkiv
Publisert under: Regjeringen Bondevik II
Utgiver: Miljøverndepartementet
Artikkel | Sist oppdatert: 30.05.2009
Avgjørelse i innsigelsessak, 19.09.2002
Skaun – Reguleringsplan, Brekka
Skaun kommune - Innsigelse til reguleringsplan for utfylling for småbåthavn ved Brekka
Det vises til fylkesmannens ekspedisjon av 22.. februar 2002.
Saken er sendt Miljøverndepartementet til avgjørelse i henhold til plan- og bygningslovens
§ 27-2 nr. 2 fordi fylkesmannen i Sør-Trøndelag har innsigelse til kommunens vedtak om reguleringsplan for deponiområde for overskuddsmasser - utfylling for småbåthavn ved Brekka.
Miljøverndepartementet godkjenner ikke reguleringsplan for utfylling for småbåthavn ved Brekka. Småbåthavn i dette området kommer i konflikt med nasjonale verneverdier. Gaulosenområdet er verneverdig i internasjonal sammenheng som våtmarksområde og fuglebiotop. Området er nasjonalt viktig som et av landets få gjenværende større elvedeltaområder hvor det ikke er foretatt betydelige inngrep. Området inngår i forslag til nye områder med Ramsar-status. Dette gir en forpliktelse for Norge til å bevare biomangfoldet og den økologiske karakteren i området. Gaulosen er også marinbiologisk og arkeologisk særpreget og rikt, og under vurdering i et forslag til nasjonal marin verneplan. Innsigelsen fra fylkesmannen er etter dette tatt til følge.
Bakgrunn for saken
Statens Vegvesen har utarbeidet en felles reguleringsplan for deponi av masser fra byggingen av ny E39. Under behandlingen ble det klart at området ved Brekkberga i Skaun kommune, hvor planen viser utfylling av 100.000 kubikkmeter steinmasser for å bygge småbåthavn, var konfliktfylt. Det ble utarbeidet en egen reguleringsplan for området ved Brekka. Utfyllingen dekker iht. planen ca 130 dekar på grunt vann fra grensen til Melhus kommune og ut langs foten av Brekkberga i Skaun. Planen innbefatter rom for ca 470 båtplasser.
Kommunen ønsker med denne utfyllingen å skape en regional småbåthavn. Reguleringsplanen er fra kommunens side en oppfølging av regionalt plansamarbeid om strandsoneplan for Trondheimsregionen.
Fylkesmannen fremmet 18. oktober 2001 innsigelse til planen. Fylkesmannen mener at en utfylling som foreslått ikke er forenlig med en målsetting om å ivareta de store naturverdier som tilligger Gaulosen-systemet og de kvaliteter og det potensiale dette området har som allment rekreasjons- og friluftsområde. Fylkesmannen peker blant annet på at Gaulosen-systemet har stor verdi både som overvintringsområde, myteområde, hekkeområde og rasteplass for trekkende fugl, og viser til konsekvensanalysene i forbindelse med planarbeidene for ny E39 hvor verdiene er dokumentert. Fylkesmannen mener dessuten at utfylling vil være i strid med nasjonalt uttrykte målsettinger om å bevare strandsonen fri for inngrep. Fylkesmannen framholder videre at planlagt arealbruk og aktivitet ikke er naturfaglig forsvarlig i et område med så store og følsomme natur- og friluftsverdier som her. I området ligger Trondheimsregionens viktigste badestrand, og fylkesmannen mener at planen vil være et skritt i feil retning i forhold til en målsetting om å ivareta rekreasjons- og opplevelsesverdiene i området. Fylkesmannen legger også vekt på aktivitetene etableringen må forventes å medføre, slik som båttrafikk med små og store lystbåter, vannskikjøring osv.
Fylkeskommunen har ikke reist innsigelse til planen. Fylkeskommunen mener båthavna gir muligheten til å utvide tilgjengelig strandareal både for turgåere og for fugler, og det vil etter fylkeskommunens syn gi en positiv utvikling og økt bruk av området som friluftsområde. Strandsoneområdene på Øysand er i strandsoneplanen for Trondheimsregionen vurdert som så viktige at de bør inngå i et regionalt arealsikringsprogram. Trondheimsregionens friluftsråd mener båtliv er en viktig del av friluftslivet og ønsker en bedre tilrettelegging for dette i regionen.
Fylkesmannen har i sitt oversendelsesbrev til departementet 22 februar 2002 tilrådd at innsigelsen tas til følge. Fylkesmannen mener planen er i strid med nasjonale føringer både hva angår naturvern, landskap og friluftsliv. Fylkesmannen peker spesielt på at Gaulosen-området inngår i de områder som skal vurderes i arbeidet med marin verneplan
Befaring i saken ble avholdt 2. april 2002 med deltakelse fra Miljøverndepartementet, Direktoratet for naturforvaltning, Statens Vegvesen, fylkesmannen, fylkeskommunen og Skaun kommune. Under selve befaringen og oppsummerende møte etterpå var det åpent for publikum å delta, og bl.a. representanter fra Melhus og Trondheim kommuner og Trondheimsregionens friluftsråd deltok.
I forbindelse med departementets behandling er det innhentet følgende uttalelser:
Direktoratet for naturforvaltning har i brev av 10. april 2002 anbefalt at innsigelsen tas til følge. Direktoratet mener det er områdets naturverdier som peker seg klart ut som det viktigste. Området er tatt med i bruttolisten for marin verneplan, og etter retningslinjene fra 1995 bør det ikke foretas irreversible inngrep før områdenes endelige status er avklart. Direktoratet har gitt en utdypende vurdering av naturverdiene i området i uttalelse 6. juni 2002. Det framheves at hele det "store" Gaulosenområdet er et av de rikeste fugleområdene i landet og har internasjonal betydning spesielt for trekkende arter. Det framheves at området består av et system gruntvannsområder som står i tett samspill, og hvor fugleartene veksler mellom områdene. Direktoratet mener de samme vurderingene må legges til grunn når man skal ta stilling til tiltak i området uansett om tiltaket skjer i Buvikfjæra eller nærmere Gaulosen.
Samferdselsdepartementet uttaler i brev av 12. april 2002 at de har ingen merknader i saken.
Skaun kommune har den 24. mai 2002 etter anmoding fra departementet skaffet til veie en vurdering av strømnings- og sedimentasjonsforhold i fjorden og de sekundære følgende dette ville kunne ha for naturverdiene i området. I rapporten fra OCEANOR framgår at man ut fra foreliggende kunnskap ikke forventer at anlegget ville hatt virkninger av betydning på produksjonsforholdene i vannmassene. Forventede endringer vil være begrenset til bunnarealene, med mulig økning av strekningen av strand med hardbunn i søndre del av Øysanden, og en mulig endring i avleiring av vrakgods i Buvika etter flom i Gaula, men ellers ingen forventet virkning på sandregimet og strandlinjen i Buvika.
Miljøverndepartementets vurdering
Miljøverndepartementet vil berømme det grundige arbeidet som er nedlagt av kommunen og andre myndigheter i planarbeidet. Det er lagt stor vekt på å utnytte potensialet for samfunnsgevinst ved å bruke massene fra anlegget av E39 til å legge til rette for friluftsliv og rekreasjon i området. I strandsoneplan for Trondheimsregionen er det lagt vekt på at det er et behov for nye småbåthavn-plasser i regionen, og at det kan være riktig å bygge noen større, regionale havner framfor mange små, for å samle inngrepene og holde kostnadene ved hver enkelt båtplass nede.
Mulige lokaliseringer er vurdert, bl.a. geoteknisk, av Selberg arkitektkontor på oppdrag fra kommunen. Det framgår at Brekkberga er det eneste stedet i Skaun kommune hvor grunnforholdene tillater å etablere en havn av denne størrelsen. I forhold til kriterier om friluftsliv, tilgjengelighet og avstand til tilgjengelig tunnelmasse regnes lokaliteten i denne analysen som svært godt egnet.
Miljøverndepartementet er imidlertid enig med fylkesmannen i at på samme måte som geotekniske forhold må også nasjonale naturverdier være premissgivende for lokalisering av slik virksomhet. Natur- og verneverdiene i området er svært store og dessuten sårbare. Gaulosenområdet er verneverdig i internasjonal sammenheng som våtmarksområde og fuglebiotop. Området er nasjonalt viktig som et av landets få gjenværende større elvedelta-områder hvor det ikke er foretatt betydelige inngrep. Området inngår i forslag til nye områder med Ramsar-status. Ramsar-status gis områder som betraktes som internasjonalt viktige, og gir en forpliktelse for Norge til å bevare biomangfoldet og den økologiske karakteren i området. Gaulosen er også marinbiologisk og arkeologisk særpreget og rikt, og under vurdering i et forslag til nasjonal marin verneplan. En småbåthavn og tilknyttet aktivitet vil ha negative effekter på de store naturverdiene i området. Tiltaket innebærer irreversible inngrep i sjøbunnen og vil være i strid med retningslinjene for områder som inngår i arbeidet med en marin verneplan.
Det hevdes at friluftsaktivitetene i området kan fremmes ved å gi bedre tilgang på strandsonen gjennom tilpasninger av havna. Etter departementets syn kan ikke dette veie tyngre enn hensynet til naturverdiene i området. Det vil også være mulig å gjøre tilrettelegging for friluftslivet i området uten å bygge småbåthavn.
I innsigelsen fra fylkesmannen er også hensynet til bevaring av strandsonen og hensynet til det tradisjonelle friluftslivet i området trukket inn. Disse hensynene tilsier at det ikke tillates utfylling og båthavn i området. I innsigelsen fra fylkesmannen framheves dessuten usikkerhet knyttet til konsekvenser i form av endrede strømnings- og sedimentasjonsforhold i fjorden og de sekundære følgene dette ville kunne dra med seg for naturverdiene i området. Etter Miljøverndepartementets vurdering vil ikke usikkerheten knyttet til sedimentasjons- og strømningsforholdene være av avgjørende betydning i denne saken.
Miljøverndepartementet er enig med Direktoratet for naturforvaltning i at det er hensynet til de store naturverdiene i området som er viktigst i denne saken. En regional småbåthavn i området medfører etter departementets syn en så stor konflikt med de nasjonale verneverdiene at det ikke er riktig å tillate dette. Det er ønskelig å legge til rette for friluftslivet i tilknytning til sjøen, men en tilrettelegging for friluftsliv og rekreasjon kan etter departementets syn skje mer skånsomt ved andre og mindre tiltak.
Vedtak
I medhold av § 27-2 i plan- og bygningsloven finner ikke departementet å kunne stadfeste Skaun kommunestyres vedtak 12. desember 2001 om reguleringsplan for utfylling for småbåthavn ved Brekka.