Historisk arkiv

Spørretimen nr 23: Økt utslipp av klimagasser ved nedleggelse av norsk industri?

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Bondevik II

Utgiver: Miljøverndepartementet

Spørsmål fra Stortinget

Økt utslipp av klimagasser ved nedleggelse av norsk industri?

Spørsmål nr 23 fra stortingsrepresentant Rolf Terje Klungland 22.05.02

Med dagens høye kostnadsnivå og kronekurs er lønnsomheten i norsk prosessindustri gjennomgående lav. Dette kan føre til flere nedleggelser og utflagging av norsk industri. Har Regjeringen klarlagt om dette vil gi økte utslipp av klimagasser og andre forurensninger når den norske produksjonen erstattes av mindre effektiv og kullbasert industri i f.eks. Kina, India og Venezuela?

Svar:

Jeg merker meg med interesse representanten Klunglands bekymring for norsk industris konkurranseevne.

Denne regjeringen er opptatt av å forbedre rammebetingelsene for næringslivet. I år opplever norske bedrifter de største lettelser i skatter og avgifter noensinne. Investeringsavgiften fjernes helt, og avskrivningsreglene tilbakeføres. Regjeringen vil føre en ansvarlig økonomisk politikk for å holde rentenivået nede. Alt dette bidrar til å gjøre det mer gunstig å investere i Norge.

For å unngå global oppvarming er det nødvendig med betydelige reduksjoner i utslippene av klimagasser. Regjeringens politikk er at en vesentlig andel av de utslippsreduksjonene Norge er forpliktet til gjennom Kyoto-avtalen skal skje nasjonalt. Dette er bakgrunnen for at Regjeringen i tilleggsmeldingen om klimapolitikken foreslår et tidlig nasjonalt kvotesystem og en rekke andre tiltak for å redusere klimagassutslippene før 2008. Kvotesystemet vil gi et klimavirkemiddel også overfor norsk prosessindustri – som i motsetning til annen virksomhet er fritatt for både elavgift og CO 2-avgift.

Det er vanskelig å kartlegge hvilke klimakonsekvenser det har for utslippene at industri nedlegges i et land. For det første kan årsaken være overkapasitet på verdensmarkedet, slik at nedleggelsen ikke fører til ny produksjon i et annet land. For det andre er det sjelden mulig å spore hvilken ny produksjon som erstatter den nedlagte. For det tredje er det også i utviklingsland muligheter for produksjon basert på ny teknologi og ikke-fossile energikilder. For det fjerde importerer også Norge i perioder kullkraft for å dekke eget kraftbehov.

Klimaregnskapet er altså usikkert. Men norsk industri holder generelt en høy miljøstandard. Derfor er ingen tjent med unødige nedleggelser i norsk industri som følge av dårlige rammebetingelser.

Regjeringen legger derfor opp til at kvotesystemet for klima­gasser skal utformes slik at en unngår at virksomheter som er lønnsomme med en internasjonal kvotepris i Kyoto-perioden nedlegges på grunn av særlig høye klimakostnader før 2008. Det foreslåtte kvotesystemet er skånsomt utformet, med vederlagsfri tildeling av kvoter – samt sikkerhetsventiler i form av overtredelses­gebyr, åpning for internasjonal kvotehandel og felles gjennomføring med virksomheter som ikke har kvoteplikt.