Redegjørelse i Stortingets EØS-utvalg

ved Miljøvernminister Børge Brende, Stortinget 03.12. 02

Aktuelle miljøspørsmål i EU

• Utvidelsen

Vi står i dag overfor en historiske utvikling i Europa gjennom utvidelsen østover, som også vil få stor betydning på miljøområdet. Hvis alt går etter planen, får EU i mai 2004 10 nye medlemsland. Landene har jobbet hardt for å tilfredstille EUs miljøkrav, noe som også vil påvirke Norge positivt, f.eks. gjennom reduserte tilførsler av langtransporterte forurensninger.

• Oppfølgningen av toppmøtet i Johannesburg

Både Norge og EU legger stor vekt på oppfølgingen av Johannesburg. Jeg har en god dialog med EUs miljøkommissær, Margot Wallstrøm om dette.

EU var på en rekke områder Norges fremste allierte i Johannesburg. Sammen bidro vi til gode resultater, ikke minst mht. vann og sanitære forhold, kjemikalier, hav og marine ressurser, samt biologisk mangfold. Selv om vi ikke fikk fullt gjennomslag for våre ambisjoner innen fornybar energi, er den felles erklæringen, som bl.a. EU og Norge sluttet seg til, om å øke andelen fornybar energi utover vedtakene på toppmøtet, et viktig grunnlag for videre arbeid.

Viktige saker under behandling i EU

• EUs kvotedirektiv og klimaforhandlingene

Det danske formannskapet arbeider for at Rådet skal komme frem til en felles holdning på Rådsmøte førstkommende mandag ( 9.-10. desember). Jeg vil diskutere denne saken med mine nordiske kolleger på frokostmøtet samme dag.

Norge ser positivt på EUs arbeid med kvotedirektivet som oppfølging av Kyoto-protokollen. Vi har medvirket aktivt i EUs beslutningsprosess gjennom skriftlig innspill både til miljøkommissæren, formannskapet og Parlamentets miljøkomité. Jeg har også hatt et eget møte med saksordfører i Parlamentet. Dette har bidratt til å gjøre direktivet mer i tråd med norske synspunkter.

Det er viktig at EU leder an i arbeidet med å redusere utslippene av klimagasser. Ikke minst er dette viktig for å få også andre land i gang. Et obligatorisk kvotehandelssystem i Europa vil gjøre de europeiske landene i stand til gjennomføre utslippsreduksjoner på en kostnadseffektiv måte. Det er fortsatt mange spørsmål som ikke er avklart:

- Systemets omfang: Mye tyder på at landene vil bli gitt frihet til ensidig å inkludere flere klimagasser og utslippskilder enn det som følger av direktivet (såkalt opt-in) enten fra 2008 eller allerede fra 2005. Spørsmålet om landene også skal ha adgang til å unnta visse virksomheter fra kvotesystemet (såkalt opt-out) er mer uavklart.

- Tildelingsmåte: Det store flertallet av medlemsstater ønsker gratis tildeling av kvoter i den første perioden (2005-2007). Spørsmålet om hvilken tildelingsmetode som skal velges for perioden 2008-2012 vil mest sannsynlig bli stående åpent.

- Koblingen til Felles gjennomføring (JI) og Den grønne utviklingsmekanismen (CDM): Kommisjonen vil senere legge frem et forslag om koblingen til JI og CDM. Parlamentet og flere av medlemsstatene ønsker imidlertid at kvotedirektivet skal legge restriksjoner på bruken av kreditter fra JI og/eller CDM i den første perioden (2005-2008)

- Tysklands forslag om bransjevis tilslutning til kvotesystemet: Tyskland har presentert et forslag som muliggjør bransjevis tilslutning til kvotesystemet. Forslaget er omstridt og svært komplisert.

Vi ser det som viktig at direktivet åpner for opt-in og at landene gis frihet til å selge kvoter fra 2008. Etter Norges mening er det viktig å vise tillit til Kyoto-protokollen og dens fleksible mekanismer.

På Klimakonvensjonens partskonferanse i New Delhi for en måned siden, samarbeidet jeg tett med EU. Vi var på linje med de fleste andre industriland, ikke minst Japan. Unntaket var først og fremst USA. Både EU og Norge la stor vekt på å få satt forpliktelsene etter 2012 på dagsorden. Klimaforhandlingene går inn i en ny fase etter at regelverket under Kyoto-protokollen nå er ferdig utformet. De fleste i-landene ønsker et mer ambisiøst og langsiktig internasjonalt klimaregime. Både Norge og EU mener at et slik regime også må omfatte utviklingsland med store og voksende utslipp.

• Nytt direktiv om genmodifiserte organismer

Nytt regelverk om utsetting av genmodifiserte organismer, trådte i kraft i EU 17. oktober 2002 (direktiv 2001/18/EF). Gjennom dette nye regelverket har EU nærmet seg norsk rett i betydelig grad. Dette gjelder spesielt introduksjonen av føre-var prinsippet, en åpning for å vurdere etiske hensyn, strengere risikovurderinger, tidsbegrensede godkjenninger og krav om en overvåkningsplan. Stortinget har bedt om et forbud mot GMO-produkter med gener som koder for antibiotikaresistens. EU har i dette regelverket vedtatt at disse genene skal fases ut innen 2004 når det gjelder omsetning av GMO. Direktivet har vært på høring høsten 2001, og høringsinstansene ga i stor grad støtte til direktivet. For tiden vurderes det hvordan direktivet skal innlemmes i EØS-avtalen og hvilke tilpasninger som er nødvendige for å opprettholde norsk godkjenningspraksis gjennom genteknologiloven.

Direktivet inneholder også krav om merking og sporbarhet av GMO. Utfyllende regler om merking og sporbarhet i form av en forordning diskuteres nå i EUs miljøvernministerråd. EUs landbruksministerråd har nettopp kommet til enighet om grenser for sporforurensning av GMO og merking av genmodifisert mat og fôr. Disse reglene vil sørge for en helhetlig merkepolitikk og sørge for at forbrukerne vil bli informert om GMO innhold i produkter. Sporbarhetssystemet vil gi økte muligheter til å trekke tilbake GMO-produkter om de viser seg å ha uforutsette helse- eller miljøeffekter, og lette muligheten for å kontrollere at merkereglene overholdes. Nasjonalt koordineres dette arbeidet av Helseministeren. EØS/EFTA-kommentarer til forslaget ble overlevert Kommisjonen 7. november i år.

. Vi anser i all hovedsak forordningen som positiv, men følger utviklingen i EU og vil komme tilbake til denne saken når situasjonen er mer avklart.

• Nytt regelverk på kjemikalieområdet

Norge har lagt stor vekt på samarbeid med EU på kjemikalieområdet. Dette er også en sak som får topp prioritet i norsk oppfølging av Johannesburg.

Kommisjonens Hvitbok om ny strategi på kjemikaliområdet følges nå opp i EU. Miljøvernministrene har bedt Kommisjonen om å skjerpe miljøprofilen og legge frem forslag til lovgivning. Denne vil komme i begynnelsen av neste år.

Kommisjonen har nedsatt arbeidsgrupper som utarbeider lovforslagene. Norge er med i to av gruppene som arbeider med henholdsvis kriterier for farlige stoffer og klassifisering og merking av disse. Deltakelse i disse arbeidsgruppene, i tillegg til vårt nordiske samarbeid, gir Norge en god mulighet til å følge og påvirke dette arbeidet.

Miljøansvar

Kommisjonen vedtok i januar i år et forslag til direktiv om miljøansvar. Forslaget bygger på prinsippet om at forurenser betaler og tar sikte på å etablere et regelverk innenfor EU-området som skal forebygge og reparere miljøskade. Der hvor det ikke finnes noen privat part som kan gjøres økonomisk ansvarlig, får Staten plikt til å rydde opp. Forslaget omfatter skade på vann, jordsmonnet og biomangfoldet.

Forslaget diskuteres nå både i Rådet og Europaparlamentet og parlamentet vil komme med sin første innstilling i mars neste år.

Direktivet er et minimumsdirektiv, noe som innebærer at Norge kan beholde strengere regler. Bla. ønsker vi at ansvarskretsen utvides og at terskelen for å kunne kreve opprydding senkes. Videre mener vi at erstatningsansvar for personskade og tingskade bør omfattes. Forslaget er sendt på høring her hjemme og jeg vil nøye følge utviklingen i EU i denne saken.

• Ny strategi i EU for å beskytte og bevare det marine miljøet

EU-kommisjonen la den 2. oktober i år frem en melding om beskyttelse og bevaring av det marine miljø. Forslaget til strategien er en av de 7 bebudede tematiske strategier under EUs 6. miljøhandlingsprogram.

På samme måte som i vår havmiljømelding legges det vekt på å få til en helhetlig havmiljøforvaltning basert på en økosystemtilnærming. På dette området har Norge derfor vært i forkant med å legge frem en helhetlig strategi for havmiljøet og vi har bidratt med innspill til EUs strategi. Kommisjonens forslag er sendt på høring i Norge og fristen utløp 1. desember.

Strategi tar for seg havets miljøtilstand og hovedtruslene fremover både regionalt og globalt. Det legges opp til en ambisiøs strategi med konkrete mål og tidsfrister. Mange av målene sammenfaller med OSPAR-konvensjonens mål, men det er flere nye målsettinger. Dette gjelder bla på utslipp av olje fra petroleumsvirksomheten og skipsfarten, hvor det foreslås at disse utslippene skal elimineres innen 2020. I tillegg omhandles maritim sikkerhet og fiskerier, som ikke er en del av OSPAR. Når det gjelder fiskerier er de foreslåtte målsettingene knyttet til å oppnå en reversering av nedgangen i fiskebestandene, og å sikre en bærekraftig fiskeriforvaltning som ikke skader økosystemene.

Ulykken utenfor spanskekysten i midten av november vil ganske sikkert få innvirkning på den videre utforming av strategien. For eksempel vil EUs transportkommissær, Loyola de Palacio, i morgen (4.12) legge frem forslag om utfasing av eldre oljetankere.

I morgen vil Miljøverndepartementet og Fiskeridepartementet delta på en konferanse i København om strategien i regi av presidentskapet og Kommisjonen (4.-6. desember).

Viktige saker som nylig er vedtatt i EU

• EUs 6. miljøhandlingsprogram

Programmet er nå endelig vedtatt og dette dokumentet vil legge føringer på EUs miljøpolitikk de neste 10 årene.

Hovedsatsingsområdene er klima, helse og miljø, biologisk mangfold og avfallshåndtering. For å imøtekomme kritikken bla. fra Europaparlamentet om for lite konkrete målsettinger og tidsfrister i programmet, holder Kommisjonen nå på med å utarbeide tematiske strategier på en rekke områder, blant annet på luft, jordbeskyttelse, pesticider og det marine miljø (jfr. punktet foran).

Norge har sendt skriftlig innspill under utarbeidelsen av programmet og er positive til de konkretiseringene Kommisjonen nå arbeider med.

Det 6. miljøhandlingsprogrammet har vært viktig bidrag i utarbeidelsen av EUs strategi for bærekraftig utvikling og Lisboa-strategien. I Lisboa-strategien legges det stor vekt på bruk av indikatorer for å kunne se økonomisk vekst og miljø i sammenheng.

• Rammedirektivet for vann

Rammedirektivet for vann ble vedtatt i 2000. Dette er et av de mest omfattende direktivene på miljøområdet. Direktivet fastsetter miljømål for alt ferskvann og kystnære områder ut til 1 nautisk mil utenfor grunnlinjen, med krav til vannforekomstenes økologiske, kjemiske og fysiske tilstand. Målene skal nås innen 2015. Direktivet medfører også krav om at utslippene av de alvorligste miljøgiftene stanses innen 2020.

Regjeringen vil om kort tid sende direktivet på høring.

Rammedirektivet for vann stiller både krav til miljøtilstanden i vann og krav til hvordan vannforvaltningen skal organiseres. Det legger opp til et system for bedre samordning av ulike virkemidler, og dermed en mer målrettet og kostnadseffektiv vannforvaltning. Direktivet stiller også betydelige krav til overvåking og rapportering.

• Miljøinformasjon

Borgernes rett til å få informasjon er en demokratisk rett og en nødvendig forutsetning for at folk skal kunne engasjere seg i miljøsaker. Retten til miljøinformasjon har lange og sterke tradisjoner i Norge gjennom bl.a. vern i Grunnloven og vår generelle offentlighetslov. Styrking av denne retten er hovedhensikten med det nye lovforslaget som nå ligger til behandling i Stortinget. Den inneholder bl.a. regler som er nødvendig for å oppfylle EUs og våre forpliktelser etter den såkalte Århus-konvensjonen om tilgang til miljøinformasjon, allmennhetens deltagelse i beslutningsprosesser og adgang til klage og domstolsprøving på miljøområdet.

Det har nylig blitt enighet i EU om å erstatte direktivet om miljøinformasjon fra 1990. Jeg er meget tilfreds med at EU, etter forliksforhandlinger mellom Rådet og Parlamentet, har blitt enige om et direktiv som gir allmennheten utvidede rettigheter på dette området. Direktivet innebærer at miljøinformasjon defineres videre enn i gjeldende regler, vilkårene for å unnta miljøinformasjon gjøres snevrere og statene skal sørge for at offentlige myndigheter aktivt sprer miljøinformasjon.

Lovarbeidet her hjemme har vært knyttet tett opp mot utviklingen i EU. Vårt lovforslag går noe lenger. Borgerne får rett til å få miljøinformasjon fra private virksomheter og ikke kun fra offentlige organer. Vi har også foreslått kortere svarfrister for det offentlige ved forespørsler om informasjon.

***********************

• MDs politiske kontakter med EU

Jeg har nær kontakt med miljøkommissær Margot Wallstrøm. Jeg møtte henne i Brussel i februar i år, og vi hadde samtaler i Oslo 25.november. Hun kommer for øvrig også til Norge på offisielt besøk i april. Et hovedtema for våre samtaler er klimapolitikken og kvotedirektivet og oppfølging av Johannesburg.

EØS-utvalget ble i juni 2001 orientert om Miljøverndepartementets intensjoner om å jobbe mer aktivt overfor Europaparlamentet. Erfaringene vi har gjort oss med denne kontakten har vært svært gode. Jeg har allerede nevnt vårt arbeid i forbindelse med kvotedirektivet.

Kontakt med Europaparlamentet er også en oppfølging av Regjeringens europapolitiske plattform. Jeg tar sikte på å bruke denne kanalen for å fremme norske synspunkter i saker av stor betydning for Norge.

Kontakten med Europaparlamentet er et nyttig supplement til "frokostmøtene" med mine nordiske kolleger før hvert miljørådsmøte. EUs dagsorden er for øvrig et fast punkt på dagsorden på de nordiske miljøministermøtene som holdes fire ganger i året. Vi holder også møter med formannskapet i EU, og i våres ble for første gang en norsk miljøvernminister invitert til å delta på EUs uformelle miljøvernministermøte.

• Åpenhet og innsyn

Jeg legger stor vekt på å nå ut med informasjon om EUs miljøpolitikk, og jeg åpnet i november 2001 Miljøverndepartementets hjemmeside for EU/EØS-saker.

Erfaringene hittil viser at det er stort behov for denne type informasjon. Utfordringene er selvfølgelig å få ut relevant informasjon tidlig i prosessen og gjøre nasjonale aktører oppmerksomme på denne. For å få dette til har vi etablert en "tidlig varslings ordning " på hjemmesiden – og en fast e-post liste for å nå relevante aktører raskt om spesielt viktig saker som Kommisjonen arbeider med ("pre pipeline").

Dette er i tråd med Regjeringens kommunikasjonsstrategi for forvaltningen på EU/EØS-området hvor man går inn for å styrke dialogen med næringslivet, arbeidslivets parter og frivillige organisasjoner i en tidlig fase under forberedelsen av nytt EØS-regelverk.

I denne sammenheng vil jeg gjerne ha synspunkter fra EØS-utvalget på hvordan vi fra vår side eventuelt kan forbedre informasjonsstrømmen til dere om viktige miljøsaker tidlig i EUs beslutningsprosess.

Jeg har også merket meg at under de åpne høringene om Regjeringens EØS-melding ble fremmet ønske fra Kommunenes Sentralforbund om økt innsyn og deltakelse i EU/EØS-arbeidet fra fylker og kommuner.

Vi innkaller KS til informasjonsmøter i Miljøverndepartementet og EU/EØS-saker og jeg møter også KS Brussel representant i forbindelse med frokostmøter i Brussel. Jeg vil for min del også ta initiativ til et møte med KS og fylkesmannens miljøvernavdelinger for å diskutere hvordan vi evt. kan styrke kontakten i EU/EØS-arbeidet.