Årsmøte i Korg

Kjære årsmøtedelegater!

La meg først få takke for at jeg ble invitert til å komme hit til Sandnes for å være med på åpninga av dette årsmøtet. Det er spennende for meg å komme hit og møte så mange representanter for det frivillige Norge og et mangfold av frivillige organisasjoner på historie- og kulturminnevernområdet.

Ett av hovedpunktene i regjeringas tiltredelseserklæring er at vi vil fremme det personlige ansvaret, blant annet gjennom å gi de frivillige organisasjonene bedre muligheter. De frivillige organisa­sjonene spiller en viktig rolle når det gjelder å holde i hevd og utvikle demokratiet og befolkningens deltakelse i samfunnet. I lokalmiljøet er de frivillige organisasjonene viktige sosiale møteplasser, der samvær og del­takelse har en egenverdi, utover det som er organisasjonens primære formål. Medvirkning er viktig for å ta vare på og videreutvikle demo­kratiet. Regjeringa vil derfor bidra til at de frivillige organisasjonene får gode og stabile økonomiske rammer som stimulerer til innsats.

Utfordringer

På kulturminneområdet står vi overfor mange utfordringer:

• Hvordan kan vi best utnytte de ressursene kulturminnene er – både når det gjelder bruk og opplevelse?
• Hvordan kan vi bruke og videreutvikle kulturarven for å bygge broer mellom de ulike kulturene i et flerkulturelt samfunn?
• Hvordan kan vi utnytte kulturarven som et element i en bærekraftig utvikling?
• Hvordan kan vi utnytte kulturminnene som grunnlag for verdi­skapning?
• Hvordan kan vi løse problemet med at kulturminnene forfaller eller blir ødelagt, og med at nedbrytinga av dem stadig øker?

For vi vet at mange av kulturminnene våre forfaller og blir ødelagt. Sann­synligvis forsvinner rundt én prosent hvert år, av ulike årsaker. Noen på grunn av stort utbyggingspress, andre av motsatt grunn: fraflytting. Noen blir ødelagt fordi de ikke blir vedlikeholdt. Noen brenner, andre blir revet. En del av dette skyldes at folk ikke har tilstrekkelige kunnskaper om hva som er kulturminner, om hvorfor de er viktige og om hvordan man skal ta vare på dem.

De frivillige organisasjonene er viktige for oss på dette området. Dere kan hjelpe oss med å spre kunnskap, interesse og engasjement om kulturminnene, slik at dette bildet kan endre seg til det bedre i framtida. Dere kan også bidra ved å levere viktig kunnskap som den offentlige kulturminneforvaltninga har behov for i sin virksomhet, og ved være med og løse konkrete verneoppgaver.

Kilder til kunnskap og vekst

I en stadig mer globalisert verden, er det viktig for den enkelte å finne sin egenart og sin identitet. I samfunnet vårt kan kulturarven fungere som en brobygger mellom de ulike kulturene. Det er viktig for alle generasjoner – ikke minst den oppvoksende – å kjenne og forstå sin historie. Gjennom innsikt i egen historie, er det også lettere å forstå, og akseptere, andre folkeslags egenart.

Godt miljøvern dreier seg om å skape muligheter og forvalte ressursene til det beste for både dagens og morgendagens generasjoner. I en slik sammenheng representerer kulturminnene noe positivt, noe som kan gi tilværelsen ekstra perspektiv og kvalitet. Kulturarven er også en viktig ressurs i utviklinga av samfunnet vårt. Jeg tror at kulturarven kan være med på å bringe ekstra kvalitet inn i ut­forminga av det fysiske miljøet vi omgir oss med, og at den er med og påvirker oss når vi velger hvor vi skal bo.

Vi merker at interessen for og engasjementet rundt kulturarven øker sterkt, både i lokalsamfunnet, i næringslivet, hos politikerne, i media og blant folk generelt. Folk er mer opptatt av å ta vare på, men også av å bruke, kulturarven.

Formidling

En oppsummering etter kulturminneåret viser at barn og ungdom har liten interesse av og kunnskap om kulturminnene. Så her ligger en stor utfordring, særlig for oss politikere, men også for dere som driver med frivillig arbeid. Her tror jeg det også er viktig å satse på spre infor­masjon og kunnskap gjennom skoleverket. Som frivillige organisasjoner kan dere være en viktig ressurs i lokalmiljøet, og hjelpe til med å spre den kunnskapen dere sitter på og bringe den videre til morgendagens voksne, morgendagens kulturminnevernere.

Kulturminnene i lokalsamfunnet

Kulturminnene og kulturmiljøene gir oss lærdom og kunnskaper om ulike løsninger og måter å innrette seg på i forhold til naturen – lærdom som også vi som lever i dag, kan ha nytte av.

Kulturminnene befinner seg i spenningsfeltet mellom fortid, nåtid og framtid. Men hvordan kan vi ta vare på og formidle det viktigste fra fortida, samtidig som de nye generasjonene skal få anledning til å fylle omgivelsene sine med nytt innhold og sette sine egne spor? Her ligger det en stor utfordring: Bruk kulturminnene til å skape levende møteplasser i lokalsamfunnet. Til å finne fram til nye og kreative måter å samarbeide på lokalt – samarbeid mellom næringslivet, den offentlige forvaltninga, og, ikke minst, dere i de frivillige organisa­sjonene. Et slikt samarbeid ønsker regjeringa å støtte opp under og bygge videre på. Vi satser derfor på å overføre en større del av ansvaret for kulturminnene til kommunene, blant annet når det gjelder skjøtsel og vedlikehold.

Vi vil at avgjørelsene skal tas så nær dem de gjelder som mulig. Da er lokal mobilisering og forankring av kultur­minnepolitikken viktig, både for at vi skal nå de målene vi setter oss nasjonalt og internasjonalt, og for å ta vare på de kvalitetene som betyr noe lokalt. Regjeringa ønsker derfor å styrke kommunenes kompe­tanse på kulturminneområdet, og sørge for at de har god tilgang til nød­vendige støttefunksjoner. Her kan dere, som representerer de frivillige organisasjonene på området, hjelpe oss. Blant annet gjennom å løse konkrete verneoppgaver og bidra med viktig kunnskap som den offentlige forvaltninga har behov for i sin virksomhet.

I fjor høst gjennomførte Miljøverndepartementet møter rundt i hele landet – med fylkeskommuner, kommuner, frivillige organisasjoner, muséer og representanter for næringslivet og forskningsinstitusjonene. Møter hvor vi diskuterte hvordan vi best skal kunne få til en økt satsing på kultur­minner i kommunesektoren og styrke denne sektorens rolle i kultur­minne­forvaltninga. Resultatene fra møtene viser at behovet for kom­petanse er stort. Miljøvern­departementet ønsker videre å styrke lokalkunnskapen ved å bygge opp kunnskapsbanker og kulturminnekart som viser hvor kulturminnene er. Målet er at alle kommunene skal ha en slik oversikt innen 2005.

Fortid former framtid

"Fortid former framtid" er tittelen på kulturminneutvalgets utredning, som ble lagt fram før jul i fjor, og som nå er ute på høring. Kulturminneutvalget an­be­faler blant annet at staten i sterkere grad skal legge til rette for at fri­villige kan spille en aktiv rolle i dette arbeidet. De anbefaler at organisa­sjonene og den offentlige forvaltninga i fellesskap finner fram til gode og hen­siktsmessige arenaer, arbeidsformer og samarbeidsprosjekt, at de bør samarbeide med natur-, friluftsliv- og landbruksorganisasjoner. Dessuten kommer utvalget med en del anbefalinger når det gjelder tildeling og or­ganisering av offentlig støtte. Utredninga er sendt ut på bred høring, blant annet til de sentrale leddene i organisasjonene dere representerer. Jeg oppfordrer dere til å komme med innspill til oss i denne prosessen. Både utredninga og innspillene som kommer inn i høringsprosessen, vil være med å danne grunnlaget for den framtidige kulturminnepolitikken, som regjeringa tar sikte på å legge fram i en stortingsmelding neste vår.

Nye virkemidler

Kulturminnene er en positiv og berikende ressurs i utviklinga av sam­funnet. Jeg ser imidlertid behovet for en del nye grep dersom vi skal ut­nytte dette potensialet på en bedre måte enn i dag. Her handler det blant annet om få til nye former for samarbeid med eierne, næringslivet, muséene og de frivillige organisasjonene. I dag er de fleste kulturminner i privat eie, og privatpersoner står for den daglige forvaltninga av dem. Vi vil derfor finne fram til virkemidler som kan stimulere til og fremme den private innsatsen på området i større grad enn det vi ser i dag. For å bedre forholdene, vil regjeringa gå inn for å opprette et kulturminnefond, som skal bidra til å utvikle nye arenaer for samarbeid og nye måter å sam­arbeide på mellom det offentlige og private. Videre vil vi vurdere å foreta en gjennomgang av kulturminnelova og de bestemmelsene i skatte- og av­giftsreglene som berører kulturminnene. Jeg har tro på at disse tiltakene vil styrke eiernes rolle.

Det kulturelle mangfoldet

Dagens Norge er preget av et stort kulturelt mangfold. Men også historisk sett har det norske samfunnet til dels vært lite kulturelt ensartet. Vi har en samisk urbefolkning, og det samiske kulturminne­vernet repre­senterer en stor utfordring. Behovet for å dokumentere og formidle denne delen av historien vår er stor, og her er det spesielt viktig å akti­visere og videreføre de kunnskapene som de samiske lokalsam­funnene og utøverne av de samiske primærnæringene sitter på.

Når det gjelder de nasjonale minoritetene, er situasjonen høyst ulik. Men felles for alle er at storsamfunnet har gjort lite for å sikre deres bidrag til den felles kulturarven. Også her hviler det et stort ansvar på oss i for­valtninga, men også de frivillige organisasjonene bør delta i arbeidet med å rette opp dette, både dere og de nasjonale minoritetenes egne organi­sasjoner.

Også de nye innvandrergruppene setter spor etter seg, spor som vi må sørge for å ta vare på. Når det gjelder disse minoritetene, er det behov for nasjonale mål og retningslinjer, i første omgang for å vurdere hva som skal vernes. Innvandrernes egne organisasjoner må mobiliseres for å delta i dette arbeidet.

De nye innvandrergruppene har fram til nå særlig satt sitt preg på enkelte miljø i en del av byene våre. For å klare å ta vare på sporene etter de ulike kulturene, må vi styrke arbeidet med kulturminner og kulturmiljø etter plan- og bygningsloven. Kultur­minnepolitikken må få folk til å søke etter kunnskap, få dem til å sette i gang aktiviteter lokalt.

Avslutning

Her – på kulturminneområdet, som på de fleste andre områdene i sam­funnet, kommer vi lengst når vi alle spiller på lag – sammen mot felles mål. Vi er gjensidig avhengige av hverandre for at vi skal nå de målene vi setter oss. Og med det vil jeg takke for meg og ønske dere et fortsatt godt årsmøte. Lykke til med det videre arbeidet.