Kjære forsamling !

Først vil jeg få takke for invitasjonen til å komme hit i dag. Jeg registrerer at dere nå har satt framtidsvisjonene på museum, men regner med at det er av svært forbigående karakter.

Jeg deler den entusiasme som finnes i fagmiljøet rundt bruk av satellittinformasjon. Bruk av ny teknologi vil i stadig større grad bidra til en forståelse av sammenhenger mellom jord, luft og vann, som vi er avhengig av for å skape best mulig vilkår for et framtidig liv på kloden vår. Ny teknologi gir nye muligheter for bedre synliggjøring av aktuelle problemer gjennom bruk av bilder, bilder som stadig blir skarpere og skarpere. Jeg er imponert, men samtidig litt skremt over hvilken bildenøyaktighet man kan oppnå fra flere hundre kilometer over kloden.

Som miljøvernminister er jeg opptatt av å få fram god og saklig informasjon, for å kunne føre en treffsikker miljøvernpolitikk. Jeg registrerer med glede at Norge på flere områder er med i front når det gjelder bruk av satellittbildeinformasjon, og at dette brukes aktivt også inn i mot sentrale politikkdokumenter. Her vil jeg spesielt nevne de nøkkeltall som vi bruker i tilknytning til våre resultatområder, og som er med på utformingen av stortingsmeldingen om Rikets miljøtilstand.

Siden vi i dag er her for å ha en norsk markering av at en ny miljøsatellitt er kommet opp i trygg bane rundt jorda, vil jeg si litt om de mange muligheter som vi ser fra Miljøverndepartementet for å nytte de data som kommer fra den nye vaktbikkja i verdensrommet, som dere fagfolk har vagt å kalle ENVISAT. Jeg erkjenner at vi har et overvåkingsbehov, for å kunne gripe raskt inn når det skjer ulykker, men også observasjon av langtidsvirkninger vil kunne utløse handlinger.

• Polar satellitt. Viktig verktøy for overvåking av nordområdene
• Norges havområde 7 ganger fastlandsarealet. De nordligste havområdene blant de reneste og mest produktive marine områder i verden. Rene kyst- og havområder er en forutsetning for trygg sjømatproduksjon
• Observasjon av fiskeri- og petroleumsvirksomheten, økt skipstransport
• Langtransportert forurensing både gjennom luft og havstrømmer påvirker spesielt nordområdene, med høy konsentrasjon av miljøgifter i organismer på flere nivå i næringskjeden
• Fysiske forhold ved Nordområdene har vesentlig innvirkning på jordens klima. Polarområdene vil merke klimaendringer først og kraftigst
• Mengder og type havis, massebalanse av breer som klimaindikator, havstrømmer og temperaturer, snømengde for flomvarsling og optimal bruk av vann-, vind- og bølgemålinger over hav for bedre meteorologiske modeller

Summen av alle disse påvirkningene kan bli så stor at de kan utgjøre en trussel mot miljøet og ressursgrunnlaget. Hvordan skal vi møte det økende presset på miljøet og ressursene i havet? Hvordan skal vi sikre at våre hav- og kystområder er friske og produktive slik at vi kan oppfylle våre forventninger om fremtidig vekst innenfor fiskeri- og havbruksnæringen?

En viktig forutsetning for å møte disse utfordringene er at vi til en hver tid har oppdatert kunnskap om miljøsituasjonen, og i den forbindelse er en effektiv og målrettet overvåking helt sentralt.

Samtidig er det her snakk om områder som er karakterisert av lite infrastruktur, store avstander og store klimatiske utfordringer. Miljøovervåking i felt krever svært store logistiske og økonomiske ressurser. Miljøovervåkning via satellitter vil derfor kunne være et verdifullt supplement til ordinær feltvirksomhet.

Utfordringen nå er å kunne utnytte ENVISAT som et nytt verktøy i miljøovervåkingen i nordområdene, og jeg har sett at man i nord allerede har lansert ideen ”Barentshavet på skjerm” som en formidlingskanal basert på jordobservasjoner fra satellitt.

Vi har allerede tunge kompetansemiljøer som er i stand til å utnytte dataene fra ENVISAT.

Samtidig har Norge et ytterligere fortrinn som vi må utnytte i denne sammenheng.

Det er Svalbard og satellittstasjonen som allerede er bygget opp i Longyearbyen. Svalbard satellittstasjon er den eneste bakkestasjonen som kan "se" og lese ned data fra alle miljøsatellittens 14 omløp rundt Jorden hvert døgn. Den europeiske romorganisasjonen ESA vil derfor bruke Svalbard satellittstasjon til å laste ned data fra ENVISAT og videresende dem til brukere over hele verden.

Til sammen betyr dette infrastruktur og investeringer. ENVISAT er en god måte å kople miljøarbeid med bærekraftig næringsutvikling særlig innenfor vår romvirksomhet.

Jeg har så langt konsentrert meg mest om det som ligger utenfor fastlands-Norge, men som har den kanskje største langsiktige virkning på vår framtid. Jeg har imidlertid også registrert at det finnes nye tanker rundt bruk av satellitt til arealovervåking på land, og rett og slett bildebruk for å forstå tidligere aktivitet. Her synes jeg det som har kommet fram den senere tid om gjenkjenning av kulturminner, gjennom å observere landskapsformer i kulturlandskapet på satellittbilder med god oppløsning, viser evne til ny forståelse og dette utløser både behov for forskning og ny aktivitet.

Jeg er glad for å se fruktene av godt samarbeid i Norge når det gjelder satellittbilder. Både Norsk Romsenter og Forskningsrådet har bidratt til betydelig aktivitet innen både forskningsmiljøer og forvaltning, og oppnådd gode resultateter. Jeg er også glad for å kunne si at det i egen forvaltning er stor interesse for bruk av satellittdata, ofte mer enn det finnes økonomiske ressurser. Gjennom våre overvåkingsprogrammer trer satellittbildebruk fram som et stadig mer tydelig virkemiddel.

Til slutt vil jeg be dere som arbeider med dette fagområdet om fortsatt å stå på for å synliggjøre satellittbildenes mange potensielle bruksområder. En slik utstilling som dere har lagt opp til her, er et av mange viktige skritt på veien videre, men et skritt som kanskje vil skape oppmerksomhet utover fagmiljøene. Bilder kan si mer enn tusen ord, blir det sagt. Jeg ønsker meg mange gode bilder fra dere framover, som beskriver miljøet og miljøutviklingen. Jeg ser allerede her at dere er på god vei.

Jeg vil herved erklære utstillingen om miljø- og klimaovervåking for åpnet.