Budsjettdebatt om bevilgninger på statsbudsjettet for 2002 vedr. Olje- og energidepartementet og Miljøverndepartementet

(Holdes mot fremførelse)

Samarbeidsregjeringen vil satse på en offensiv, helhetlig og langsiktig politikk for en bærekraftig utvikling. Tiden er moden for en revitalisering av miljøpolitikken.

Budsjettforslaget er et første skritt for å gjennomføre Sem-erklæringen. Miljøtiltakene er økt med om lag 100 millioner kroner sammenlignet med Ap-regjeringens forslag. Vi satser mer på energiforskning, energiøkonomisering, fornybare energikilder og kollektivtrafikk. Dessuten foreslo vi å doble miljøfondets andel av petroleumsfondet til 2 milliarder kroner.

Samtidig foreslo regjeringen å styrke innsatsen til kalking av vann og vassdrag, kulturminnevern, radioaktiv overvåking, tiltak mot PCB og tilskudd til frivillige miljøvernorganisasjoner. Jeg er glad for at flertallet i Energi- og miljøkomiteen har beholdt hovedtrekkene i Samarbeidsregjeringens budsjettforslag.

Komiteflertallet uttrykker bekymring for følgene av å redusere bevilgningen til Statens Kartverk. Jeg vil komme tilbake med en gjennomgang av Kartverkets situasjon i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2002. Jeg vil også melde tilbake om Kartverkets fremtidige strategi og organisering.

Samarbeidsregjeringen ønsker at Norge igjen skal bli en foregangsnasjon på miljøområdet. I klimapolitikken vil vi arbeide internasjonalt for at Kyoto-protokollen skal tre i kraft, og forsterke innsatsen nasjonalt for at Norge skal oppfylle sine forpliktelser. Som varslet vil jeg legge frem en proposisjon om norsk ratifikasjon av Kyoto-protokollen tidlig i 2002, med sikte på behandling til våren. Vi vil også legge fram en tilleggsmelding til klimameldingen, hvor et sentralt punkt vil være tidlig innføring av et nasjonalt kvotesystem for klimagasser.

Et annet satsningsområde for Samarbeidsregjeringen er et rent og rikt havmiljø. Norge henter årlig ut mangfoldige milliarder kroner av hav- og kystbaserte næringer, og fisk og fiskeprodukter er vår nest største eksportvaregruppe etter olje og gass. Økte bevilgninger til konsekvensutredninger av petroleumsvirksomhet i de nordlige havområdene er et ledd i denne prioriteringen. Samarbeidsregjeringen har varslet at den vil legge frem en egen stortingsmelding om en helhetlig forvaltning av havmiljøet, som vil gjøre Norge til pioner på dette området.

En annen viktig miljøoppgave er å rydde opp i "gamle synder". Store mengder PCB og andre miljøgifter ligger deponert på bunnen av norske fjorder og havneområder. Regjeringen vil i 2002 presentere en ny langsiktig strategi for arbeidet med PCB, men foreslår allerede i statsbudsjettet å øke bevilgningen til gjennomføring av konkrete oppryddings- og forebyggende tiltak.

For å sikre kulturminner og kulturmiljøer for kommende generasjoner har Samarbeidsregjeringen foreslått økte bevilgninger til kulturminnevernet. Midlene vil bli brukt til å styrke arbeidet med fredete og bevaringsverdige kulturminner, og særlig nødvendig sikring av stavkirkene. Myndigheter og private krefter har gjerne felles interesser, og kan samarbeide i kulturminnevernet. Ved å fremme forslag om å opprette et kulturminnefond ønsker vi å utløse private midler i et krafttak for å bevare mangfoldet av kulturminner og kulturmiljøer i Norge.

President, i dag drøfter vi miljøpolitikken i form av bevilgninger. Det må ikke forlede oss til å se miljøvern først og fremst som en utgiftspost. Miljøvern er investering i fremtiden, i vår egen og våre barns velferd og livsgrunnlag. Miljøvern er ikke tilbakeskuende, men like fremtidsrettet som investering i utdanning, forskning og – for den saks skyld – i det petroleumsfondet vi bygger opp for å sikre fremtidig handlefrihet og velferd.

Våre barns rett til rent vann, ren luft og tilgang til natur er like selvsagt som vår egen. Våre forpliktelser overfor etterslekten krever at vi tar vare på luften, vannet og jordsmonnet, og på tilgangen til naturopplevelser og kulturminner.

Miljøvern er investering i våre barns velferd, også i en videre forstand. Når vi – av uvitenhet eller uforstand – bryter naturens tålegrenser, kan det gi dramatiske virkninger. Dette er særlig viktig å huske i Norge, hvor norsk næringsliv for en stor del lever av en langsiktig forvaltning av naturressurser; som olje og gass, vannkraft, skog og fisk. Skogbruket kan ikke i lengden leve av å forvalte kubikkmeter og tømmerkvalitet, men må også være en bevisst forvalter av det biologiske mangfoldet for å overleve og vokse i et mer miljøbevisst verdensmarked. Norsk turisme lever for en stor del av vel bevarte kulturminner og forholdsvis uberørt natur. Fiske og havbruk – våre sannsynlige hovednæringer når petroleumsepoken ebber ut – vil være avhengige av sunne hav- og fjordområder, og av å kunne presentere en miljøprofil i verdenstoppen.

Miljøinnsatsen for hav- og kystområdene, opprettelsen av et kulturminnefond og arbeidet for å bevare det biologiske mangfoldet i skog – det er i virkeligheten solid, norsk næringspolitikk. På disse og andre vesentlige områder er det et sammenfall, ikke en konflikt, mellom miljøhensyn og langsiktige næringsinteresser. En stor utfordring i miljøpolitikken er å få dette sammenfallet til å bli synlig, og ikke bli overskygget av konflikter som i blant er fiktive og ofte kortsiktige.

Jeg innledet med å si at vi må revitalisere miljøpolitikken. Klima - havmiljø - biologisk mangfold - kulturminner - og miljøet i byene: Det er de miljøområdene som regjeringen vil legge aller størst vekt på i det vi ønsker å gjøre til et "miljøets tiår", og som også har vært viktige for prioriteringene i det fremlagte forslaget til statsbudsjett for 2002.