Historisk arkiv

Spørretimen: lavradioaktivt avfall fra oljeindustrien

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Bondevik II

Utgiver: Miljøverndepartementet

Spørretimen: lavradioaktivt avfall fra oljeindustrien

Miljøvernministeren

SVAR PÅ SPØRSMÅL NR. 22

DATO TIL SPØRRETIMEN 10.april 2002

fra representanten Sylvia Brustad

”Store mengder lavradioaktivt avfall fra oljeindustrien blir i dag midlertidig lagret flere steder langs kysten vår. Bl.a. i forbindelse med opphogging av plattformer blir det avdekket mer av denne typen avfall. SIM Næring mener de kan ta i bruk en metode der en oppnår 98 pst. volumreduksjon av avfallet. Det resterende avfallet vil da ha en høyere stråleverdi. Institutt for energiteknikk sier nei til å lagre restavfallet permanent i Himdalen.

Vil statsråden bidra til å finne permanente løsninger for slikt avfall?"

Børge Brende:

President

I oljeindustrien dannes det avleiringer i rør og annet produksjonsutstyr (også kalt scale) som kan inneholde oppkonsentrerte naturlig forekommende radioaktive stoffer som 226 radium og 214 bly. Hvis avfallet inneholder mer enn 10Bq pr gram av disse stoffene blir avleiringen definert som lavradioaktivt avfall.

I forbindelse med behandling av en utredning av mulige løsninger for sluttdeponering av lavradioaktivt avfall (LRA) fra olje- og gassproduksjon ble det konkludert med at det var et behov for et deponi for LRA på land. Bakgrunn for dette er at reinjisering av LRA som allerede er fraktet til land vurderes som dumping og dermed er uforenlig med Norges folkerettslige forpliktelser.

I påvente av et permanent deponeringsalternativ blir i dag mellom 200 og 300 tonn LRA midlertidig og forsvarlig lagret på oljebaser langs norskekysten. Midlertidig tillatelse til å lagre LRA på denne måten er gitt av Strålevernet. Det er påpekt at de midlertidige tillatelsene vil opphøre når det foreligger et permanent alternativ.

Det eksisterer flere ulike initiativ når det gjelder sluttdeponering og eller rensing av LRA. Av disse vil jeg nevne det planlagte deponiet for lavradioaktivt avfall i Sokndal i Rogaland hvor det er gjennomført en konsekvensutredning etter plan- og bygningsloven. Utredningen er godkjent av Strålevernet som ansvarlig myndighet. Tiltaket vil også måtte reguleres etter Strålevernsloven i form av en driftstillatelse. Strålevernet har foreløpig ikke mottatt søknad om driftstillatelse, men vil under behandlingen av en eventuell søknad stille krav til at anlegget innehar garantier som sikrer langsiktighet rundt drift og ansvarsforhold ved deponiet. Strålevernet anser at det planlagte deponiet i Sokndal vil være et godt alternativ for en permanent og forsvarlig løsning på scale-problematikken.

Strålevernet har i den siste tiden mottatt henvendelser fra ulike aktører vedrørende muligheten for å benytte det nasjonale anlegget for lav- og middelsradioaktivt avfall i Himdalen til deponering av LRA. En av aktørene er SIM Næring som mener å inneha teknologi for oppkonsentrering av LRA ved volumreduksjon på 90-99%. Strålevernet har imidlertid ikke mottatt noen skriftlig redegjørelse for denne teknologien, og er heller ikke kjent med at slik dokumentasjon er tilgjengelig.

Institutt for Energiteknikk (IFE) har konsesjon til drift av anlegget i Himdalen gitt ved regjeringsvedtak. Konsesjonen presiserer at avleiringer inneholdende naturlig radioaktivitet fra petroleumsvirksomheten ikke skal plasseres i Himdalen. Konsesjonsinnehaver har mulighet til å søke om en endring av inneværende konsesjon med henblikk på å åpne for benyttelse av Himdalen som deponi for LRA. En slik søknad vil måtte behandles grundig først av Strålevernet som innstillende myndighet og deretter forelegges for regjeringen av helseministeren.

Dersom Himdalen skal vurderes som deponi for LRA, må det tas med i betraktningen at dette deponiet i utgangspunktet er påtenkt benyttet for radioaktivt avfall fra IFEs to forskningsreaktorer. Det vil måtte vurderes hvorvidt deponering av LRA kan gå på bekostning av deponering av avfallet fra disse reaktorene.

Statens strålevern har i inneværende år hatt flere møter med oljeindustrien vedrørende LRA-problematikken. Statoil arbeider nå på vegne av oljeindustrien med en vurdering av de eksisterende alternativer. Denne vurderingen vil foreligge i nær fremtid. Oljeindustrien på sin side er i forhandlinger med tiltakshaver for å gjøre Sokndal-prosjektet til et reelt alternativ for endelig deponering av LRA.

For å bidra til at en tilfredstillende permanent løsning kan bli etablert så raskt som mulig, vil jeg nå ta initiativ til at LRA-problematikken drøftes mellom de berørte departementer, HD, MD og OED.

VEDLEGG