Spørsmål fra Stortinget

Innsamling og gjenvinning av plastemballasje

Spørsmål nr. 22 fra StortingsrepresentantSylvia Brustad20.11.02

"Miljøverndepartementet er nå i ferd med å inngå ny avtale med emballasjekjeden om innsamling og gjenvinning av plastemballasje. For å redusere mengden avfall som eksporteres for gjenvinning, ønsker flere i bransjen at avtalen skal inneholde et mål om at minst 50 pst. av plastavfallet skal materialgjenvinnes i Norge. Etter det jeg kjenner til, ønsker ikke Miljøverndepartementet dette. Dersom det medfører riktighet, kan statsråden forklare hvorfor departementet ikke ønsker et slikt ambisiøst mål?"

Svar:

President,

Det er riktig at vi tar sikte på å inngå en revidert avtale med emballasjekjeden for plast om innsamling og gjenvinning av avfall fra plastemballasje. Dagens avtale, som ble inngått i 1995, krever at minimum 30 % av plastemballasjeavfallet skal materialgjenvinnes. Regjeringen Stoltenberg fremholdt i St. meld. nr 24 (2000-2001) Regjeringens miljøvernpolitikk og rikets miljøtilstand, at de ville redusere dette målet. Den regjeringen som representanten Brustad selv var medlem av la altså opp til et redusert ambisjonsnivå som ikke bare ville gitt en dårligere ressursutnyttelse av avfallet, men også utvilsomt ha svekket rammebetingelsene for norske plastgjenvinningsbedrifter. Det ønsker ikke Samarbeidsregjeringen og derfor legges det opp til at dagens ambisiøse mål for gjenvinning av emballasjeavfall skal videreføres.

Aldri før har så mye plastavfall blitt innsamlet og gjenvunnet som nå. Totalt gjenvinnes 70% av plastavfallet, 20 % materialgjenvinnes, resten energiutnyttes. Regjeringen vil gjennom den reviderte avtalen med plastbransjen sørge for at denne positive utviklingen videreføres.

Representanten Brustad ber om en forklaring på hvorfor plastavtalen ikke inneholder et mål eller krav om at 50 % av plastavfallet som materialgjenvinnes, skal gjenvinnes i Norge.

Ca. 60 % av materialgjenvinningen av plast skjer i dag ved norske gjenvinningsbedrifter, uten at dette er nedfelt som et krav i avtalen mellom bransjen og Miljøverndepartementet. Emballasjeavtalene mellom bransjene og myndighetene legger vekt på å finne samfunnsøkonomisk riktige løsninger. Et krav om at en bestemt mengde av avfallet skal gjenvinnes i Norge, ville kunne gi ekstra kostnader for bransjer og forbrukere – uten at det kan begrunnes med miljømessige hensyn. I Miljøverndepartementets dialog med plastbransjen om en revidert avtale, oppfatter vi at de aller fleste innen bransjen derfor heller ikke vil at slike krav eller begrensninger skal bli en del av avtaleteksten.

Utsortert plastavfall for materialgjenvinning er klassifisert som "grønt avfall" – noe som det ifølge EØS-avtalen skal være tillatt å handle med over landegrensene. Det er svært tvilsomt om et mål om minimum 50% gjenvinning i Norge vil bli akseptert i forhold til EØS-regelverket. Det må nevnes at også norske gjenvinningsbedrifter nyter godt av dette regelverket, ved at de er sikret tilgang til avfallsmarkedet i andre land.

Gjenvinning i Norge er ønskelig av flere grunner, ikke minst av hensyn til arbeidsplasser og utvikling av norsk miljøteknologi. Videre kan det være lettere å opprettholde befolkningens engasjement for kildesortering når det innsamlede materialet blir behandlet i Norge. Emballasjebransjen har altså selv fordeler av å ha konkurransedyktige plastgjenvinningsbedrifter i Norge.

Rammebetingelsene for gjenvinning av avfall skal imidlertid først og fremst bidra til effektive løsninger. Dette er både miljøet, forbrukerene og bransjen tjent med. Regjeringen legger derfor ikke opp til å gjennom avtalen kreve at en bestemt andel av plastavfallet skal gjenvinnes i Norge.