Junkerdal nasjonalpark

Regjeringen vil over jul vedta opprettelse av Junkerdal nasjonalpark. Formålet er å bevare et stort og tilnærmet urørt naturområde som sikrer biologisk mangfold med arter og bestander, geologiske forekomster og kulturminner.

Junkerdal Nasjonalpark omfatter et areal på 682 km ²> i Saltdal (589 km ²>) >og Fauske (93 km ²>)>kommuner. Statsgrunn utgjør 661 km ²> eller 97 % av arealet.

Vedtaket er en oppfølging av St.meld nr. 62 (1991-92) ”Ny landsplan for nasjonalparker og andre større verneområder i Norge” og Stortingets behandling av denne. Plantelivet i de østlige delene av området ble fredet allerede i 1928 og senere noe utvidet i 1935.

Planprosess

Fjellsolblom har sin sørgrense i Skaitiaksla i den nye nasjonalparken.(Foto: Gunnar Rofstad)

Arbeidet har vært lagt opp som et partnerskapsarbeid og en samkjøring av den kommunale arealplanleggingen etter plan- og bygningsloven og nasjonalparketablering etter naturvernloven. Ordfører i Saltdal kommune har ledet styringsgruppen som har hatt ansvaret for å utarbeide planforslaget. Foruten Saltdal kommune, har Nordland fylkeskommune, Reindriftsforvaltningen, Fylkesmannen, Statsskog og de private grunneierne vært representert i styringsgruppen. Forslaget, som ligger til grunn for regjeringens vedtak, var omforent av gruppen. LA 21 tankegangen er lagt i bunnen for arbeidet og det har vært lagt stor vekt på bred medvirkning. Grunneiere, brukere, næringsaktører, organisasjoner og offentlige etater har vært aktivt med i arbeidet. Arbeidet med å etablere nasjonalparken startet formelt opp i 2001. Med et vedtak i starten av 2004, er prosessen gjennomført på under tre år. Det er den raskeste nasjonalparkprosessen som er gjennomført i nyere tid.

Formål - verneverdier

Bergjunker (bisentrisk) er en sjelden plante som har forholdsvis stor utbredelse nord i Junkerdal nasjonalpark.(Foto: Gunnar Rofstad)

Formålet med Junkerdal nasjonalpark er å bevare et stort og tilnærmet urørt naturområde som sikrer biologisk mangfold med arter og bestander, geologiske forekomster og kulturminner. Av særlig betydning er det unike plantelivet og områdets betydning som nøkkelområde for å forstå innvandringen og utbredelsen av planter og dyr etter siste istid.

På grunn av en rik og variert geologi og topografi har området en særegen botanikk. Blant ”spesialitetene” kan nevnes bergjunker, grønnlandsstarr, fjellvalmuer og halvkulerublom. Flere planter har sin sørgrense i området, så som svartbakkestjerne og fjellsolblom. Tilsvarende sørgrense har man også for en del dagsommerfugler, for eksempel polarblåvinge.

Det spesielle plantelivet i området har også gitt opphav til mange av teoriene omkring avsmeltingshistorien etter siste istid.

Formålet med opprettelsen av nasjonalparken er også å sikre mulighetene for videre bruk av området til friluftsliv og samisk kulturutøvelse.

Et variert fjellandskap

Solvågtind i Saltdal kommune. Nasjonalparksenteret kommer ved foten av dette fjellet.(Foto: Gunnar Rofstad)

Området omfatter fjellområdet mellom Sulitjelma i nord og Junkerdal i sør, og er sammen med områdene på svensk side, en del av Nordens største villmarksområde.

De vestlige delene av området er tilbaketrukket fjellandskap, hvor flere mindre dalfører drenerer mot Saltdal eller mot fjorden. De sørlige delene har et betydelig innlandspreg, med langstrakte u-daler mellom høyreiste fjellmassiv, med Solvågtind som en markert og høyreist majestet. I nord finner man derimot småkupert viddelandskap med mange små og store vann. Det store Balvatnet gjør at de sentrale delene av området er vide og åpne.

Bruken av området

Hele området er mye brukt til turaktivitet sommer og vinter. Fiskemulighetene i området er unike i regionen og området brukes mye i jakta. Det finnes et etablert stinett og hytter åpne for allmenn bruk. Det finnes mange private hytter omkring og noen i den nye nasjonalparken. Disse er utgangspunkt for mye av friluftsbruken. Området brukes som helårsbeite av Balvatnet reinbeitedistrikt, men brukes også i en grenseoverskridende reindrift fra svensk side. Samisk aktivitet i nasjonalparken vil kunne forsette som i dag og Norske reindriftssamers landsforbund mener at et vernet vil være med på å sikre reindriftens ressursgrunnlag. Det er noe bufebeite i nasjonalparken. Beiteaktiviteten kan fortsette som før i nasjonalparken.

Kulturminner

Kulturminnene i området er i overveiende grad spor etter samisk bosetting og bruk. En del av kulturminnene som er knyttet til jakt og fangst forut for tamreindrift, kan strekke seg langt tilbake i tid. Mange av kulturminnene må imidlertid antas å stamme fra reindriftssamenes bruk fra omkring 1500-1600 tallet og framover.

Andre kulturminner er knyttet til spor etter ”utmarksbasert jordbruk”, blant annet utmarksslåtter og spor etter prøveskjerping og boring etter mineralforekomster.

Statsministerens pressemelding

Se også Fylkesmannen i Nordlands prosjektsider for Lomsdal - Visten

Kart over Junkerdal

PDF-versjon av kart