Spørsmål fra Stortinget

Frivillige organisasjoners rett til å fremme private forslag til reguleringsforslag?

Spørsmål nr 453 fra stortingsrepresentant Åslaug Haga 11.06.02

Vil statsråden bidra til at frivillige organisasjoner som Fortidsminneforeningen kan få fremme private reguleringsforslag etter plan- og bygningsloven uten å bli belastet med gebyrer, og kan det i så fall være aktuelt med en lovfesting av denne retten?

Begrunnelse:
Oslo kommune har innført ny praksis som på dramatisk måte griper inn i frivillige organisasjoners rett til å fremme private forslag til reguleringsplaner.
Fortidsminneforeningens avdeling i Oslo og Akershus som gjennom tidene har utrettet et viktig arbeid for fellesskapet gjennom sine private forslag til reguleringsplaner i byen, har tidligere kunnet fremme slike forslag uten å bli belastet med gebyrer.
I mars i fjor fremmet avdelingen et slikt forslag i forhold til Kruses gate 7-9, blant annet på oppfordringer fra politikere i bystyret, byrådet og Stortinget.
I april fikk avdelingen krav om å betale gebyr for dette på over 62 000 kr, som følge av ny praksis i Oslo kommune. Foreningen har tidligere ikke betalt slikt gebyr.
Avdelingen søkte kommunen om fritak fra dette kravet. Dette ble imidlertid ikke innvilget. Man fikk imidlertid kravet redusert til det halve. Saken er nå klaget inn for fylkesmannen i Oslo og Akershus, som ikke har behandlet den ferdig ennå.
Plan- og bygningsetaten i Oslo kommune har nå spurt om avdelingen ønsker reguleringsforslaget behandlet uavhengig av klagen til fylkesmannen. Dette krever i så fall at avdelingen betaler et gebyr på vel 31 000 kr.
Kruses gate har stått i offentlighetens interesse i mange år og bevaringsverdien er uomtvistelig.
Ved innsendelse av reguleringsforslaget har Fortidsminneforeningens avdeling utført en oppgave som gavner offentligheten. Avdelingen har ikke kommersielle interesser knyttet til reguleringsforslaget. Gebyrer av typen det her er snakk om, begrenser i høy grad frivillige organisasjoners mulighet til å virke for sitt ideelle formål til fellesskapets gavn.
Det er grunn til å minne om at Fortidsminneforeningens innsats i denne sammenhengen er et resultat av omfattende frivillig innsats.

Svar:
Spørsmålet ble opprinnelig rettet til kommunal- og regionalministeren, men ble oversendt miljøvernministeren som har ansvaret for planleggingen etter plan- og bygningsloven.
Etter plan- og bygningsloven § 109 kan kommunestyret ved regulativ fastsette gebyr for behandlingen av saker etter plan- og bygningsloven. Det er herunder adgang til å fastsette gebyr for kommunens behandling av private reguleringsforslag, for å dekke kommunens kostnader ved saksbehandlingen.
Det er opp til den enkelte kommune å bestemme om slikt gebyr skal fastsettes. Departementet har ikke planer om å rokke ved det kommunale selvstyret ved å regulere muligheten kommunene har til å ta gebyr for behandlingen av private reguleringsforslag. Min oppfatning er at det bør være opp til den enkelte kommune å fastsette gebyrregler.
Oslo kommune har fastsatt et gebyrregulativ for behandlingen av saker etter plan- og bygningsloven, med konkrete satser for de enkelte sakstyper. Regulativet åpner for reduksjon av gebyret dersom det anses som åpenbart urimelig. Kommunens vedtak om redusert gebyr kan påklages til fylkesmannen. I den aktuelle saken har Oslo kommune redusert gebyret for Fortidsminneforeningen, og saken er under klagebehandling hos fylkesmannen.
Jeg er for øvrig enig i at det arbeid Fortidsminneforeningen gjør i forbindelse med planlegging og regulering er et viktig og samfunnsnyttig arbeid. Det er også noe av grunnlaget for at foreningen får tilskudd til driften over Miljøverndepartementets budsjett.