Spørretimen nr 296: Sjøfugljakt
Historisk arkiv
Publisert under: Regjeringen Bondevik II
Utgiver: Miljøverndepartementet
Tale/innlegg | Dato: 09.04.2002
Spørsmål fra Stortinget
Sjøfugljakt
Spørsmål nr 296 fra stortingsrepresentant Hallgeir H. Langeland 09.04.02
Sjøfugljakt er en fritidsaktivitet det
offentlige ønsker å legge til rette for og stimulere til. Noen
steder vil imidlertid denne aktiviteten kunne oppleves svært
problematisk og forstyrrende. Interessemotsetningen er tilstede,
særlig der det er små sjøarealer med korte avstander og med stor
variert friluftsbruk og befolkning, f.eks. Agderkysten.
Kan lov og regelverk samordnes slik at det å hindre jakt i
bestemte avgrensede områder, med stor variert fritidsbruk, gjøres
enklere?
Svar:
Sjøfugl som jaktobjekt og matressurs er forholdsvis lite
utnyttet i Norge. Dette til tross for en lang kyststripe og lange
tradisjoner for jakt. I et naboland som Danmark er jaktformen
atskillig mer utbredt. Direktoratet for naturforvaltning har derfor
gjennom informasjon til alle landets jegere oppfordret til å drive
mer jakt på sjøen. Mer jakt på sjøen vil spre jakttrykket på flest
mulig jaktbare arter, fremme friluftslivet og bidra til høsting av
viltressursene. Det er flere jaktbare arter som har sjøarealer som
sitt leveområde hele eller deler av året.
Jaktretten på hav og fjord følger av viltloven § 32. Grensen
mot den private grunneierretten på land går der hvor land møter
vann til enhver tid. Utenfor denne grensen kan alle som det siste
året har vært og fortsatt er bosatt i Norge, eller som tidligere
har vært bosatt i landet i en periode på minst 5 år, utøve jakt
under forutsetning av at de fyller de alminnelige krav til jakt.
Innen en avstand av 2 kilometer fra land, herunder holmer og skjær,
er det forbudt å drive jakt fra motorbåt eller annet fartøy drevet
med motor.
I utgangspunktet kan jeg ikke se at konfliktpotensialet ved
sjøfugljakt er særlig stort. En skal være klar over at jakten
foregår på en tid av året da aktiviteten i strandsonen er relativt
liten. Langs kysten av Skagerrak fra svenskegrensen til og med
Vest-Agder fylke starter den frie jakten på hav og fjord på ulike
fuglearter 10. september, og jakten på ærfugl starter 1. oktober.
Jakten starter dermed forholdsvis sent på året, noe som skal bidra
til minst mulig konflikt med annen bruk av sjø og strandsone.
Enhver jeger skal vise tilbørlig hensyn overfor andre
mennesker og andre menneskers interesser. I henhold til viltloven §
19 skal enhver jeger utøve jakten på en slik måte at ikke andre
mennesker eller husdyr utsettes for fare eller eiendom utsettes for
skade. Som en del av jegerprøven blir det undervist i vanlig
jegeretikk/jegermoral. Det blir lagt vekt på å formidle at enhver
jeger plikter å opptre på en slik måte at ikke allmennheten,
grunneiere eller andre utsettes for utilbørlig ulempe under
utøvelse av jakt. Dette betyr at en skal ta hensyn og utøve en form
for jakt som ikke virker støtende på andre. Jegerprøven rettleder
jegeren i så måte.
I enkelte bynære områder er det fastsatt forskjellige
restriksjoner. I Indre Oslofjord har havnevesenet i Bærum kommune
en bestemmelse i sine havneforskrifter om at jakt bare kan foregå
med spesiell tillatelse. Havneforskriften er hjemlet i havneloven,
som forvaltes av Fiskeridepartementet. Områder med tettbebyggelse
og stor fritidsbruk av de nærmeste arealene, f.eks. hyttefelt ved
sjøen, kan være omfattet av forbud mot bruk av skytevåpen hjemlet i
lokale politivedtekter. Politivedtektene er hjemlet i politiloven,
som forvaltes av Justisdepartementet. I nærheten av tettbygd strøk
vil også hensynsplikten etter viltloven § 19 stå sentralt.
Videre er det jaktforbud i visse områder langs kysten som er
vernet etter naturvernloven. Slikt jaktforbud er fastsatt først og
fremst der områdevernet er innført av hensyn til viltet. Dette
gjelder spesielt på hekke- og rastelokaliteter for fugl.
Avgrensede områder med stor, variert fritidsbruk er ofte
sikret og tilrettelagt for friluftsliv, f.eks. mange utfartsområder
i Oslofjorden og skjærgårdsparkene i Telemark og Agder. Her er
jakten regulert gjennom atferdsregler etter friluftsloven og med
grunnlag i at staten eller kommunen eier arealene eller har avtale
med privat grunneier. Mange områder har jaktforbud, bl.a. de fleste
skjærgårdsparkområdene i Aust-Agder, andre har sein jaktstart for å
hindre konflikt mellom de ulike brukerne. F.eks. har fylkesmannen i
Vestfold tilrettelagt for en begrenset jakt på sjøfugl og mink
etter 10. september på utvalgte øyer i Vestfoldskjærgården.
På denne bakgrunn mener jeg generelt at regelverket synes å
fungere etter hensikten. Det synes ikke å være behov for å samordne
lov og regelverk for å gjøre det enklere å hindre jakt i bestemte
avgrensede områder med stor variert fritidsbruk.