Pressemelding

Dato: 25.02.05

Regjeringen foreslår krafttak for landets kulturminner

Miljøvernminister Knut Arild Hareide la i dag frem Stortingsmeldingen Leve med Kulturminner. I meldingen legger regjeringen opp til en tiltakspakke som skal hindre det store tapet av viktige kulturminner og kulturmiljøer. Målsettingen er å fordoble de statlige tilskuddene med 175 millioner kroner årlig ut over dagens nivå. Det gir mer enn en fordobling av dagens budsjett. Det mest optimale vil være en opptrapping av budsjettet over fire år. Et eget verdiskapingsprogram skal etableres, og kulturminnefondets økonomi skal styrkes.

Sogndalstrand Foto: Kjell Andresen © Riksantikvaren

- Flere av våre kulturhistoriske verdier er i ferd med å gå tapt for alltid. Regjeringen legger derfor nå opp til et historisk løft for å sikre kulturarven. Kulturminner- og kulturmiljøer blir i for liten grad tatt i bruk som kilder for kunnskap og opplevelser og som ressurs i samfunnsutviklingen. De utgjør en unik mulighet for verdiskaping og utvikling av lokalsamfunn, sier miljøvernminister Knut Arild Hareide.

Kritisk for flere kulturminner

Regjeringen fastslår i Stortingsmeldingen Leve med Kulturminner at tilstanden er kritisk for flere av kulturminnene. En undersøkelse om tilstanden som Riksantikvaren har utført, viser at det er et voksende etterslep i arbeidet med helt nødvendig istandsetting og vedlikehold av fredete kulturminner.

- Hvis ikke vi kommer i gang med å sette dem i stand nå, vil behovene akselerere og føre til enda høyere kostnader i fremtiden, sier Hareide.

Av de 175 millioner kroner skal 154 millioner kroner gå til sikring, istandsetting og vedlikehold av fredede kulturminner. Tilskuddene skal benyttes til fredete hus og anlegg, stavkirker, ruiner, bergkunst, teknisk og industrielle kulturminner, fartøy og verdensarvsteder, samt skjøtsel av arkeologiske kulturminner og brannsikring av trehusbebyggelse. Av de 175 millionene skal inntil 21 millioner kroner brukes ved at staten tar et vesentlig større ansvar for utgiftene i forbindelse med arkeologiske utgravinger i forbindelse med gjennomføring av mindre, private tiltak.

Bedre rammevilkår

Private eiere av fredede kulturminner skal få bedre rammevilkår, gjennom økte tilskudd, bedre dialog med myndighetene og kortere saksbehandlingstid i fredningssaker.

- Private som eier fredede kulturminner og frivillige aktører utgjør en uvurderlig innsats for å sikre kulturminnene. De frivillige organisasjonene har hatt stor betydning i utviklingen av kulturminnefeltet. Jeg ønsker et sterkere samarbeid med organisasjoner og andre frivillige i oppfølgingen fremover av den nye politikken, sier Hareide.

Økt verdiskapning

Regjeringen vil fremme en politikk som sikrer at det potensialet som ligger i kulturminnene, blir tatt i bruk på en bedre måte enn i dag. Det skal etableres et eget verdiskapingsprogram for kulturminner og kulturmiljøer. I første omgang vil 10 steder i landet få økonomisk og faglig støtte til å gjennomføre pilotprosjekter.

- Alle lokalsamfunn har kulturminner og kulturmiljøer som er verdifulle og som kan gi grunnlag for opplevelse, kunnskap og verdiskaping. Landets kulturarv gir en unik mulighet til å utvikle levende lokalsamfunn, sier Hareide.

- Det er behov for å fornye fredningspolitikken, blant annet gjennom å sikre vern av bygninger og miljøer som ligger tettere opp til vår egen tid. Kulturminner fra 1850 og frem til i dag, kystens kulturminner og kulturminner knyttet til folkelige bevegelser og frivillige organisasjoner bør få større oppmerksomhet, sier Hareide.

Statens eiendommer

Regjeringen vil styrke forvaltningen av statens kulturhistoriske eiendommer, blant annet gjennom å utarbeide landsverneplaner for alle sektorene og frede et utvalg av de viktigste.

- Det er viktig at staten går foran som et godt eksempel i forvaltningen av sine egne eiendommer, sier Hareide.

Regjeringen legger opp til å styrke kunnskapsgrunnlaget og formidlingen av kulturarven gjennom økt forskning og tilrettelegging i skolen blant annet gjennom Den kulturelle skolesekken. Minoritetsgruppenes kulturarv i det flerkulturelle Norge skal sikres. Utdanningstilbudene innenfor tradisjonelle håndverksfag skal bli bedre. Det skal etableres et nasjonalt kunnskapsnettverk for kulturhistoriske eiendommer.

Kulturelt mangfold

Kulturminnemeldingen legger vekt på hvordan Norge gjennom sitt utviklingssamarbeid kan bidra til å fremme kulturelt mangfold, blant annet ved å støtte lokale krefters arbeid med å bevare kulturarven og ta kunnskapen og verdiene i bruk.

Regjeringen vil også styrke det internasjonale arbeidet på kulturminnefeltet gjennom Unesco.

– Internasjonalt vil Norge prioritere å støtte arbeidet med å få frem verdensarvnominasjoner fra fattige land og områder som i dag er underrepresentert på Unescos verdensarvliste, sier Hareide.

- Kulturarven fungerer også som en miljøets opplysningsbank. Den bidrar blant annet med kunnskap om hvordan man forvaltet ressursene før i tiden. Denne kunnskapen er et viktig grunnlag for de beslutningene vi tar idag. Hvis vi ikke tar vare på den, mister vi som samfunn evnen til å ta de riktige beslutningene for fremtiden, sier Hareide.

Kontaktpersoner:
Avdelingsdirektør Liv Hege Skagestad, tel 22 24 59 55
Avdelingsdirektør Einar Holtane, tel 22 24 58 62

Til hovedsiden for kulturminnemeldinga