Lyngheisenteret med innmarksområdet på gardsbruket som drives kulturhistorisk. Bonden kjører ut møkk med hest og vogn. I forgrunnen frittgående høner som koser seg i solen.
Foto: Peter Emil Kaland

Bøndene på Lygra har omlag 150 vinterfødde sau av den gamle norske utegangerrasen, populært kalt villsau. Moderne forskning har vist at villsauene har en del genetiske egenskaper som gjør den til en meget verdifull i vår tid. Den er svært godt tilpasset både klimaforholdene og lyngheibeitet på kysten, og klarer seg fint ute gjennom vinteren med minimalt ettersyn.
Foto: Svein Håland

Lyngheilandskapet på Lygra. Til venstre ser man et torvhus og til høyre en liten flokk villsau på beite. Dette åpne landskapet holder nå på å forsvinne fra Vestlandskysten, og lyngheilandskapet regnes i dag som en av våre mest truete vegetasjonstyper. Lyngheilandskapet er menneskeskapt og i sørvest-Norge er det nesten 5000 år gammelt. Helt fram til 1960-tallet ble lyngheiene drevet aktivt gjennom helårsbeite og lyngsviing.
Foto: Egil Korsnes

Professor i botanikk ved Universitetet i Bergen, Per Emil Kaaland, vil motta prisen på vegne av Lyngheisenteret. Fylkesordfører i Hordaland, Gisle Handeland, vil også være tilstede under utdelingen i Paris.

Lyngheisenteret ble åpnet offiselt den 26.mai 2000 av HM Dronning Sonja. Senteret kan vise en helt spesiell form for ressursutnytting.

For mer enn 4000 år siden begynte steinalderbøndene å rydde kystskogen på Vestlandet ved hjelp av brenning og beitende husdyr. Resultatet ble et trebart landskap, dominert av røsslyng. For hundre år siden strakte dette landskapet seg fra Portugal i sør til Lofoten i nord. Det dekket også store deler av Irland, Storbritannia og Vesterhavsøyene. Fremdeles finner vi røsslynglandskap langs kysten av Norge.

På Lygra i Lindås kommune i Hordaland er det med utgangspunkt i dette kulturlandskapet gjennomført et stort tverrfaglig prosjekt. Prosjektet forener ulike fagmiljø med tradisjonell kunnskap på et felt hvor mennesket og naturen er gjensidig avhengige av hverandre.

Idéen er å drive helhetlig vern av lyngheilandskapet på gården Utluro på Lygra, kombinert med informasjon om det vestnorske og europeiske lyngheilandskapet. Ulike typer næringsvirksomhet med utgangspunkt i lokalmiljøet og i regionen er tilknyttet prosjektet. Målet er økt miljøforståelse, bedre skjøtsel og utnytting av lyngheilandskapet og andre kulturlandskap i Norge.

Det var Miljøverndepartementet som foreslo Lyngheisenteret som kandidat til UNESCO-prisen. Lyngheisenteret deler årets pris med en kandidat fra Algerie. Begge får 10 000 US dollar.

Prisen deles ut til personer eller organisasjoner som har gjort en innsats for å beskytte verdens kulturlandskap. Den har fått navn etter den greske skuespilleren og kulturministeren Melina Mercouri.

Kontaktpersoner

Professor Per Emil Kaland, UIB tlf 55 58 33 26/54
Direktør for Lyngheisenteret Mons Kvamme, tlf. 56 35 64 10