Statsråd Børge Brende:

Overrekkelse av kulturminneutvalgets utredning

Kjære utvalgsleder, kjære utvalg og kjære tilhørere!

Det er en stor glede for meg å stå her i dag og ta imot denne utredninga. Siden jeg ble utnevnt til miljøvernminister i oktober, har jeg sett fram til denne dagen med forventning. Høyre stod i sin tid bak stortingets vedtak om å be daværende Regjering om å få utredet virkemidler og strategier i kulturminnepolitikken. Jeg har derfor ingen problemer med å vedkjenne farskapet til utvalget. Kulturminnene er en viktig del av vårt fysiske miljø og jeg har ambisjoner om å styrke innsatsen på dette feltet - både nasjonalt og internasjonalt. FN har vedtatt at 2002 skal være internasjonalt kulturminneår. Dette gir en god anledning til å sette søkelyset på kulturminnenes betydning i internasjonalt samarbeid. Kulturminnene er en positiv og berikende ressurs i utviklingen av samfunnet. Jeg ser imidlertid behovet for å ta en del nye grep dersom vi skal klare å utnytte dette potensiale må en bedre måte enn i dag. Dette handler bl.a. om få til nye samarbeidsformer med eiere, næringsliv, museer og frivillig sektor. Kulturminneutvalgets utredning kommer derfor på et meget strategisk viktig tidspunkt - jeg tror det arbeidet utvalget har gjort vil gi et godt grunnlag for å utvikle en mer offensiv og helhetlig kulturminnepolitikk.

Utvalget har arbeidet i to og et halvt år for å få fram dette produktet som jeg nå holder i handa. Utvalget har vært bredt sammensatt og mandatet det har jobbet etter var omfattende: Å finne fram til mål, strategier og virkemidler for at politikken på feltet i større grad skal kunne forene de private aktørene på kulturminnefeltet og den offentlige forvaltninga. Jeg er svært spent på hvordan dere har klart å løse dette.

Det er selvsagt vanskelig for meg å si noe konkret om denne utredninga allerede nå. Da må jeg nok først få tid til å lese den grundig, men jeg har allerede merket meg tittelen: Fortid former framtid. En fascinerende tittel, som gir mange assosiasjoner. Målene og visjonene som blir trukket opp, virker spennende. Her er det nok mange utfordringer å gripe fatt i.

Noe har jeg imidlertid allerede klart å bite merke i. Det er for det første betydninga av å ta vare på mangfoldet. Vi må ta vare på forskjellige kulturminner og kulturmiljø, fra alle tidsepoker og fra alle deler av landet. Også urfolkenes og nasjonale minoriteters kulturminner er viktige for å forstå mangfoldet. Også de nye innvandrergruppene setter spor etter seg, spor som vi må sørge for å ta vare på. For å få til dette, må vi styrke arbeidet med kulturminner og kulturmiljø etter plan- og bygningsloven. Jeg har merket meg at utvalget legger opp til at kulturminnepolitikken skal engasjere og motivere, få folk til å søke etter kunnskap, få dem til å sette i gang med aktiviteter lokalt. I dette ser jeg et viktig signal om at alle har noe å bidra med. Vi må sørge for et større likeverd mellom de forskjellige aktørene på dette feltet.

Det andre jeg har merket meg er betydninga av medforvaltning. Dette er et relativt nytt begrep, som blir brukt om ordninger forvaltninga bruker for å skape større demokrati, få innbyggerne til å delta mer aktivt, til å inkludere og ansvarliggjøre brukerne våre. Innenfor kulturminnefeltet ser jeg spennende utfordringer i det å bringe eierne sterkere inn forvaltningen. Dette krever nye virkemidler og samarbeidsformer mellom offentlige myndigheter og eiere. Jeg ser fram til å finne ut mer om hva utvalget legger i det i denne sammenhengen.

Og for det tredje har jeg lagt merke til at utvalget mener det er behov for å øke midlene til kulturminnefeltet – både til de kulturminnene og kulturmiljøene som er fredet gjennom statlige ordninger, og til dem som primært ikke er fredet. Her har vi en del av det mangfoldet jeg nevnte i stad. Jeg har også merket meg at kulturminneutvalget går inn for å opprette et kulturminnefond. Det synes jeg er positivt. Jeg vil også jobbe for at vi skal få på plass et slikt fond. Videre merker jeg meg at utvalget skiller mellom statlige bevilgninger som primært skal gå til kulturminner og kulturmiljø som er fredet, og midlene fra fondet som i hovedsak skal brukes til lokale og regionale tiltak, og da til kulturminner og kulturmiljø som ikke er fredet etter kulturminneloven. Dette tror jeg vil øke det lokale engasjementet.

Kulturminnene kan være brobyggere i det internasjonale samarbeidet. Utvalget kommer med en rekke forslag til hvordan vi kan styrke det kulturminnerelaterte utviklingssamarbeidet, det nordiske samarbeidet og kontakten mot EU på forsknings- og kulturfeltet. Jeg synes dette virker fornuftig, men vil se nærmere på det utvalget foreslår, før jeg kan si noe mer konkret.

Videre noterer jeg meg at utvalget mener at samarbeidet mellom mitt departement, Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet og Kulturdepartementet må bli bedre og mer systematisk. Her har vi nok en del å hente. Jeg ser at vi kan bli flinkere til å samarbeide med disse to departementene. Særlig bør vi nok i større grad trekke museumssektoren mer aktivt inn i arbeidet på kulturminnefeltet, men også på områdene forskning, undervisning og forvaltning av kirkebygningene, har vi en del å hente.

Jeg merker meg også at utvalget foreslår at vi bør utarbeide en helt ny kulturminnelov, fordi dagens lovgivning ikke vil fungere godt nok i framtida. Lova må bli enklere, både å forstå og praktisere. Den må bli bedre tilpasset behovene på området, både dem vi står overfor i dag og dem vi vil møte i framtida. Dette er et spennende forslag. Jeg ser fram til å kikke nærmere på det, men har allerede nå merket meg de prinsippene som utvalget mener at ei ny lov må bygge på, nemlig at eierne og andre private aktører må få bedre muligheter til å delta i de ulike prosessene enn de har i dag. De må også få større og mer reell innflytelse på de beslutningene som blir tatt. Her skal jeg nok finne mye jeg kan være enig i.

Til alle dere som nå spør dere hva Miljøverndepartementet vil gjøre videre med det som ligger i denne utredninga, vil jeg svare at vi først må sette oss grundig inn i alt det den inneholder. Når den trykte versjonen foreligger i første halvdel av februar, vil vi sende den ut på bred høring. I forbindelse med denne høringa tar jeg også sikte på å avholde en del høringsmøter rundt om i landet. Her vil både private og offentlige aktører bli invitert til å delta. Dessuten har utvalgsleder Tora Aasland sagt seg villig til å være med på disse møtene. Og det er jeg veldig glad for.

Videre oppfølging etter dette er det for tidlig å gå inn på, men dette er et felt hvor jeg ser et behov for å oppdatere og fornye det politiske grunnlaget for forvaltningens arbeid. Det er kun lagt frem en stortingsmelding om kulturminner tidligere og det er 14 år siden. Jeg er derfor ikke fremmed for tanken om å følge opp utvalgets arbeid i form av en stortingsmelding, men dette er det for tidlig å si noe sikkert om nå.

Til slutt vil jeg få takke for det arbeidet dere i utvalget har gjort. Nå regner jeg med at dere ser fram til ei god og avslappende jule- og nyttårshelg. Selv gleder jeg meg til å sette meg bedre inn i det som står i denne utredninga og ser fram til å ta fatt arbeidet med å videreutvikle politikken på området.

Tusen takk og god jul!