Forollhogna nasjonalpark innleder Fjellenes år

Av miljøvernminister Børge Brende

Forollhogna er Norges 19. nasjonalpark. Sammen med åtte tilgrensende landskapsvernområder omfatter nasjonalparken totalt 1500 km² fjell og daler med viktige natur- og kulturverdier. FN har besluttet at år 2002 skal være Det Internasjonale Fjellenes År. Forollhogna nasjonalpark er starten på til den norske markeringen av fjellenes år, og den er den første nasjonalpark i Norge på 10 år.

Forollhogna, i grensetraktene mellom Hedmark og Sør-Trøndelag, er kjent for de store reinsbukkene. Villreinstammen på nærmere 2000 dyr skal være den mest produktive som finnes, og Norge har et særlig ansvar for å bevare denne. Men fjellområdet har også andre kvaliteter som kvalifiserer til status som ett av våre aller viktigste naturområder: Et frodig og artsrikt planteliv og et variert landskap, nesten uten tekniske inngrep, hvor sommer og vinterbeiter ikke er avskåret av veier eller andre barrierer. Et naturområde som i størrelse og utstrekning gjør at arealkrevende dyreliv finner nødvendig livsgrunnlag.

Den store variasjonen, fra snaue topper i 1300 meters høyde til frodige bjørkelier i lavereliggende seterdaler, gir et stort mangfold av planter, fugler og dyr. En rekke arter er sjeldne, noen er også truet så som fjellreven.

Nasjonalparken omfatter fjellområdet mellom Gauldalen, Soknedalen, Kvikneskogen og øvre deler av Østerdalen. Den høyeste toppen, Forollhogna (1332 moh), er grensefjell mellom Hedmark og Sør-Trøndelag fylker. Nasjonalparken er heimfjellet til kommunene Tynset, Tolga, Os, Holtålen, Midtre Gauldal og Rennebu. Åtte landskapsvernområder er opprettet i de frodige seterdalene som skjærer inn mot høgfjellet.

At området i dag har bevart de store naturfaglige verdiene viser at fjellet gjennom generasjoner er forvaltet på bærekraftig vis. Dette til tross for at den tradisjonelle bruken av området er, og har vært, omfattende. I dalene inn mot selve fjellområdet har tradisjonell seterdrift, med beite, slåttemark, setervoller og bygningsmiljø, skapt et særpreget og karakteristisk landskap med store kulturverdier. Fremdeles drives aktiv setring i flere av dalene. For å hindre at kulturmiljøet og spesielle kulturbetinga biologiske kvaliteter forringes, er det viktig at den tradisjonelle bruken fortsetter. Innenfor landskapsvernområdene vil ikke vernet legge begrensninger på tradisjonell bruk som ivaretar disse verdiene.

Nettopp denne kombinasjonen av et tilnærmet urørt høgfjellsområde omgitt av daler med tradisjonsrik bebyggelse og levende setermiljø gjør at verneområdene i Forollhogna innehar verneverdier over et bredt spekter. Området har nasjonal verdi både med hensyn til naturmiljø, kulturmiljø og landskap.

Allerede på midten av 1980-tallet pekte Statens Naturvernråd på Forollhogna som aktuell ny nasjonalpark. Forslaget var med i den nye landsplanen for nasjonalparker som Stortinget behandlet i 1993. Planen trakk opp linjene for en nasjonalparkpolitikk som har som mål at 13 -14 % av fastlands-Norge skal være vernet i 2010. Dette er hva det internasjonale samfunn anser som det enkelte lands ansvar og bidrag for å sikre et representativt utvalg av jordens økosystemer.

Inngrepsfrie naturområder minker dramatisk - også i Norge. I dag kan vi konstatere at nasjonalparkarbeidet har hatt stor betydning for å sikre at deler av norsk natur bevares uten tekniske inngrep.