Spørretimen nr 499: Hva har statsråden gjort for å hindre spredning av lakseparasitt?
Historisk arkiv
Publisert under: Regjeringen Bondevik II
Utgiver: Miljøverndepartementet
Tale/innlegg | Dato: 27.06.2002
Spørsmål fra Stortinget
Hva har statsråden gjort for å hindre spredning av lakseparasitt?
Spørsmål nr 499 fra stortingsrepresentant Olav Gunnar Ballo 20.06.02
Den 8. mai kom meldinger i mediene om funn av en ukjent
parasitt på to oppdrettsanlegg i Finnmark. Dødeligheten hos laks på
det ene anlegget har kommet opp i 40 pst.. Et av de berørte
anleggene, Skjåneslaks, ligger i fjorden utenfor Tanavassdraget -
som er felles grensevassdrag med Finland og det vassdraget på
verdensbasis som har den største bestanden av atlantisk villaks.
Hva har statsråden gjort for å hindre spredning av
parasitten,og vil statsråden ta initiativ til flytting av
Skjåneslaks?
Svar:
Tiltak for å hindre spredning av denne parasitten har vært
håndtert av veterinærmyndighetene, og jeg kan opplyse om at all
laks som var smittet av lakseparasitten nå er slaktet og destruert.
Parasitten ble funnet på flere oppdrettsanlegg i Finnmark i
begynnelsen av mai, og er også oppdaget på et anlegg i Troms.
Landbruksdepartementet gav 15. mai Statens dyrehelsetilsyn utvidete
fullmakter til å treffe nødvendige tiltak. Statens dyrehelsetilsyn
ved Fylkesveterinæren for Troms og Finnmark vedtok 16. mai å
pålegge nedslakting og destruksjon av all fisk i merder der
parasitten er påvist og der dødeligheten overstiger 0,25 ‰.
Arbeidet med å destruere fisken ble satt i gang på oppdretternes
eget initiativ før vedtaket fra Fylkesveterinæren. All infisert
fisk er nå destruert og de aktuelle anleggene følges nøye for å
fange opp eventuelt nye tilfeller
Veterinærinstituttet har fastslått at dette er en marin
parasitt av typen Parvicapsula sp. Parasitten kan ikke smitte fra
fisk til fisk fordi den må gjennomgå livsstadier i en mellomvert.
Men for å unngå at en massiv frigjøring av Pavicapsula-sporer fra
oppdrettslaksen skulle resultere i et økt antall parasitter hos
mellomverter i nærheten av anleggene, ble det besluttet at all
infisert fisk skulle avlives og destrueres. En slik oppformering av
parasitter hos mellomvertene kan over tid bety et økt smittepress
mot oppdrettslaks og frittlevende laksefisk.
Statens dyrehelsetilsyn viderefører nå undersøkelsene av
parasitten og utbruddene i samarbeid med Veterinærinstituttet og
vil fortløpende vurdere nye tiltak på bakgrunn av disse
undersøkelsene.
Jeg er fornøyd med veterinærmyndighetenes raske reaksjon på
dette sykdomsutbruddet, både i lys av at anlegg i to viktige
fjordområder for villaks, Tanafjorden og Altafjorden, var berørt.
Når det gjelder spørsmålet om flytting av Skjåneslaks sine
oppdrettsanlegg i Tanafjorden gir ikke utbruddet av parasitten
alene grunnlag for å ta et initiativ til å flytte anleggene.
Jeg vil imidlertid vise til St.prp. nr 79 for 2001-2002 Om
opprettelse av nasjonale laksevassdrag og laksefjorder som ble lagt
fram for Stortinget nå 21. juni 2002. I proposisjonen har
regjeringen uttrykt at det vil være aktuelt å inngå frivillige
avtaler om flytting av oppdrettsanlegg ut fra de største og
viktigste laksefjordene. I lys av at Tanafjorden er foreslått som
nasjonal laksefjord og Tanavassdraget særlige betydning vil det
være aktuelt med avtale om flytting av oppdrettsanleggene i
Tanafjorden.