Ørland kommune - innsigelse til reguleringsplan for Ottersbo pukkverk (Kulturminnevern)
Historisk arkiv
Publisert under: Regjeringen Bondevik II
Utgiver: Miljøverndepartementet
Artikkel | Sist oppdatert: 30.05.2009
Brev til Fylkesmannen i Sør-Trøndelag, 23.06.03
Ørland kommune – innsigelse til reguleringsplan for Ottersbo pukkverk
Det vises til fylkesmannens
oversendelse av 20.06.2002.
Saken er i henhold til plan- og bygningsloven § 27-2 nr. 2
oversendt Miljøverndepartementet for avgjørelse fordi Sør-Trøndelag
fylkeskommune har reist innsigelse. Planen tillater at høyden på
bergtoppen Borgklinten reduseres, noe som er i konflikt med deler
av det historiske kulturmiljøet som knytter seg til en bygdeborg på
en nordenforliggende bergtopp.
Miljøverndepartementet stadfester ikke reguleringsplanen i
foreliggende form, og innsigelsen fra fylkeskommunen tas delvis til
følge. Å redusere høyden på bergtoppen Borgklinten slik planen
forutsetter vil bl.a. gi direkte innsyn i steinbruddet fra toppen
av Litj-Borgklinten der det finnes rester av en bygdeborg fra eldre
jernalder. Dette vil skjemme kulturmiljøet i en grad som ikke anses
akseptabelt. I ettertid har kommunen og bedriften kommet til
enighet om en alternativ uttaksplan som etter departementets syn
tar tilstrekkelig hensyn til kulturminneinteressene. Den
alternative uttaksplanen kalt maksimumsalternativet vil endre det
historiske landskapsbildet noe, men departementet mener at behovet
for fortsatt langsiktig drift på Ottersbo veier tyngst. En revidert
reguleringsplan i tråd med maksimumsalternativet vil derfor kunne
aksepteres.
Bakgrunn for saken
Ottersbo pukkverk har vært i kontinuerlig drift siden 1962. Dagens bruddområde strekker seg fra Stjørnfjorden i sør og nordover inn mot bergtoppen Stor-Borgklinten, også kalt Borgklinten. Borgklintens sørlige fjellfot er allerede fjernet slik at sørsiden nå består av en vertikal bruddflate ca. 80 m høy. Foreliggende reguleringsplan tillater at hele Borgklintens topp kuttes ned til kote 40 mot nordvest og kote 80 mot nord.
I kommunedelplanen for Austrått
vedtatt 15.12.1994 ble steinbruddet første gang avsatt som særskilt
planformål, og i tråd med fylkeskommunens krav ble yttergrensen for
uttaksområdet mot nord fastsatt langs foten av Borgklintens
sørside. I særskilt planbestemmelse ble det satt krav om
reguleringsplan for steinbruddet. Foreliggende reguleringsplan ble
vedtatt av kommunestyret den 22.05.1997, og området som nå
reguleres til steinbrudd er vesentlig utvidet i forhold til det som
er avsatt i kommuneplanen. Fylkeskommunen har reist innsigelse
fordi utvidelsen av bruddområdet er i konflikt med stedlige
kulturminneinteresser.
På Ottersbo ligger 2 bergtopper nesten side ved side. På den
nordligste bergtoppen, Litj-Borgklinten som er ca 107 m høy, er det
rester av en gammel mur som viser at det her har vært en bygdeborg
fra eldre jernalder. Innsigelsen er reist for å unngå at det
kulturhistoriske landskapet i bygdeborgens umiddelbare nærhet
endrer seg vesentlig. Dersom reguleringsplanen gjennomføres vil
søsterbergtoppen, Borgklinten som er ca 119 m høy, reduseres i
høyden til kote 40 i nord-vest og til kote 80 i nord. Utsikten fra
toppen av Litj-Borgklinten vil endres både ved at man derfra får
direkte innsyn i bruddet og fordi den historiske
landskapssilhuetten endres. Bygdeborgens nære kulturmiljø vil
således bli berørt, om enn ikke selve bygdeborgen.
Når det gjelder reguleringsplanens forankring i overordnet
kommuneplan, registreres at verken bedriften eller Bergvesenet ble
anmodet om å uttale seg før kommuneplanen ble vedtatt. Når det
gjelder ønske om et omfattende videre uttak legges det særskilt
vekt på at bergarten på Ottersbo har en unik styrkekvalitet og at
forekomsten er sjelden i Midt-Norge. Den brukes bl.a. som
asfalt-topplag på de mest trafikkbelastede veier og flyplasser og
det hevdes at slitestyrken bidrar til å redusere svevestøvet. På
Ottersbo tas det ut ca. 150 000 tonn pukk i året. 20 % brukes i
kommunen mens resten eksporteres til Trøndelag, Mørekysten og
Nordland.
Alternative planskisser for uttak og reguleringsplanens
løsning
På grunn av fylkeskommunens innsigelse har kommunen,
regionale myndigheter og tiltakshaver over flere år søkt å finne en
uttaksavgrensning som kan aksepteres av alle parter. Flere møter
har vært gjennomført, men fylkesmannens siste meklingsmøte viste at
man ikke kunne enes om noen løsninger. De ulike løsningene som
baserer seg på inngrep i Borgklinten kan kort beskrives slik:
Minimumsalternativet
Her beholdes hele Borgklintens høyde sett fra nordsiden (som
er utsikten fra Litj-Borgklinten). Fra Ørlandsiden vil man
fremdeles få inntrykk av at det er 2 tvillingtopper, og det
historiske landskapsbildet sett fra bygdeborgen vil fremstå
uforandret. På sørsiden vil man gjøre et innhugg i Borgklintens
front slik at man får en terrassert bruddside ca 100 meter høy.
Alternativet vil gi ca 30 års drift, med fremtidig uttaksvolum på
ca. 1,435 mill m
3> masse.
Maksimumsalternativet
Her kuttes toppen av Borgklinten fra 120 m ned til kote 86 på
nordsiden, en høydekurve som beholdes mot nordvest. Dette
alternativet vil hindre innsyn i bruddet sett fra Litj-Borgklinten.
Opplevelsen av bygdeborgen i et historisk intakt landskap går
imidlertid tapt, og Borgklinten vil ikke lenger verne bygdeborgen
mot innsyn fra deler av sjøvegen. De to Borgklintene vil ikke
lenger fremstå som tvillingtopper. Bedriften og kommunen aksepterer
denne løsningen som vil gi ca 2,460 mill m
3 >masse og videre drift i minst 50 år. På møte med
departementet tilkjennega bedriften at man ville kunne akseptere
t.o.m. kote 90 for å være sikker på å unngå innsyn i bruddet fra
Litj-Borgklinten.
Foreliggende reguleringsplan
Her kuttes Borgklintens topp ned til kote 80 på nordsiden, og
mot nordvest avsluttes bruddet allerede på kote 40. Som for
maksimumsalternativet vil det historiske landskapet i bygdeborgens
umiddelbare nærhet reduseres, herunder vil sammenhengen mellom de
to Borgklintene forsvinne, men i enda større grad. I tillegg vil
dette alternativet medføre direkte innsyn i bruddet sett fra
Litj-Borgklinten. Dette alternativet vil også gi innsyn fra
vestlige områder. Bruddsiden mot sør blir lavere og mindre
dominerende. Dette alternativet gir drift i 80 år, med totalt uttak
på 4,2 mill m
3 >masse.
Ørland kommune mener at hensynet til kulturminnet på
Litj-Borgklinten blir tilstrekkelig ivaretatt. Planen vil sikre
driften og tiltrengte arbeidsplasser i lang tid fremover. Under
befaringen understreket kommunen at de legger stor vekt på bevaring
og skjøtsel av kulturminner som kulturhistorisk ressurs. En mente
likevel at bygdeborgen som kulturminne ikke vil miste sin betydning
vesentlig, spesielt ikke dersom maksimumsalternativet blir
godkjent. Ulempene i forhold til kulturminneinteressene må veie
mindre enn de fordeler som oppnås ved å utnytte kvalitetsmassen til
veganlegg i regionen og å opprettholde arbeidsplassene. Bedriften
inklusive asfaltverket gir ca 25 årsverk og i tillegg utløses en
ikke ubetydelig sysselsetting i transportnæringen. Driften må
opphøre innen 2 - 3 år dersom driftsområdet ikke utvides utover
avgrensningen i kommuneplanen.
Fylkeskommunen har i sin innsigelse mot planen bl.a. pekt på
at det av hensyn til kulturminneinteressene må finnes løsninger som
ikke berører Borgklinten. Sentrale deler av nærområdet til
bygdeborgen ødelegges dersom planen gjennomføres. I 1967 ble
bygdeborgen rangert blant de 6 viktigste fornminnene i
Sør-Trøndelag. Som et automatisk fredet kulturminne er bygdeborgen
et kulturminne av nasjonal verdi. I tråd med intensjonene i
begrepet "kulturmiljø" er det også avgjørende å bevare de
nærliggende områdene, deriblant Borgklinten som må sees på som en
integrert del av nærmiljøet. Fylkeskommunen klargjorde i siste
meklingsmøte at det var uaktuelt å godta noen av de skissemessige
løsninger som senere er utarbeidet så lenge dette innebærer inngrep
i Borgklinten.
Fylkesmannen påpeker i sin oversendelse av saken at det er
viktige interesser som berøres av konflikten, men etter
fylkesmannens mening bør hensynet til de store kulturminneverdiene
i området tillegges betydelig vekt. Fylkesmannen tilrår derfor at
innsigelsen tas til følge.
Befaring i området og møte i kommunen ble holdt 30. august
2002. Representanter fra kommunen, fylkesmannen, fylkeskommunen,
Ottersbo pukkverk, Riksantikvaren, Direktoratet for
naturforvaltning, Bergvesenet og Miljøverndepartementet var
tilstede.
I forbindelse med departementets behandling av saken har
Riksantikvaren, Direktoratet for naturforvaltning og Nærings- og
handelsdepartementet med innspill fra Bergmesteren avgitt
uttalelse.
Direktoratet for naturforvaltning anbefaler i brev av
19.09.2002 at innsigelsen fra fylkeskommunen tas til følge. Det
påpekes at områdets generelt store miljøverdier og
Litj-Borgklintens særlige verdi som kulturminne gjør at uttak som
berører tvillingtoppen Stor-Borgklintens hovedform ikke bør
aksepteres. Området er en særlig verdifull del av kulturlandskapet
og fungerer som nærturområde. Som en styrt avslutning av uttaket
bør det bare tillates at bruddet får en terrassering eller
opprydning av bruddkanten mot sør, noe nær "minimumsalternativet".
Riksantikvaren anbefaler at innsigelsen blir tatt til følge.
Bygdeborgen er trolig oppført en gang mellom år 0 og år 600 og var
trolig samtidens største byggverk. Litj-Borgklinten ble første gang
omtalt som kulturminne på 1700 tallet av historikeren Gerhard
Schøning, og siden er den omtalt på slutten av 1800 tallet i
årsberetningen til Fortidsminneforeningen i oversiktsverket "Faste
fornlevninger og oldsagfund i nordre og søndre Throndhjems amter."
Både opplevelsen og forståelsen av den nasjonalt viktige
bygdeborgen på Litj-Borgklinten vil bli vesentlig redusert gjennom
den planlagte utvidelsen av pukkverket. Det bør kunne arbeides
videre med minimumsalternativet til man finner en akseptabel
løsning.
Nærings- og handelsdepartementet og Bergvesenet anbefaler
maksimumsløsningen, da minimumsløsningen synes å gi en for dårlig
utnyttelse av forekomsten. Det legges betydelig vekt på at en
vesentlig del av gjenværende masse er av særlig høy kvalitet og at
det ikke finnes mange slike forekomster av finkornig kvartsdioritt.
Den gode styrkekvaliteten gjør at den er velegnet i asfaltdekke på
tungt trafikkerte veier. Dersom man må hente kvalitetsmasse fra
Rogaland vil det innebære en betydelig merkostnad for vegbygging/
-vedlikehold i Midt-Norge.
Miljøverndepartementets vurdering
Departementet skal ta stilling til om kommunen har tatt
tilstrekkelig hensyn til viktige regionale eller nasjonale
kulturminneinteresser i foreliggende reguleringsplan.
Det tilligger planmyndighetene på alle nivåer å forvalte og
ivareta et representativt utvalg av kulturminner og kulturmiljøer
som gir anledning til historisk forståelse og opplevelse av vår
fortid og felles kulturarv. Dette er nedfelt i St.meld. nr. 24
(2000-2001) om Regjeringens miljøvernpolitikk og rikets
miljøtilstand. Bygdeborgen på Litj-Borgklinten er rangert som et av
de 6 viktigste fornminnene i Sør-Trøndelag. Departementet er enig
med Riksantikvaren i at den historiske opplevelsesverdien knyttet
til bygdeborgen forsterkes gjennom bevaring av det nære
landskapsbildet, og at innsyn i bruddområdet vil være skjemmende
for kulturmiljøet.
Reguleringsplanen slik den nå foreligger kutter av
Borgklinten i en slik grad at det gir direkte innsyn i bruddområdet
sett fra Litj-Borgklinten. I tillegg vil Borgklintens nordvestlige
side kuttes så kraftig ned at også landskapsverdiene knyttet til
vestlige boligområder forringes. Et inngrep av dette omfang vil
skjemme et viktig kulturmiljø på en slik måte at det ikke kan
godtas. Samtidig er det heller ikke nødvendig med et så massivt
inngrep for å sikre langsiktig drift for pukkverket. På denne
bakgrunn mener Miljøverndepartementet at reguleringsplanens
uttaksløsning er uforenelig med nasjonale kulturminnehensyn og
planen stadfestes ikke.
Når det gjelder de øvrige alternativene for
uttak har bedriften og kommunen uttalt at maksimumsalternativet gir
tilfredsstillende grunnlag for videre drift. Også Nærings- og
handelsdepartementet anbefaler maksimumsalternativet og vektlegger
bl.a. at forekomsten har en spesiell styrkekvalitet som gjør den
velegnet som asfaltdekke på tungt trafikkerte veger. Det er i saken
opplyst at det pr i dag ikke finnes andre kjente forekomster av
denne type berggrunn i Midt-Norge. På lang sikt synes derfor
alternativene for uttak på Ottersbo enten å være transport av
tilsvarende type masse fra Rogaland, uttak av mulige nye
forekomster eller bruk av mindre slitesterk masse i Midt-Norge.
Selv om de historiske landskapsprofilene sett fra
Litj-Borgklinten i dag er uendret, har bergverksdriften
allerede medført et betydelig landskapsinngrep på Borgklintens
sørside. Nye bruddområder i uberørt terreng vil ofte kunne utløse
flere miljøulemper enn fortsatt drift av eksisterende
massetak. Det er om lag 25 årsverk som er tilknyttet pukkverket og
asfaltproduksjonen. I tillegg kommer en ikke ubetydelig
sysselsetting som følge av utskiping og annen transport av massen.
Departementet har forståelse for kommunens ønske om å sikre disse
arbeidsplassene.
Maksimumsalternativet vil gi minst 50 nye driftsår med dagens
uttaksvolum. Miljøverndepartementet mener at de samfunnsmessige
fordelene ved en lang driftsperiode samlet sett veier tyngre enn de
ulempene som knytter seg til at deler av det historiske
landskapsbilde blir endret. Inngrepet i Borgklinten vil redusere
det historiske landskapsbildet, men vil etter departementets
oppfatning ikke være avgjørende for opplevelsen av bygdeborgens
kulturmiljø. Departementet vil derfor kunne akseptere at
reguleringsplanen revideres i tråd med maksimumsalternativet.
Forutsetningen må dog være at siktlinjeberegningene gjennomgår en
ny kvalitetssjekk og at nord- og nordvestsiden ikke kuttes lenger
ned enn kote 90, eventuelt en høyere kote dersom nye målinger
tilsier at det er nødvendig for å hindre innsyn i bruddet fra
Litj-Borgklinten. For å unngå uheldige visuelle virkninger må det
vedtas egnede reguleringsbestemmelser som sikrer en best mulig
landskapstilpasset avslutning på toppen av Borgklinten, eventuelt
med en fjellkant som sikringsgjerde, og at revegetering mot nord-
og nordvest gjennomføres så snart det er mulig innenfor de
driftstekniske rammene.
Vedtak
I medhold av § 27-2 i plan- og bygningsloven av 14. juni 1985
stadfester departementet ikke reguleringsplanen for Ottersbo
pukkverk slik den er vedtatt av Ørland kommunestyre i møte
22.05.1997.
Departementet vil kunne akseptere at reguleringsplanen
revideres i tråd med maksimumsalternativet, med de begrensninger
som fremgår overfor.
Med hilsen
Børge Brende
Kopi:
Ørland kommune, 7130 BREKSTAD
Sør-Trøndelag fylkeskommune
Kolo-Veidekke a/s, Ottersbo pukkverk, 7140 OPPHAUG
Bergvesenet
Riksantikvaren
Direktoratet for naturforvaltning
Nærings- og handelsdepartementet