Historisk arkiv

Spørretimen: bromberte flammehemmere

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Bondevik II

Utgiver: Miljøverndepartementet

Spørretimen: bromberte flammehemmere

Miljøvernministeren

SVAR PÅ SPØRSMÅL NR. 26

DATO TIL SPØRRETIMEN 20. mars 2002, utsatt til 10. april 2002.

fra representanten Ingvild Vaggen Malvik

"Forskning i mange land viser at bromerte flammehemmere (BFH) har flere av de samme farlige egenskapene som for eksempel PCB. Den nederlandske regjeringa går nå foran andre EU-land og innfører forbud mot en utbredt, brom-holdig flammehemmer (TBBPA). Tiltak er på vei også på EU-nivå, men disse tiltakene kommer ikke til gå like langt som det nederlandske forbudet, i hvert fall ikke foreløpig. Kommer statsråden til å foreta seg noe for å støtte opp om det nederlandske initiativet?"

Børge Brende:

President,

Bromerte flammehemmere er alvorlige miljøgifter. De er lite nedbrytbare i naturen, de samles opp i næringskjedene og kan gi en rekke skadelige effekter på helse og miljø. Som representanten Ingvild Vaggen Malvik påpeker, har disse kjemiske stoffene egenskaper som kan sammenlignes med den mer kjente miljøgiften PCB. Forskning i Norge har nylig vist at innholdet av bromerte flammehemmere i blod og morsmelk hos nordmenn har økt kraftig de siste 20 årene. Selv om nivåene foreløpig ikke er faretruende høye gir denne utviklingen sterk grunn til bekymring.

Å redusere bruk og utslipp av bromerte flammehemmere er derfor en prioritert oppgave for Regjeringen. De er ført opp på listen over prioriterte stoffer med et nasjonalt mål om at utslippene av bromerte flammehemmere skal reduseres vesentlig innen 2010.

Jeg er svært opptatt av at målet skal nås. Arbeidet for å redusere og stanse utslipp av bromerte flammehemmere skjer både internasjonalt og nasjonalt. Arbeidet i rammen av EU er spesielt viktig da Norge gjennom EØS-avtalen er knyttet til EUs kjemikalieregelverk.

Bromerte flammehemmere er en stoffgruppe som inneholder mange ulike stoffer. TBBPA betegner en av de mest brukte av disse. Nederland har ikke innført forbud mot TBBPA, men mot en variant av dette stoffet som heter TBBPA- bis, vanligvis betegnet som FR-720. Stoffet brukes i små mengder på det europeiske markedet, bl. a. for å brannsikre kjøkkenvifter og avløpsrør som er laget av plast. Etter hva SFT kjenner til, brukes ikke stoffet på det norske markedet, men det kan ikke utelukkes at det kan finnes i importerte ferdigvarer.

Nederland har anført føre-var-prinsippet som grunnlag for sitt nasjonale forbud da kunnskap om stoffets helse- og miljøegenskaper mangler. Et krav om at slik kunnskap må foreligge før et kjemisk stoff kan markedsføres er et element i det kjemikalieregelverk som er under utarbeiding i EU. Nederland har imidlertid anvendt et slikt krav under det nåværende regelverket, og EU-kommisjonen bestrider derfor det nederlandske forbudet.

I utgangspunktet er jeg positiv til det nederlandske nasjonale forbudet, og i de kanaler der Norge deltar i EU, skal vi påvirke behandlingen i retning av at Nederland skal få beholde forbudet. Det er etter min mening svært uheldig å tillate økt bruk av "nye" varianter av bromerte flammehemmere som hittil har vært lite brukt og som vi ikke har tilstrekkelig kunnskap om. Hvorvidt det er grunnlag for et tilsvarende norsk forbud er foreløpig mer usikkert da det kan se ut som om det aktuelle stoffet ikke brukes i Norge. I løpet av denne måneden vil jeg fra SFT motta et forslag til handlingsplan for å redusere utslipp av bromerte flammehemmere. Dette forslaget vil danne et utgangspunkt for å beslutte hvilke virkemidler som skal brukes for å unngå eller redusere utslipp, både av det såkalte FR-720 som Nederland har forbudt, og av andre bromerte flammehemmere.

Forskningsresultatene som viser økende innhold av bromerte flammehemmere i miljøet - og i vår egen kropp – bekrefter hvor viktig det er å fortsatt ha omfattende forskning og overvåkning på miljøgiftsområdet. Jeg vil derfor prioritere dette arbeidet.

Til slutt vil jeg også påpeke at erfaringene med forurensning av norske fjordområder har vist at det er vanskelig og svært dyrt å rydde opp når alvorlige miljøgifter først er sluppet ut i naturen. På dette området er det derfor spesielt lønnsomt å være føre var.

Det er forskjell på hvilken risiko de forskjellige typene bromerte flammehemmerne kan utgjøre, og de vil måtte reguleres på forskjellig måte. For de farligste er trolig totalforbud veien å gå. Et forbud mot det stoffet som vurderes som det farligste, blir trolig vedtatt i EU om kort tid, og Norge vil også jobbe i EU for å få til streng regulering av flere bromerte flammehemmere.

VEDLEGG