Spørsmål 23 (23.10.02 - Campingvogner fastmonteres som hytter
Historisk arkiv
Publisert under: Regjeringen Bondevik II
Utgiver: Miljøverndepartementet
Spørsmål nr 23 fra stortingsrepresentant Rolf Terje Klungland 23.10.02
Tale/innlegg | Dato: 23.10.2002
Spørsmål fra Stortinget
Campingvogner fastmonteres som hytter
Spørsmål nr 23 fra stortingsrepresentant Rolf Terje Klungland 23.10.02
"Jeg viser til oppslag i Høvågavisa 16. oktober d.å. Der fremkommer det at campingvogner fastmonteres som hytter. Den siste tiden er det vist til gjentatte omgåelser av lovgivningen når det gjelder strandsonen. Miljøvernministeren prater mye om vern av strandsonen, men har til nå valgt å ikke gripe inn i forhold til kommuner som bryter loven.
Vil statsråden fortsette denne passive holdningen når vi ser den utbredelsen ulovlige "hytter" langs kysten har?"
Svar:
Beskyldninger om min passivitet i strandsoneforvaltningen faller på sin egen urimelighet.
Det er bred enighet i Stortinget om at vi skal ha en streng praktisering for bygging i 100-metersbeltet langs sjøen, noe jeg har ansvaret for å følge opp. Behovet for en streng praksis ble påpekt i mitt brev av 8. mars i år til kystkommunene, fylkesmennene og fylkeskommunene. Her understreket jeg kommunenes ansvar for å forvalte strandområdene i tråd med nasjonale interesser og ba fylkesmenn og fylkeskommuner om å sørge for at de nasjonale retningslinjene følges.
Jeg merker meg med interesse at representanten Klungland i et oppslag i Agderposten viser nettopp til dette brevet, samtidig som han i spørsmålet hevder at Miljøverndepartementet opptrer passivt.
Jeg kan også nevne at Direktoratet for naturforvaltning de siste par årene har gjort en ekstra innsats for bedre veiledning og informasjon om strandsonen. Blant annet er det utgitt en egen håndbok om juss i strandsonen, som gir kommunene god hjelp i arbeidet med disse sakene.
Det er kommunen som etter plan- og bygningsloven har ansvaret for arealplanlegging og behandling av enkeltsaker, også i strandsonen. Fylkesmannen skal medvirke i dette arbeidet, og skal passe på at nasjonale interesser blir ivaretatt.
Det er også kommunens ansvar å håndheve plan- og bygningsloven, og som må vurdere spørsmålet om omgåelse av reglene og eventuelle reaksjoner i forhold til ulovlige tiltak. Dersom en kommune ikke ivaretar nasjonale hensyn i strandsonen, kan fylkesmannen gripe inn.
Jeg synes den nevnte saken illustrerer at reguleringsplanarbeid ikke bør skje fra Stortingets talerstol, men i kommunene som kjenner de lokale forholdene. Mitt ansvar er å sørge for at den nasjonale politikken blir fulgt, mens den konkrete oppfølgingen må skje i kommunene og av fylkesmennene.