Biologisk mangfold - Sektoransvar og samordning

Statsråd Børge Brendes innlegg i Stortinget 11. juni 2002 under behandlingen av St.meld. nr. 42 (2000-2001) Biologisk mangfold Sektoransvar og samordning

Jeg har med glede registrert at komiteinnstillingen viser bred enighet om hovedgrepene som foreslås i meldingen.

Tap av biologisk mangfold er et alvorlig globalt problem som er i ferd med å undergrave grunnlaget for en bærekraftig utvikling. Vi har alltid tatt det for gitt at dette mangfoldet skal være til stede og sikre omgivelsene og vårt daglige brød. Men nye trusler og utfordringer både nasjonalt og internasjonalt gjør at vi ikke lenger kan ta dette for gitt.

Selv føre var-prinsippet, som var en grunnsetning fra Rio-toppmøtet om miljø og utvikling i 1992, er det nå vanskelig å skaffe internasjonal enighet om. På den store forbredelseskonferansen til Johannesburg-møtet, Rio+10, var det mange land som ikke lenger ville være med på å bekrefte føre var-prippet. Det er trist. Ikke minst er det trist fordi vi ser ganske dramatiske endringer i det biologiske mangfoldet globalt sett. Det biologiske mangfoldet reduseres kanskje med en takt som er hundre ganger det som ville vært det naturlige, og mange tusen arter forsvinner hvert år globalt sett.

Det var faktisk en ganske sterk opplevelse å se hvordan det går med regnskogen på Sumatra. Verdensbanken har fastslått at i løpet av tre-fire år kan all regnskog være borte på et så viktig sted som Sumatra. Når man vet at 50-80 pst. av artsmangfoldet i verden befinner seg i regnskogen, viser det også hvilke utfordringer vi står overfor globalt sett.

Det er også slik at vi skal levere politikk på disse områdene nasjonalt. Regjeringen har i revidert nasjonalbudsjett fått til en økning på barskogvernet med 35 mill. kr i forhold til det som ble vedtatt for inneværende års budsjett - en økt satsing. Årsaken til at Regjeringen vil styrke vernet av skog er bl.a. at nærmere halvparten av de truede artene i Norge lever der. I tillegg er økt vern av skog en investering som vil bedre konkurranseevnen for norske trebaserte produkter på miljøbevisste markeder, som flere representanter har vært inne på. Regjeringen vil øke ambisjonene for vern av skog, og vi vil finne frem til arbeidsmåter som kan redusere konfliktene samtidig som den faglige kvaliteten på arbeidet skal opprettholdes.

Noen var inne på at det er vanskelig for denne regjeringen å få til en mer offensiv miljøpolitikk hvis man skal velge spesielle samarbeidspartnere i Stortinget. Vi fikk flertall for inneværende års budsjett med Fremskrittspartiets stemme. Det lå inne en økt miljøsatsing i tilleggsbudsjettet som Regjeringen fremmet, og dette ble også videreført i det samarbeidet. I revidert nasjonalbudsjett, hvor innstillingen nå er avgitt fra finanskomiteen, legges det opp til en økt satsing på barskogvern, med 35 mill. kr, og det er et samarbeid mellom samarbeidsregjeringen og Fremskrittspartiet.

Jeg må også avvise at det å gi skatte- og avgiftslettelser, som er bra, ikke minst for å ruste opp familiene og ruste opp næringsutøveres muligheter til å delta i den internasjonale konkurransen som blir tøffere og tøffere, skal gå på bekostning av miljøet. Tvert imot. Hvis norske næringsinteresser, som også tar godt vare på miljøet, gjør det bra internasjonalt, vil det være en fordel både for det globale miljøet og for miljøpolitikken i Norge. Det er også viktig at de som eier privat grunn i Norge, kan ha større mulighet til å ta godt vare på disse områdene. Man må huske på at dette er de områdene som det er mest av i mange sammenhenger.

Jeg vil også understreke at tiltak på biomangfold-området er ofte lønnsomt for samfunnet på mange måter. Det gjelder både på kort og lang sikt. For eksempel er kostnadene for kampen mot spredning av fremmede arter 123 milliarder dollar i året bare i USA - 123 milliarder dollar. I Norge har f.eks. introduserte sykdommer på laks kostet mer enn 2 mill. kr de siste 15 år.

Naturens mangfold av liv er avgjørende for verdiskaping, velferd og livskvalitet. Omkring 40 pst. av alle medisiner er utviklet fra ville planter og dyr. Vi er helt avhengige av naturens verdier og tjenester, men bruker til daglig bare en liten del av potensialet som ligger der. Kanskje huser regnskogene arter som kan bidra til å løse kreftgåten og gi oss medisiner mot aids. I bakterier i havet er det funnet stoffer som dreper kreftceller, og enzymer fra skjell kan ha store muligheter som antibiotikum for mennesker. Det er da vi skal være klar over at en art som forsvinner, forsvinner for alltid, det er ugjenkallelig. Derfor har vi et betydelig forvalteransvar, og vi har et betydelig ansvar for å følge føre var-prinsippet på biomangfold-området.

Mange av artene vi lever av, er foredlet gjennom avl, på grunnlag av variasjonen i det ville artsmangfoldet. Vi må sørge for at dette mangfoldet opprettholdes. Gener fra en sjelden villrisart var redningen da foredlede rissorter bukket under for sykdom. Mangfoldet i naturen er både artenes og vår egen livsforsikring.

Ifølge FN øker tapet av det biologiske mangfoldet globalt. Bare i Norge står over 3 000 arter på den nasjonale rødlisten over truede arter. Vi regner med at minst 130 plante- og dyrearter har forsvunnet i Norge de siste 150 årene.

Kunnskapen om det biologiske mangfoldet er for dårlig. Av de om lag 14 millioner arter vi antar finnes på jorden, er mindre enn 2 millioner beskrevet. Meldingen foreslår et nytt kunnskapsbasert forvaltningssystem for biologisk mangfold. I Norge skal vi legge til rette for at de over 3 000 rødlisteartene og deres levesteder blir identifisert gjennom et nasjonalt program for kartlegging og overvåking, noe som også komiteen har sluttet seg til, samt at vi skal etablere en artsdatabank. Dette er grunnlaget for å ivareta disse artene også i områder som ikke er aktuelle for vern, og dette vil gi forvaltningsmyndighetene på alle nivåer tilgang til kunnskap om truede arter og naturtyper. I tillegg samordnes juridiske og økonomiske virkemidler slik at alle sektorer og myndigheter vet hva de skal forholde seg til og kan ta sin del av ansvaret. Ikke minst er dette viktig når kommuner, som har ansvaret for plan- og bygningsloven, regulerer.

Et slikt program er et viktig bidrag til å kunne bevare vårt biologiske mangfold gjennom bærekraftig bruk på tvers av sektorgrensene. Stortinget har ved flere anledninger etterspurt et slikt program. Denne regjeringen gjør noe med dette. Vi har styrket kommunekartleggingen og avsatt midler til oppstart av artsdatabanken i inneværende år.

En kunnskapsbasert forvaltning er en fordel for næringslivet. I dag opplever næringslivet ofte at miljøinteresser kommer sent inn i planprosessen og gjør den unødvendig dyr og tidkrevende. Med stedfestet informasjon om viktige naturområder vil vi legge til rette for en mer forutsigbar arealforvaltning der tiltakshaver lettere kan tilpasse seg hensyn til biologisk mangfold allerede i starten av planprosessen. I tillegg har også Regjeringen lagt opp til en noe mer effektiv planprosess som sikrer også næringslivets interesser på det punktet.

Jeg kan nevne et eksempel på en vellykket samhandling på dette feltet fra Larvik kommune. Gjennom det statlig-kommunale kartleggingsprogrammet hadde kommunen identifisert et viktig naturområde som også var aktuelt for utbygging. Tiltakshaver og kommunen fant sammen en tillemping mellom biomangfold- og utbyggingsinteressene som var akseptabel for begge hensyn.

Vi har hittil ikke hatt god nok kunnskap om hvilket mangfold vi har, og hvor det befinner seg. For en del arter har vi hatt god oversikt og forvaltning, som f.eks. etter viltloven og lakse- og innlandsfiskeloven. Men for de fleste plante- og dyrearter, f.eks. insekter, og de naturtypene de er knyttet til, har vi ikke hatt god nok oversikt. Dermed blir ofte skjønn og foreliggende opplysninger utslagsgivende til ulempe både for miljøet og berørte samfunnssektorer. Det første bud for å forvalte biologisk mangfold må derfor være at vi vet hvor det biologiske mangfoldet er, og hva det består i.

Konvensjonen om biologisk mangfold utfordrer oss til å forvalte naturen på en ny måte, rettet mot bevaring og bærekraftig bruk basert på to viktige prinsipper:

Sektorene skal sørge for at deres virksomhet ikke fører til at viktig mangfold går tapt.

Det primære forvaltningsansvaret for biomangfoldet skal delegeres til lavest mulig nivå.

Disse prinsippene ligger til grunn for det nye forvaltningssystemet som Regjeringen introduserer i biomangfoldmeldingen, sammen med målsettingen om forenkling og effektivisering av offentlig forvaltning. Vi etablerer nå en fremtidsrettet forvaltning som allerede har vakt positiv interesse internasjonalt.

Miljøpolitikken må bygges på best mulig kunnskap. Klimapanelet har bidratt til å øke kunnskapen om klimaendringene, og har dermed vært en basis for de internasjonale klimaforhandlingene. Norge har fått internasjonalt gjennomslag for å utvikle et vitenskapspanel under FN også for andre globale miljøutfordringer. Dette initiativet tok jeg før jul, og fikk da gjennomslag i Cartagena i forbindelse med den internasjonale miljøkonferansen om at, UNEP, FNs miljøvernprogram også nå skal få et panel som skal fastslå hvordan utviklingen er innenfor det biologiske mangfoldet. Dette står nå også på dagsordenen i forhandlingsprosessen som skal lede opp til toppmøtet i Johannesburg. Dette er en viktig sak, og gjennom meldingen foreslår Regjeringen også å ta grep på nasjonalt nivå som kan gjøre oss til en foregangsnasjon for å ivareta det biologiske mangfoldet.