Utredninger av Barentshavet på høring

Viktige utredninger av fiskerier, skipstrafikk, klimaendringer og forurensning i Barentshavet på høring

Norsk polarinstitutt sender nå på høring en utredning av konsekvenser av påvirkning på norsk del av Barentshavet fra langtransportert forurensning og klimaendringer (ytre påvirkning). Utredningen er utarbeidet i fellesskap mellom Norsk polarinstutt, Statens forurensningstilsyn, Direktoratet for naturforvaltning og Statens strålevern. Dette er en del av arbeidet med den  helhetlige forvaltningsplanen for Barentshavet. (22.06.04)

- Det er en milepæl i regjeringens arbeid med den helhetlige forvaltningsplanen for Barentshavet at utredningene av konsekvenser av fiskerier, skipstrafikk og ytre påvirkninger nå sendes på høring, sier miljøvernminister Knut Arild Hareide. Det er viktig at mange nå føler seg kallet til aktivt å bidra med innspill til dette sentrale grunnlaget for forvaltningsplanen.

Utredningene som sendes på høring i dag er en del av grunnlaget for den helhetlige forvaltningsplanen for Barentshavet. Utredning av konsekvenser av ytre påvirkning – som klimaendringer og langtransportert forurensning – sendes på høring fra Norsk polarinstitutt. Samtidig sender fiskeri- og kystforvaltningen på høring utredninger om konsekvenser av fiskerier og skipstrafikk (se pressemelding fra Fiskeridepartementet).

- Forvaltningsplanen skal bidra til konsensus om en bærekraftig forvaltning av et av verdens rikeste og mest produktive havområder. Næringsutøvelsen i dette området kan på denne måten få mer avklarte og stabile rammebetingelser, sier Hareide.

I utredningen av konsekvenser av ytre påvirkning, som er utarbeidet av en gruppe ledet av Norsk polarinstitutt, kommer det frem at langtransporterte miljøgifter vil gi fortsatt belastning av miljøet i nordområdene i perioden fram til 2020. Nivåer av noen miljøgifter synes å gå ned i arktiske organismer, mens andre miljøgifter øker. Det registreres også nye, svært farlige kjemikalier (for eksempel bromerte flammehemmere). Den totale belastningen av "nye" og "gamle" miljøgifter vil i 2020 antagelig være omtrent på samme nivå som i dag. Dette betyr fortsatte problemer med forplantningsevne og redusert motstandskraft mot sykdommer hos arktiske dyr som isbjørn og polarmåke.

Introduserte arter kan føre til langsiktige økologiske effekter i Barentshavet. Det er usikkerhet omkring hvilke arter som kan etablere seg og omfanget av de økologiske effektene.

Effekter av klimaendringer ventes ikke å føre til vesentlige endringer i Barentshavet i perioden fram til 2020, men kan gi store konsekvenser for naturmiljøet på lengre sikt.

Kontaktpersoner:
Rådgiver Geir Klaveness, Miljøverndepartementet, tlf: 22 24 59 42
Rådgiver Andreas Mæland, Miljøverndepartementet, tlf: 22 24 58 41

Norsk Polarinstitutt: Dag Vongraven, tlf: 77 75 06 38