- Det bør være mulig å finne gjerdeløsninger som gir allmennheten lettere adkomst til området og som samtidig sikrer at de to viltartene som befinner seg innenfor verneområdet ikke rømmer, sier Hareide.

Larvik Venstres kommunestyregruppe og Vestfold Venstre har henvendt seg til miljøvernministeren etter at Larvik kommunestyre besluttet ikke å gå i dialog med eieren om tiltak som vil gjøre det lettere for allmennheten å benytte seg av arealene i Fritzøehus landskapsvernområde, også kalt Fritzøeparken. Kommunestyrets beslutning er imidlertid ikke et enkeltvedtak som er gjenstand for klage eller omgjøring etter forvaltningslovens regler.

- Kommunens vedtak ligger innenfor det handlingsrommet kommunen har i denne typen saker. Jeg har derfor ingen formelle innvendinger til kommunens avgjørelse. Jeg velger likevel å gi de involverte parter et signal om å gå i en dialog, sammen med fylkesmannen, for å finne en bedre løsning for allmennheten, sier Hareide.

Fritzøehus landskapsvernområde ble opprettet i 1980. Formålet med vernet var å bevare landets største kjente sammenhengende bestand av bøkeskog.

Området har siden 1920-tallet vært gjerdet inn for å hindre at de to viltartene dåhjort og mufflon, som ble innført på henholdsvis 1920-tallet og 1960-tallet, ikke skal spre seg til andre områder. Gjerdet er ikke til hinder for verneformålet.

- Det er viktig at de involverte parter finner en gjerdeløsning som hindrer rømming av de to innførte viltartene. Rømmer disse artene vil de kunne skade eller forstyrre økosystemet utenfor verneområdet, sier Hareide.

Skjøtsel av verneområdet

I pressen har det vært fokusert på at Mille Marie Treschow, som eier av Fritzøehus landskapsvernområde, har mottatt midler til skjøtsel.

- Min gjennomgang av saken viser at skjøtselstiltakene i verneområdet har vært nødvendig for å opprettholde formålet med vernet og sikre viktige naturverdier, sier Hareide.

Flere av verneområdene i Vestfold har behov for skjøtsel- og informasjonstiltak. Men ikke alle skjøtselstiltak utløser behov for statlige tilskudd. Dette er fordi skjøtselstiltak kan gi inntekter for driftsenheten eller fordi tiltaket bærer seg selv økonomisk.

For å opprettholde natur- og kulturlandskapskvalitetene i Fritzøehus landskapsvernområde, er det fra fylkesmannens side ansett som viktig at den tradisjonelle skjøtselen videreføres. Skulle det bli innført moderne skogsdrift i verneområdet, ville verneverdiene blitt ødelagt. Skogen er tungvint å drive og inntektene fra tømmervirket står derfor ikke i forhold til driftsutgiftene.

- Midlene til skjøtsel er derfor delvis kompensasjon for de merutgifter grunneier blir påført som følge av vernet. Samme med områdets kvaliteter har dette vært avgjørende for at tilskudd gis, sier Hareide.

- Det man samlet får igjen er et velskjøttet landskap med internasjonale verneverdier, med velholdt vei- og stisystem og kulturlandskap, med et stort biologisk mangfold. Her er slitasje, forstyrrelse og forsøpling er fraværende, avslutter Hareide.

Kontaktperson: Avdelingsdirektør Harald S. Ruberg, tlf: 22 24 58 90