Stjørdal kino, fredag 6. september 2002

Miljøvernminister Børge Brende

Åpningstale Hell Blues festival

Kjære bluesvenner!

Nå lurer dere kanskje på hva en miljøvernminister har med blues å gjøre?

Svaret er enkelt. Jeg er glad i blues og glad i Trøndelag. Derfor er det ekstra hyggelig å bli invitert til å åpne Hell Blues Festivals 10 års jubileum.

Internasjonale artister og lokale helter kommer til Hell hvert år for å spille blues og festivalen er etter hvert blitt en av de største i Norge.

Hva er det som gjør at folk over hele verden kommer sammen hvert eneste år for å feire ulike bluesfestivaler?

Blues er et mangfoldig begrep.

Den er enkel og samtidig full av muligheter.

Den kan framføres med få akkorder eller med mange, kan ha tekst eller være instrumental, ha en fast form eller være improvisert.

Bluesen kan være uforutsigbar – full av temperatur og spenninger – ikke helt ulikt en statsråds hverdag.

Den klassiske bluesformen er bygd over 12 takter med tre tekstlinjer, der de to første linjene oftest er like og den tredje har et slags poeng eller konklusjon. Som f.eks. i Lonnie Johnsons ”Hard Times Ain`t Gone Nowhere”, hvor han kommenterer depresjonen på 30-tallet:

:/:People ravin` about hard times,

don`t know why they should :/:

If some people was like me,

they didn`t have no money when times was good.

Mange vil si at også politikere har det med å gjenta seg selv før de kommer til poenget.

Selve ordet ”blues” har sannsynligvis et engelsk opphav i uttrykket ”blue devils” – og da er det ikke Høyre-politikere vi snakker om, altså, snarere tvert imot vil jeg si – det var en betegnelse for misnøye og rastløshet, og utviklet seg videre til en term for en sinnstemning – "being blue", "having the blues", "feeling blue".

På bomullsplantasjene i sørstatene levde fattige svarte arbeidere nærmest i et føydalt økonomisk system under hvite plantasjeeiere. I takt med stadig dårligere levevilkår steg bluesen fram som en protest og som en vei ut av undertrykkelsen.

Bluesens musikalske røtter; en blanding av spirituals og arbeidsanger, afrikanske rytmer og sangteknikker, europeisk folkemusikk og salmer.

Teksten bygget på personlige opplevelser fra livet på plantasjene. Eller fra fengselsgårdene!

Sterke skildringer av ensomhet og intense følelser, miserable skjebner og kaotiske liv fra landsbygda i sør.

Slik ble delta-bluesen født!

Banjo, munnspill og gitar.

Charlie Patton, Blind Lemon Jefferson

– og senere – den største stilskaperen av dem alle: Robert Johnson.

Elendige arbeidsforhold og levevilkår forårsaket massiv utflytting fra Mississippi-deltaet tidlig på tjuetallet.

I nord lokket industrialiseringa – håpet om en bedre framtid.

Jernbanen fraktet hundretusener til byene Chicago, Kansas City, Detroit og New York. Bluesen tok de med seg. Toghjulenes monotone slag mot skinnegangen inspirerte til nye sanger.

I nord fant de arbeid i mer tolerante fabrikker og sjefer med et mer humant menneskesyn.

Henry Ford startet produksjonen av T-forden og ga titusener arbeid og en garantert minstelønn på $5. Tenk, mine bluesvenner, om Henry Ford hadde satt i gang produksjon av gitarer, det ville gjort en miljøvernministers jobb lettere.

Gruppespill og elektrifisering i en mer urban blues ble neste steg i utviklingen.

På begynnelsen av femtitallet kom ”bluesens gullalder” med giganter som Muddy Waters, John Lee Hooker, Elmore James, Sonny Boy Williamson, Howling Wolfe og B.B. King.

Bluesen hadde en parallell utvikling med jazzen og var grunnstammen i rockn`roll, som fra midten av femtitallet stilte bluesen i skyggen.

Engelske musikere med bl.a. Eric Clapton i spissen sørget for den nye, store bluesbølgen midt på 60-tallet.

Engelskmennenes innsats gjorde at amerikanerne gjenoppdaget sin egen musikk.

Blues er rotekte amerikansk – kanskje den største gaven Amerika har gitt til verden.

Den er rendyrket og fri for skadelige tilsetningsstoffer, men kan være genmanipulert i flere ledd.

Den er full av sjelsettende opplevelser – dessuten vet jeg at den kan skape avhengighet.

”Blues” er en del av vår kulturarv som også peker fremover i tiden. Den er en av de mest vellykkede former for gjenbruk. Som i kulturminneforvaltningen, som miljøvernministeren har ansvaret for, er det et bærende prinsipp i blues at bruk er det beste vern.

At bluesen er en del av en bærekraftig utvikling viser seg i stadige nye former. Senest som en blanding mellom blues og rap.

I dag er bluesen igjen på en popularitetstopp. I Norge har nesten et hvert lite tettsted sin bluesklubb. Og bluesfestivaler blir tradisjoner – som i Hell for tiende år på rad!

Jeg takker for oppmerksomheten, erklærer festivalen for åpnet og håper at endeløse rekker av ”blåtoner” vil fylle Hell de nærmeste dagene.

Jeg sier som B.B. King – som har en musikalsk programerklæring som til forveksling er lik min politiske – "Let the Good Times Roll"!!