Spørsmål fra Stortinget

Barmarkskjøring med motoriserte kjøretøy

Spørsmål nr 18 fra stortingsrepresentant Ingvild Vaggen Malvik 16.10.02

"I Dagsrevyen 5. oktober ble det vist en reportasje fra Finnmarksvidda om skadene som barmarkskjøring med motoriserte kjøretøy påfører den sårbare naturen. Problemet med barmarkskjøretøy er bare i startgropa, og utviklinga vi har sett på Finnmarksvidda er i ferd med å spre seg til andre deler av landet, jf. brev fra Naturvernforbundet til Miljøverndepartementet 24. april 2002. Hvilket initiativ vil statsråden ta for å få bukt med dette problemet?"

President

Jeg er enig i at utviklingen av barmarkskjøringen er urovekkende. Barmarkskjøring er mer skadelig enn motorferdsel på vinterføre fordi den setter spor som i mange tilfeller er vanskelig å gjenopprette.

Motorferdselloven, nasjonal forskrift og departementets rundskriv om motorferdsel legger opp til at praktiseringen av regelverket skal være strengere for barmarkskjøring enn for kjøring på snødekket mark.

Med unntak av den barmarkskjøringen som skjer i nærings­øyemed og som er tillatt etter loven, skal kommunene praktisere regelverket strengt. I utgangspunktet har derfor regelverket og retningslinjene tatt høyde for den trussel som barmarkskjøring kan utgjøre. I tillegg er det for Finnmarks vedkommende fastsatt en egen forskrift om bruk av motor­kjøretøy, og hensikten med denne er å kanalisere barmarks­kjøringen til tradisjonelle ferdselsårer.

På bakgrunn av det som har kommet frem i mediene den siste tiden, har jeg bedt fylkesmannen i Finnmark om en rapport om barmarkskjøringen i fylket. Det er tydelig at mange kommuner har en dispensasjonspraksis som går langt utover de rammer regelverket og retningslinjene setter. 4 av Finnmarks 26 kommuner står for 88 % av dispensasjonene i fylket. Ifølge rapporten tar fylkesmannen problemene på alvor, og vil gjøre sitt ytterste for å få snudd den negative tendensen – noe jeg forutsetter at også kommunene vil følge opp.

Vi følger både utviklingen i barmarkskjøring og fylkesmennenes oppfølging nøye, og vil vurdere ytterligere tiltak dersom det viser seg nødvendig for å oppnå de ønskede resultater.

Høsten 2001 stoppet jeg en planlagt liberalisering av regelverket for snøscooter, fordi jeg ville avvente evalueringen av forsøket med planstyrt motorferdselforvaltning i åtte kommuner.

Forsøket gjelder også regelverket rettet mot barmarkskjøring, og skal klarlegge hvorvidt formålet med motorferdselloven kan oppfylles bedre ved å kople praktiseringen nærmere opp til lokale planvedtak og planprosesser etter plan- og bygningsloven.

Det er minst like viktig at kommunene vurderer barmarkskjøring i plansammenheng – ikke bare snøscooterkjøring. Barmarks­kjøring er en form for arealbruk som kan få langsiktige konsekvenser og som derfor må undergis særskilt vurdering i plan.