St.meld. nr 23 (2001-2002)

Bedre miljø i byer og tettsteder

Byene er kommet for å bli. Nordmenn er i ferd med å bli et mer urbant folkeferd. Stadig flere lar seg tiltrekke av valgmulighetene og mangfoldet – i utdanning og arbeid, kulturtilbud og sosialt liv – som vokser opp der hvor mange slår seg ned.

De som bosetter seg i byer og tettsteder gjør det ikke fordi de må, men fordi de ønsker det. Slik Norge har hatt lang tradisjon for å bidra til at folk som ønsker det kan bo i distriktene, må vi nå akseptere og legge til rette for at de som ønsker det kan bo i by.

Gode vilkår for byene er ingen motsetning til vekstkraftige distrikter. By og land har ulike funksjoner og er gjensidig avhengig av hverandre. Ikke minst er velfungerende byer og tettsteder nødvendige for et livskraftig omland.

Regjeringen vil ta hele landet i bruk, vi vil satse på å gjøre byer og tettsteder mer attraktive og vi vil føre en offensiv politikk for å møte miljøutfordringer som kan følge av stor befolkningsvekst.

Befolkningsvekst er ikke et problem, det er en mulighet. Men uten en bevisst politikk kan voksende byer og tettsteder gi miljøutfordringer. Byer som først og fremst vokser utover i utstrekning kan gi økt transportbehov, mer støy og store naturinngrep.

Men voksende byer og tettsteder kan også fremme miljøkvaliteter dersom vi

• utvikler mer konsentrerte byer og bystrukturer
• demper presset på grøntarealer og nære frilufts- og rekreasjonsområder
• setter klare grenser mot kystnære områder og verdifulle jordbruksarealer
• tar vare på kulturminner
• og styrker kollektivtransporten slik at den blir ryggraden i transportsystemet og i utbyggingsmønsteret.

Med stortingsmeldingen om Bedre miljø i byer og tettsteder legger Regjeringen opp til å stimulere til helhetlig tenkning og planlegging, som positivt utnytter samspillet mellom byutvikling, miljø og helse, kultur og næringsutvikling. Jeg er glad for at et bredt flertall slutter seg til prinsippene i meldingen.

Det er et mål å satse på fortetting og utvikling av områder innenfor de eksisterende by- og tettstedsgrensene. Sentrumsområdene kan og bør utnyttes på en mer effektiv og miljøvennlig måte ved å ta gamle industriområder, havneområder og gamle trafikkområder i ny og moderne bruk.

For å stimulere til nye løsninger vil jeg invitere til gjennomføring av pilotprosjekter som for eksempel utprøving av miljøsoner i særlig miljøbelastede områder. Her kan man med utgangspunkt i et mål om å gjøre noe med lokal luftforurensning og støy også gjøre noe med nedslitte grøntområder, forfalne offentlige rom, trafikkfarlige områder, dårlig tilgjengelighet og glemte kulturminner, og gjøre et forfallent kvartal om til en lokal miljøperle.

Det er viktig å se utbygging i sammenheng med kollektivtilbudet. Utbygging nær kollektivtransporten er viktig for å sikre en effektiv og miljøvennlig transport. Dette er også et positivt virkemiddel for å redusere behovet for bruk av privatbil. Kollektivtransporten spiller en viktig rolle i byområdene både i forhold til fremkommelighet, luftkvalitet og klima.

For å sikre bærekraftig utvikling og bedre samfunnsøkonomi arbeider vi med å revidere de rikspolitiske retningslinjene for samordnet areal- og transportplanlegging. Lokalisering av store virksomheter, arealbruk og utbygging av veier, kollektivtilbud og sykkelveinett må sees i sammenheng i planer og budsjetter. Disse retningslinjene bør gjenspeile "beste praksis" både nasjonalt og internasjonalt.

Komiteen har gitt tydelige signaler om utforming og bruk av de offentlige rommene i byer og tettsteder. Dette gjelder både estetiske hensyn ved utformingen av bygninger og offentlige rom og at grøntområder, lekeplasser og parker skal være åpne for alle innbyggere som en viktig del av allemannsretten. Videre er det en ambisjon å bruke prinsippet om "universell utforming" slik at tilbudene er tilgjengelige for alle.

Samtlige norske storbyer er unike fra naturens side, der de ligger ved sjø og fjord med "ansiktet" vendt mot vannet, og med åsene som danner ryggen eller rammen rundt bebyggelsen. Dette gir en kombinasjon av natur og urbanitet som er noe spesielt ved Norge og som vi må ta vare på for etterslekten.

Ut fra bruksomfang er de bynære markaområdene blant de viktigste friluftsområdene vi har. Derfor er det positivt at komiteens flertall slutter opp om at større byer skal utarbeide en plan for å forvalte markaområdene innen 2006.

Jeg er også opptatt av at bykommunene fastsetter grenser mot LNF-områdene og sikrer sammenhengende blå/grønne strukturer inn mot de sentrale områdene. Dette er viktig for rekreasjon, friluftsliv, oppvekstmiljø og befolkningens helse.

Grønnstrukturene kan også utnyttes til gang- og sykkelstier. Etter min mening er sykkel undervurdert som bytransportmiddel. Sykling er positivt både for bymiljø og helse. Undersøkelser har dokumentert at både trivselen og effektiviteten øker, og at sykefraværet reduseres ved jevnlig sykling til og fra jobb. Og det er et miljøtiltak hvor vi kan bruke gulrot fremfor pisk. Jeg er glad for at flertallet, både ved behandlingen av friluftsmeldingen og denne meldingen, ønsker å få fart på tilretteleggingen for økt sykkelbruk.

Også tiltak for å redusere støy og luftforurensninger står sentralt i meldingen og er et sentralt tema for å skape gode levevilkår i byene.

Gode fysiske bymiljøer er vel så viktig for næringslivets utviklingsmuligheter som god framkommelighet, som tidligere har vært sterkest fokusert. Gjennom langsiktig og strategisk planlegging kan lokale og regionale myndigheter styrke byenes og tettstedenes konkurransekraft og gi næringslivet klare og forutsigbare utviklingsrammer.

En av de store utfordringene blir å styrke kommunenes plankompetanse i forhold til en helhetlig og miljøvennlig byutvikling. Økt kunnskap og bedre koordinering av det faglige arbeidet med miljøvennlig by- og tettstedsutvikling er viktig, og jeg har merket meg komiteens understrekning av behovet for et faglig utviklingssenter for grøntanleggssektoren. Sammen med blant annet Kommunal- og regionaldepartementet vil vi utrede hvordan vi kan få til en ubyråkratisk organisering, gjennom samarbeid mellom flere eksisterende kompetansemiljøer innenfor et senter for miljøvennlig by- og tettstedsutvikling. Dette senteret kan bistå kommuner og næringsliv gjennom eksempler, informasjon og utviklingsarbeid.

Gjennom denne meldingen, og den brede tilslutningen i Stortinget, håper jeg at vi har gitt et bidrag til å fremme mer attraktive og miljøvennlige byer og tettsteder.