19.02.02

Bærekraftig utvikling i Norden

Av miljøvernminister Børge Brende

Norge har i år formannsskapet i Nordisk Ministerråd. De mulighetene dette gir, vil vi nytte godt. Som hovedtemaer har regjeringen valgt Barn og unge, matvaretrygghet og bærekraftig utvikling i Norden. Uten bærekraftig utvikling, ingen god framtid for barn og unge. Uten trygg mat, ingen god utvikling hverken for nålevende eller kommende generasjoner.

Bærekraftig utvikling er en av vår tids viktigste utfordringer. Dette krever langsiktig politikk og samarbeid, og det haster med en kursendring. Som en av de første regioner i verden vedtok de nordiske land i 2001 en strategi for bærekraftig utvikling for de neste 20 årene. Et viktig element i strategien er at de enkelte sektorer skal påta seg sin del av ansvaret for å oppfylle miljømål og internasjonale miljøforpliktelser. De nordiske miljøvernministrene har vedtatt et miljøhandlingsprogram for perioden 2001-2004, som vil bidra til oppfølgingen av strategien.

Beskyttelse av havet

Jeg ønsker å benytte formannskapsåret til å fokusere på noen av de miljøsakene som den norske regjeringen anser som spesielt viktige. For det første vil jeg legge vekt på beskyttelse av hav- kyst- og ferskvann. Å bevare natur, kulturmiljøer og kystlandskap krever samarbeid på tvers av sektorer og over landegrenser. Vi ønsker blant annet å videreføre og styrke miljøvernsamarbeidet i Vest-Norden spesielt gjennom oppfølging av den nordiske handlingsplanen for natur- og kulturmiljøbeskyttelse i Arktis- Grønland, Island og Svalbard.

Transport og utslipp av radioaktive stoffer

Utslippene fra Sellafield og transport av radioaktivt materiale langs kysten vil ha topp prioritet fra min side. Det er en stor styrke å ha mine nordiske kolleger med i kampen for å hindre at disse utslippene skal utgjøre en alvorlige trussel mot mat og miljø. Overfiske, introduksjon av fremmede arter og ødeleggelsene av artenes leveområder må også stanses. Vi må ta nye grep for å komme i forkant av utviklingen, og ikke nøye oss med å reparere etterpå. Vi får en fin mulighet til å sette søkelyset på disse temaene når Norge arrangerer den femte Nordsjøkonferansen i Bergen i mars 2002.

Forsøksområde for de såkalte Kyotomekanismene i Østersjøregionen

En annen viktig oppgave vil være etablering av et forsøksområde (Testing Ground) for de såkalte Kyotomekanismene i Østersjøregionen. Et slikt forsøksområde kan gi oss erfaring med hvordan klimagassutslipp i Østersjøregionen kan reduseres på en kostnadseffektiv måte. Etablering av et investeringsfond under Det nordiske miljøfinansieringsselskapet, NEFCO, vil legge grunnlag for samarbeid om felles gjennomføringsprosjekter i regionen og styrke oppfølgingen av Kyotoprotokollen. Fra norsk side er vi opptatt av at arbeidet videreføres med sikte på at forsøksområdet kan bli operativt fra 2003.

FNs toppmøte om bærekraftig utvikling

Som en oppfølging av FN-konferansen om miljø og utvikling (Rio-konferansen) i 1992, vil FN i år avholde et toppmøte for bærekraftig utvikling (Rio+10) i Johannesburg. Jeg har overfor mine nordiske kolleger foreslått at vi i Johannesburg presenterer nordiske innsatser vedrørende Lokal Agenda 21 aktiviteter. De nordiske land har siden Rio-møtet prioritert Lokal Agenda 21 høyt. Dette bygger på våre nordiske tradisjoner om lokalt demokrati, åpenhet i forvaltningen og tilgang til informasjon.

Norge ønsker å ta tak i et vanskelig, men helt grunnleggende prosjekt som skal modernisere tenkning og handling i naturforvaltningen: En nordisk Millennium Ecosystem Assessment (MA). Det nordiske prosjektet vil være et viktig bidrag til det globale utredningsprosjektet, og man tar sikte på å samarbeide med en regional utredning for det sørlige Afrika. Dette kan bli et godt nordisk bidrag til FNs toppmøte om bærekraftig utvikling i Johannesburg i september.

Når naturens arter er truet og krever spesielle tiltak for å overleve, settes de på en såkalt rødliste. Det er et mål å få utviklet felles måter å forvalte de truede artene på, og å styrke vernet av det biologiske mangfoldet i jordbruket og skogen i Norden. Norden har relativt likt klima og mange felles arter. Beslutninger som fattes i ett av landene, kan derfor få konsekvenser i nabolandet ved at arter sprer seg over landegrensene . Introduksjon av fremmede arter er en trussel mot det biologiske mangfoldet i Norden. Norge ser et tydelig behov for å styrke det nordiske samarbeidet i spørsmål om genmodifiserte organismer. Det er nylig etablert et Nordisk genressursråd som skal drøfte strategiske spørsmål knyttet til dette emnet.

Bærekraftig storbyutvikling

B ærekraftig storbyutvikling på tvers av sektorer og forvaltningsnivåer er et annet viktig innsatsområde hvor de nordiske landene vil ha nytte av å samarbeide, bl.a. sett i sammenheng med tilsvarende arbeid innen EU. Norge ønsker å legge mer vekt på at byene bygger opp en tydelig identitet og bruker kulturarven og friluftsliv/grøntstruktur bevisst i en slik strategi.

I dette året hvor Norge har formannskapet vil jeg gå inn for en mer aktiv nordisk oppfølging av Barentssamarbeidet. Folk-til-folk samarbeid gjennom Lokal Agenda 21-prosjekter og større fokus på urfolk må stimuleres. Bevaring og restaurering av kulturminner og kulturmiljøer har vist seg å utløse stor entusiasme og mellomfolkelig kontakt – ved siden av å redde unike skatter for etterslekten.

Det norske regjeringens ambisjon under formannskapet er å bidra til at det nordiske samarbeidet er relevant og interessant for de nordiske landene og våre nærområder. Som miljøvernminister har jeg et særlig ansvar for miljødelen av det norske formannskapsprogrammet.