Pressemelding

Dato: 07.12.04

Biomangfoldlovutvalget:

Forslag om ny naturmangfoldlov

Biomangfoldlovutvalget har lagt frem sin utredning med forslag til ny naturmangfoldlov. Utvalget ble opprettet ved kgl.res. 20. april 2001. Utvalget fikk som mandat å utrede et nytt lovgrunnlag for samordnet forvaltning av biologisk mangfold. Utvalgets leder har vært ekspedisjonssjef dr. jur. Inge Lorange Backer.

Naturmangfoldloven – helt ny lov

Utvalget foreslår en helt ny lov om bevaring av natur, landskap og biologisk mangfold. Loven dekker både bærekraftig bruk og vern av naturen. Den skal erstatte naturvernloven, men favner atskillig videre enn den ved at den også inneholder generelle mål og prinsipper for bærekraftig bruk, regler om bærekraftig bruk og vern av arter, regler om introduksjon av fremmede arter, nye regler om naturtyper som er særlig viktig for det biologiske mangfold (såkalte utvalgte naturtyper), regler om tilgang til genetisk materiale og regler om sanksjoner, bl.a. om erstatning ved miljøskade. Loven skal bidra til å nå det norske nasjonale målet om å stanse tap av biologisk mangfold innen 2010, og til å bevare mangfoldet på lang sikt.

Lovens formål og virkeområde

Lovutkastet har en generell, overordnet formålsparagraf, med tanke på at loven skal omfatte både vern og bærekraftig bruk av naturen. Målet er at naturen med dens biologiske, landskapsmessige og geologiske mangfold og økologiske prosesser tas vare på for fremtiden.

Fordi loven skal gjelde bruk av all natur, foreslås også at virkeområdet for loven skal omfatte både land- og sjøterritoriet og Norges økonomiske sone. Det betyr at utvalgets forslag om generelle prinsipper for artsforvaltning og naturtypeforvaltning også gjelder for marine arter og naturtyper.

Prinsipper for bærekraftig bruk

Begrepet bærekraftig utvikling ble lansert av Brundtlandkommisjonen. Begrepet innebærer at bruk av naturen for å imøtekomme dagens behov ikke skal ødelegge mulighetene for at kommende generasjoner skal få dekket sine behov.

Å sikre bærekraftig bruk kan ikke gjøres ved ett enkelt grep. Utvalget har derfor valgt å konkretisere begrepet gjennom flere bestemmelser.

Utvalget foreslår

• bevaringsmål for naturtyper og arter. All forvaltning av naturen – både av private og av offentlige aktører – skal i størst mulig grad innrettes slik at disse mål kan nås.
• å lovfeste viktige miljørettslige prinsipper som føre-var-prinsippet, prinsippet om samlet belastning, prinsippet om at miljøpåvirkeren skal betale og prinsippet om miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder.

Prinsippene skal legges til grunn ved utøving av myndighet etter både naturmangfoldloven og andre lover, ved tildeling av offentlige tilskudd og når det offentlige opptrer som grunneier.

Utvalget foreslår også

• en generell aktsomhetsplikt for enhver. Det betyr at alle har et ansvar for å opptre varsomt – innen rimelighetens grenser – for å unngå at arter eller naturtyper blir truet.
• at det skal kunne fastsettes bindende miljøkvalitetsmål, for eksempel knyttet til forekomsten av bestemte arter i et område.

Artsforvaltning

En rekke norske arter regnes i dag som truet. For å unngå at flere arter blir truet med utryddelse foreslår utvalget:

• at alle arter i prinsippet skal bevares (bevaringsprinsippet)
• regler som skal gjelde for allerede truete arter, og som derfor trenger ekstra beskyttelse.

Forslaget innebærer bl.a. at viltlevende dyr og planter ikke skal drepes, fanges, plukkes eller skades uten fornuftig formål, og at all høsting av arter skal bygge på dokumentasjon og være bærekraftig.

Forslaget hindrer ikke bekjempelse av skadedyr. Det hindrer heller ikke lovlig virksomhet – f.eks. landbruksvirksomhet – eller lovlig ferdsel, så lenge den skjer tilstrekkelig hensynsfullt.

Utvalget understreker også at det er helt vesentlig å bevare arters leveområder. I forslaget legges det bl.a. opp til at de artene som er mest truet skal "prioriteres", det vil si at selve arten fredes, og at det gis regler om ivaretakelse av viktige økologiske funksjonsområder for arten. Dette er f.eks. beiteområder, trekkområder eller yngleområder for slike arter.

Domestiserte arter

Det ville genetiske mangfold har i årtusener gitt grunnlaget for å sikre mat og andre landbruksressurser. Gjennom kultivering og avl er det oppstått et nytt genetisk mangfold som også er en vesentlig forutsetning for ressursgrunnlaget for fremtiden.

Utvalgets foreslår derfor også

• et mål om bevaring av det genetiske mangfoldet innen domestiserte arter.

Fremmede arter

Spredning av fremmede organismer regnes i dag som en av de alvorligste trusler mot det biologiske mangfoldet.

Utvalget foreslår derfor:

• at myndighetene skal kunne iverksette tiltak for å bekjempe fremmede arter som utgjør en trussel mot naturlig flora og fauna. For å kunne forebygge en slik trussel, foreslås krav om tillatelse for innførsel og utsetting av fremmede organismer, men med visse unntak for arter som fanges opp av annet lovverk.
• at enhver som setter ut fremmede organismer, eller som har virksomhet som kan medføre spredning eller utslipp, har et selvstendig ansvar for å prøve å unngå skadevirkninger på naturen.

Områdevern

Områdevern etter naturvernloven har etter utvalgets mening vært et godt virkemiddel for å ivareta natur med spesielle eller representative verdier. Det er imidlertid etter utvalgets mening behov for å oppdatere en del av reglene, og å supplere dem med andre virkemidler.

Utvalgets forslag om områdevern:

• å videreføre vesentlige deler av dagens naturvernlov
• at det sies klart at verneområder kan opprettes både på land og i havet
• konkrete mål for områdevern, bl.a. bygging av økologiske nettverk
• å videreføre vernekategoriene nasjonalpark, landskapsvernområde, naturreservat og biotopvern, med en del justeringer, både for å sikre bedre ivaretakelse av verneverdiene og av hensyn til grunneiere og rettighetshavere.

Utvalget foreslår også nye regler om kompensasjon til grunneiere som har grunn som blir vernet.

Utvalgets forslag om kompensasjon innebærer:

• en kombinasjon av en erstatnings- og en tilskuddsordning for alle vernekategoriene
• erstatningen skal dekke tap som følge av begrensninger i igangværende bruk
• tilskudd skal kunne gis for å kompensere for begrenset mulighet til ny næringsutvikling innenfor et verneområde, eller til næringsutvikling som er tilpasset verneverdiene, f.eks. visse former for turisme
• prosesskostnader begrenses, slik at størst mulig andel av erstatningsbudsjettet kommer grunneierne til gode.

Utvalget foreslår dessuten en del tiltak som kan hindre at verneverdier går tapt mens en verneprosess foregår.

Utvalgte naturtyper

Et av de nye grep utvalget foreslår, er et eget regime for det utvalget har kalt "utvalgte naturtyper". Ordningen er et viktig supplement til områdevern. Den skal etter forslaget først og fremst gjelde for truete eller sårbare naturtyper. Eksempler kan være visse typer strandenger, kalksjøer, kystlynghei og visse typer løvskog.

Beskyttelsen er generell for alle lokaliteter av en naturtype, men mindre streng enn områdevern.

Ordningen innebærer etter forslaget at:

• naturtypene velges ut ved kongelig resolusjon
• beskyttelsen skjer gjennom plan- og bygningsloven og andre lover, f.eks. vannressursloven, saltvannsfiskeloven eller oppdrettsloven
• skog- eller jordbruk som berører utvalgte naturtyper skal meldes eller ivaretas gjennom skogbruks-/miljøplan.

Bedre samordning mellom naturvern og kulturminnevern

Vern etter naturvernloven og vern etter kulturminneloven er ikke alltid godt samordnet i dag. Utvalget foreslår:

• at hensynet til kulturminner kan tas med ved områdevern etter naturmangfoldloven
• at biologisk mangfold kan inngå i vern etter kulturminneloven.

Fredningen av Utstein kloster er en sak der forvaltningen av det biologiske mangfoldet har vært tema i ettertid. For å sikre en smidig forvaltning er det hensiktsmessig at vernebestemmeler og forvaltningsplan utarbeides parallelt. Foto: Riksantikvaren

Tilgang til genetisk materiale

Tilgang til genetisk materiale og en rettferdig fordeling av fordelene ved utnytting er et viktig tema i biomangfoldkonvensjonen. Norge har ingen regler om slik tilgang i dag.

Utvalget tar utgangspunkt i et mål om å bevare genetisk materiale som en felles ressurs som utnyttes til beste for miljø og mennesker.

Utvalget foreslår at:

• enhver skal kunne lete etter og utnytte genetisk materiale
• tilgangen kan – som i dag – være begrenset pga. eiendomsrett eller immaterialrett
• uttak av genetisk materiale til bioprospektering skal meldes til myndighetene etter uttak

Utvalget foreslår også regler om uttak av genetisk materiale fra genbanker i Norge.

Har nordmenn hentet genetisk materiale i et annet land, skal de ved innførsel til eller bruk i Norge kunne dokumentere at materialet er innhentet i samsvar med reglene i det aktuelle landet.

Kontroll og sanksjoner

Gjeldende naturforvaltningslover, bl.a. naturvernloven, har få bestemmelser som sikrer håndheving av reglene i loven. Utvalget foreslår derfor en del nye regler om kontroll og sanksjoner, blant annet adgang til å bruke tvangsmulkt og pålegge gjenoppretting ved regelbrudd.

Et viktig nytt forslag er forslaget om miljøerstatning. Forslaget innbærer at:

• myndighetene kan gi pålegg om miljøerstatning hvis noen ved å overtre loven har skadet miljøet
• erstatningen skal gå inn i et fond
• midlene skal bare kunne brukes til tiltak for bevaring og bærekraftig bruk.

Kontaktpersoner:
Leder, ekspedisjonssjef Inge Lorange Backer, tlf. 22 24 53 60
Utvalgssekretær Torbjørn Lange, tlf. 22 24 58 28

Kontaktperson i Miljøverndepartementet:
Torbjørn Lange, tlf: 22 24 58 28