29.04.02

En mer offensiv klimapolitikk

Samarbeidsregjeringen har lagt frem en tilleggsmelding om klimapolitikken som innfrir løftet om en mer offensiv klimapolitikk. Regjeringen legger her til rette for betydelige nasjonale reduksjoner i utslipp av klimagasser, blant annet ved å foreslå et kvotesystem for de utslippskilder som ikke har CO ₂-avgift allerede fra 2005.

Av miljøvernminister Børge Brende

Menneskeskapte klimaendringer er trolig den største miljøutfordringen vi står overfor, og Kyotoprotokollen er den første juridisk bindende avtalen som forplikter industrilandene til å redusere sine utslipp av klimagasser. Regjeringen har foreslått for Stortinget at Norge skal ratifisere Kyotoprotokollen – som et av de første industrilandene.

En offensiv nasjonal klimapolitikk

Gjennom Kyotoprotokollen forplikter Norge seg til at norske klimagassutslipp i perioden 2008-2012 ikke kan være mer enn én prosent høyere enn i 1990. Kyotoprotokollen forutsetter også at landene viser demonstrerbar fremgang og gjennomfører tiltak tidlig. Klimameldingen som ble lagt frem av den forrige regjeringen var ikke tilstrekkelig ambisiøs – særlig ikke for tiltak før 2008. Derfor ønsker Samarbeidsregjeringen en mer offensiv klimapolitikk, der en vesentlig del av uslippsreduksjonene skal skje nasjonalt.

Kvotesystem fra 2005

Regjeringen foreslår et kvotesystem fra 2005, med kvoteplikt for utslippskilder som ikke har CO ₂-avgift, bl.a. CO ₂-utslipp fra industriprosesser, gass og spillolje, og forbrenning av kull og koks i sementproduksjon. I 1999 svarte disse kildene for ca. 27 prosent av de norske klimagassutslippene. Det vil bli satt et "tak" for utslipp fra disse kildene som kan gi 20 prosent reduksjon fra 1990.

Samtidig skal kvotesystemet utformes slik at virksomheter som er lønnsomme med en internasjonal kvotepris i Kyoto-perioden, ikke må legges ned på grunn av særlig høye klimakostnader i Norge før 2008. Regjeringen legger derfor opp til at kvotene tildeles vederlagsfritt i kvotesystemet fra 2005.

Andre klimavirkemidler

Tilleggsmeldingen presenterer også flere andre virkemidler som vil utløse utslipps­reduksjoner i Norge:

• Regjeringens mål er å redusere bruken av mineralolje til oppvarming med minst 25 prosent. Som ledd i dette arbeidet skal det utarbeides en strategi for konvertering fra oljefyring til ny fornybar energi. Blant annet vil Regjeringen stimulere til økt utnytting av biomasse og metangass fra landbruket til energiformål.

• Utslippene av metan fra avfallsdeponier er beregnet å utgjøre 7 prosent av de totale norske klimagassutslippene. Regjeringen vil vurdere et forbud mot deponering av nedbrytbart avfall og sørge for at avgift på sluttbehandling tilpasses klimapolitikken.

• Regjeringen vil etablere rammebetingelser som gjør det mulig å etablere gasskraftverk med CO ₂-håndtering, blant annet gjennom et samarbeidsprogram med berørt industri.

• Det er store muligheter for klimagevinster ved å erstatte lite effektive gasskraftverk på oljeinstallasjonene i Nordsjøen med annen energitilførsel. Regjeringen vil derfor legge til rette for krafttilførsel fra land.

• Regjeringen vil føre en samferdselspolitikk som bidrar til å redusere klimagassutslippene, blant annet ved å legge frem en stortingsmelding om kollektivtransport.

• For å redusere bruken av klimagassene SF ₆, HFK og PFK, er det inngått en avtale med elektrobransjen om reduserte utslipp av SF ₆. Regjeringen foreslår en avgift på import av HFK og PFK.

Pådriver internasjonalt

Kyotoprotokollen er ikke tilstrekkelig for å løse klimaproblemene på lengre sikt. Norge arbeider for å starte prosessen for strengere utslippsforpliktelser etter 2012. Både USA, som står for ca 25 prosent av de globale utslippene, og viktige utviklingsland må da komme med og påta seg konkrete forpliktelser.

Når Regjeringen nå foreslår å innføre klimavirkemidler på utslipp som så langt har vært unntatt, fører det til at Norge får et av verdens mest omfattende systemer for å regulere utslippene av klimagasser. Beregninger viser at Regjeringens foreslåtte tiltak vil kunne gi utslippsreduksjoner på opp mot 12 prosent i forhold til gjeldende fremskrivninger for 2008.

Artikkelen er tidligere publisert i Dagbladet 29.04.02