Spørsmål fra Stortinget

Gudrun Gisladottir?

Spørsmål nr 19 fra stortingsrepresentant Hill-Marta Solberg 16.10.02

Den 18. juli 2002 sank en islandsk tråler utenfor Ballstad i Vestvågøy. Ombord er det betydelig mengder olje og frossenfisk. Den 22. august påla SFT rederiet å heve havaristen innen 15. oktober pga. forurensningsfaren. Miljøverndepartementet endret kravet til kun å fjerne oljen innen 15. oktober og å heve havaristen innen 1. mai 2003. Hittil har intet skjedd. Havaristen representerer en betydelig forurensningsfare i et sårbart område. Hva vil statsråden gjøre for å få fjernet forurensningskilden snarest mulig?

Svar:

Det islandske skipet Gudrun Gisladottir grunnstøtte den 18. juni 2002 ved innløpet til Nappstraumen i Vestvågøy kommune i Lofoten. Morgenen etter sank skipet på ca. 40 m dyp. Gudrun Gisladottir hadde under havariet både frossen sildefilet og oljeprodukter om bord.

Den største umiddelbare faren for forurensning fra skipet er knyttet til oljen. Akutte utslipp av olje vil representere en betydelig miljøtrussel for sjøfugl, nærliggende oppdrettsanlegg, sårbare strandområder og friluftsliv. Det er derfor viktig, blant annet på bakgrunn av værforholdene i Lofoten, at faren for oljeforurensning fra havaristen fjernes så raskt som mulig. Fiskelasten utgjør også en forurensningsfare, men vurderes å utgjøre en mindre akutt miljøtrussel.

Rederiet er ansvarlig for den forurensningsfare som skipets olje og last utgjør. Miljøverndepartementet påla, som det vises til i spørsmålet, i klageavgjørelse av 20. september 2002 rederiet å tømme havaristen for oljen innen i går, 15. oktober 2002. Videre ble fristen for å heve og fjerne hele vraket satt til 1. mai 2003.

Etter at departementet fattet sitt vedtak har rederiet overdratt vraket til et bergingsfirma. Rederiet er imidlertid fortsatt ansvarlige i forhold til departementets pålegg. Bergingsfirmaet har nå presentert planer for å fjerne oljen sammen med hele vraket i høst. Det er positivt at de ønsker å fjerne hele vraket, men disse planene må dokumenteres bedre for at SFT skal kunne vurdere om den planlagte hevingsoperasjonen er gjennomførbar innen kort tid og forsvarlige ut fra miljøhensyn. SFT vil sørge for at både planleggingen og gjennomføringen av selve hevingsoperasjonen følges og vurderes grundig. Dersom det viser seg at rederiets planer ikke er gjennomførbare, er det viktig at ingen tid går til spille og at en statlig aksjon for å tømme oljen om bord iverksettes umiddelbart. Jeg har derfor bedt SFT starte nødvendige forberedelser til en slik statlig aksjon parallelt med at bergingsfirmaets hevingsplaner følges nøye.

Rederiet har nå hatt 3 måneder på seg for å fjerne vraket, uten å ha foretatt seg noe. Departementet avgjorde klagen fra rederiet raskt, og det er svært viktig at rederiet i slike situasjoner tar ansvar, følger opp gitt vedtak og rydder opp etter seg.