21.11.01

Varmere, våtere og villere – hvordan forberede oss på fremtidens klima?

Av Miljøvernminister Børge Brende

Tale under seminar om tilpasninger til og beredskap mot klimaendringer, Folkets hus, 20. november 2001

Beredskap mot klimaendringer er dessverre et tema som blir mer og mer aktuelt. Vi vet at vi kommer til å få betydelige klimaendringer i de kommende tiårene, og flere land har allerede opplevd mer ekstremt vær i form av kraftige stormer og flommer de siste årene. I hvor stor grad dette skyldes menneskeskapte utslipp av klimagasser er fortsatt usikkert, men ifølge den tredje hovedrapporten fra FNs klimapanel (IPCC), som ble lag fram tidligere i år, skyldes sannsynligvis den vesentligste delen av den globale oppvarmingen vi har sett de siste 50 årene menneskelig aktivitet. For at denne utviklingen skal kunne snus, må vi derfor så raskt som mulig begynne å redusere de globale utslippene av klimagasser.

Et viktig skritt i riktig retning ble tatt i Marrakesh for knappe to uker siden. Den syvende partskonferansen under Klimakonvensjonen klarte heldigvis å ferdigstille den politiske avtalen som ble inngått under klimaforhandlingene i Bonn i juli i år. Med avtalen fra Marrakesh har vi nå fått de politiske avklaringene som er nødvendige for å ratifisere Kyotoprotokollen. Jeg håper og tror at tilstrekkelig mange Parter benytter det politiske momentum som nå er skapt til å ratifisere slik at protokollen kan tre i kraft neste år. Regjeringen vil for egen del umiddelbart gå i gang med å skrive en ratifikasjonsproposisjon, med sikte på å få ratifikasjonsspørsmålet behandlet i Stortinget vårsesjonen 2002. Norge ønsker med en tidlig ratifikasjon bidra til at avtalen kan tre i kraft før konferansen om bærekraftig utvikling i Johannesburg i september.

At det internasjonale rammeverket nå er på plass gjør det nødvendig å intensivere arbeidet med å redusere de nasjonale klimagassutslippene. Regjeringen arbeider nå med en tilleggsmelding til den Klimameldingen som ble lagt fram av Stoltenberg-regjeringen i juni. I tilleggsmeldingen vil vi foreslå en mer offensiv klimapolitikk, og vi legger vekt på at en vesentlig del av de utslippsreduksjonene som må til for å innfri Norges Kyotoforpliktelse skal skje gjennom nasjonale tiltak. Blant annet vil Regjeringen framskynde etableringen av et nasjonalt kvotesystem for klimagasser, og ikke vente til 2008 slik den forrige regjeringen foreslo.

Uansett hvilke utslippsreduksjoner vi og andre land klarer å oppnå i tiden framover, må vi imidlertid forberede oss på at klimaendringer vil komme. Ifølge IPCC vil klimautviklingen de neste 10-20 årene faktisk være nærmest upåvirket av hva vi i dag gjør av utslippsreduserende tiltak. Den økte konsentrasjonen av klimagasser i atmosfæren og tregheter i klimasystemet gjør at vi står overfor uunngåelige effekter av global oppvarming. De tiltakene vi setter inn for å redusere dagens utslipp vil først ha konsekvenser om flere tiår og vil kun begrense de langsiktige klimaendringene. Det vil derfor være en utfordring for alle land å forberede seg på de klimaendringene vi kan forvente på kort og mellomlang sikt.

Hvilke klimaendringer kan vi så forvente oss? På globalt nivå vil klimaendringene med stor sannsynlighet gi

• En fortsatt økning i den globale middeltemperaturen. Økningen vil trolig bli sterkest over land og over høye breddegrader.
• Mer intens nedbør i våte områder, mer tørke i allerede tørre områder.
• Trolig en moderat økning i intensitet i stormer og orkaner.
• Økt havnivå – i løpet av de neste 100 årene med mellom 14 og 88 cm.

Disse globale trekkene sier imidlertid lite om hvordan klimaendringene vil fortone seg på lokalt nivå. De er dermed ikke så relevante når det gjelder å si noe om virkningene for de enkelte land, for ulike næringer og for levevilkårene i ulike lokalsamfunn.

I Norge har vi derfor i de senere år etablert et eget forskningsprosjekt for å beregne klimautviklingen i vår region, RegClim, i regi av Forskningsrådet. Under dette prosjektet er blant annet gjennomsnittlige temperatur- og nedbørsendringer estimert for perioden fram til 2030-2050, og det framgår at trenden vi har sett til nå med mildere vær med mer nedbør vil forsette. Det forventes at den største nedbørsøkningen vil skje på Vestlandet om høsten, og det forventes at økningen blir på over 20% sammenlignet med perioden 1980-2000. Nord-Norge vil også oppleve en kraftig økning i nedbør om høsten, mens temperaturen trolig vil øke - særlig om vinteren. For Østlandsområdet ser det ut til at det først og fremst er om vinteren at det vil bli økt nedbør. Sammenlignet med dagens klima vil trolig en større del av vinternedbøren komme som regn fordi temperaturen forventes å stige med over 1ºC i vinterhalvåret.

Gjennom RegClim og andre forskningsprogrammer har vi altså fått en første indikasjon på hvilke klimaendringer vi kan forvente oss i tiårene som kommer.

Jeg vil også vise til at Arktisk Råd har satt igang et regionalt klimaprogram for det arktiske området – kalt ACIA (Arctic Climate Impact Assessment). Fra norsk side har vi sett det som viktig å delta aktivt i dette arbeidet ikke minst pga. av det norske ansvaret knyttet til våre områder i Arktis. Vi har vært opptatt av å øke kunnskapsnivået om klimaeffekter i den Nordatlantiske delen av Arktis. ACIA vil også være et viktig grunnlag for FNs Klimapanel når de skal lage sin neste hovedrapport. Vi ser det som viktig å trekke inn sektorinteressene i Norge i dette arbeidet, og det vil i den forbindelse bli arrangert en del fagseminarer som tar for seg de mest berørte sektorene.

Det er i det hele tatt et stort behov for fortsatt å øke kunnskapsgrunnlaget vårt om klimaendringer og effektene av disse. Både naturvitenskapelig forskning på de klimatiske prosessene og samfunnsvitenskapelig forskning på hvilke sosio-økonomiske konsekvenser vi kan vente oss må derfor prioriteres i årene som kommer. I forhold til det siste – hvilke sosio-økonomiske konsekvenser klimaendringene vil få for ulike næringer og sektorer – har vi foreløpig flere spørsmål enn svar. Kan vi på Østlandet forvente at høsten 2000, med mye nedbør og flom, blir en slags normaltilstand – og hvilke konsekvenser vil det i så fall ha for vannkraftverkene og annen infrastruktur? Hva må gjøres med bygninger og infrastruktur i Nord-Norge hvis vintrene blir like snørike som flere av de vi har opplevd i de siste årene har vært? Er det grunn til å frykte at "nyttårsorkanene" på nordvestlandet blir hyppigere og sterkere, og hvilke tiltak bør i så fall settes i verk for å minimere skadene av slikt ekstremvær? Hvordan vil vilkårene for fiske og fiskeoppdrett bli påvirket av flere stormer, varmere vann og havnivåstigning? Hva med jord- og skogbruket – vil en temperaturøkning gi økt produktivitet og avkastning, eller vil et mer ustabilt klima og nye typer skadedyr føre til problemer for næringene?

For å kunne svare på slike spørsmål må vi ha bedre kunnskap om hvilke lokale klimaendringer vi kan forvente i form av endringer i temperatur, nedbør og vindsystemer. Deretter trenger vi kunnskap om hvordan levende økosystemer på land, i vann og til havs vil bli påvirket av klimaendringene og eventuelle endringer i ekstremhendelser. Og endelig blir det viktig analysere hvordan økosystemer og lokalsamfunn kan tilpasse seg klimaendringer. Med andre ord trenger vi å vite hvor sårbare økosystemer og lokalsamfunn kan være for endringer i de klimatiske rammebetingelsene. Først med alt dette på plass vil vi ha et godt grunnlag for å vurdere hvilke beredskapsstrategier og tilpasningstiltak som vil være nødvendige.

Det vi foreløpig kan si med stor grad av sikkerhet er at klimaendringer vil komme, og at mange lokalsamfunn og sektorer vil bli berørt. Likevel er det grunn å tro at Norge og de fleste andre industrialiserte land vil ha gode forutsetninger for å møte klimaendringene fordi vi har økonomiske og materielle ressurser til å sette i verk nødvendige beredskapstiltak. Fattige land vil imidlertid ikke ha tilsvarende muligheter til å beskytte seg. For mange vil levevilkårene trolig bli dramatisk forverret av klimaendringene. I siste instans er derfor klimapolitikk i høyeste grad også et spørsmål internasjonal solidaritet og utviklingspolitikk. Følgelig er også klimaberedskap og tilpasningsstrategier elementer som må komme sterkere inn i Norges bistandsprosjekter i årene som kommer.

På vegne av Miljøverndepartentet vil jeg til slutt takke for den gode oppslutningen om dagens arrangement. Det er gledelig å registrere at representanter fra bortimot alle næringer og sektorer som kan bli berørt av klimaendringer er tilstede. Dette seminaret markerer starten på en mer intensiv satsning fra myndighetenes side på klimaberedskap i tiden framover. Regjeringen vil følge opp det arbeidet som gjøres innenfor forskning og av ulike organisasjoner på en tett og helhetlig måte. Vårt mål for de neste årene er både at vår kunnskap om klimaendringer og effekter skal forbedres, og at det skal utarbeides gode beredskapsstrategier - innenfor de ulike sektorene og ikke minst på et mer overordnet nivå. I denne prosessen blir det viktig å sikre godt samarbeid og god informasjonsutveksling på tvers av sektorene, slik at vi klarer å få til et felles løft i arbeidet med å forberede oss best mulig på de klimaendringene som helt sikkert vil komme de neste tiårene.

Takk for oppmerksomheten, og lykke til med seminaret.

(med forbehold om endringer under fremføringen, red)