04.06.02

Innspurt til Toppmøtet i Johannesburg: Hovedutfordringer på miljøsiden

Det siste forberedende møtet (PrepCom IV) før Toppmøtet om bærekraftig utvikling pågår nå i Indonesia. På dette møtet setter Norge alle krefter inn for å få en konkret og handlingsorientert handlingsplan mot miljøforringelse og fattigdom. Det er spesielt viktig å få til tidsfestede målsetninger.

Av miljøvernminister Børge Brende

Med fattigdom som overgripende tema for Toppmøtet må vi også ha store miljøambisjoner. Velfungerende økosystemer som dekker menneskenes basisbehov er selve fundamentet for utvikling og velstandsvekst. Da må miljøsakene tydeliggjøres. For det første fordi det er de fattigste som i dag rammes hardest av klimautslipp, utarming av det biologiske mangfoldet og forurensing av luft, vann og jord. For det andre fordi kampen mot fattigdom er umulig å vinne uten velfungerende økosystemer som dekker menneskenes basisbehov og dermed utgjør selve fundamentet for utvikling og velstandsvekst. Bærekraftig utvikling er ensbetydende med en ambisiøs miljøpolitikk. De fattige må sikres medvirkning i denne politikken. En miljøoffensiv mot fattigdom er nødvendig for å oppfylle målene i Millenniumserklæringen. Vi håper at Toppmøtet kan føre til en slik offensiv.

Men vi arbeider dessverre i tung motbakke. 10 år etter Rio skulle Toppmøtet i Johannesburg være en milepæl. Det siste forberedende møtet bekrefter imidlertid at altfor mange land mangler vilje til forpliktelser, både når det gjelder miljø og fattigdomsbekjempelse. Når vi nå reiser til Indonesia må vi gjøre alt som er mulig for at det legges til rette for et Toppmøte som - i det minste på noen prioriterte områder - likevel klarer å løfte arbeidet med bærekraftig utvikling fra ord til handling.

Handlingsplanen fra Johannesburg må derfor svare på følgende utfordringer:

Styrket internasjonal miljøforvaltning

Et første steg for å iverksette miljødimensjonen i bærekraftig utvikling er å styrke de internasjonale rammebetingelsene for miljøforvaltningen. FNs miljøprogram - UNEP - bør komme styrket ut av Johannesburg-prosessen. Økt autoritet til UNEP vil på sikt også kunne bidra til samordning mellom- og etterlevelse av miljøkonvensjonene.

Gjennomføring av miljøavtaler

90- årene var etableringstiåret for miljøavtaler. Det ble oppnådd avtaler for blant annet klima, biomangfold, plantegenetiske ressurser, kjemikalier og ørken. Havrettskonvensjonen trådte også i kraft på 90-tallet og det ble vedtatt en FN avtale om fiske på åpent hav og en handlingsplan om beskyttelse av det marine miljø mot landbaserte aktiviteter (GPA) som det akkurat nå fra norsk side jobbes hardt for å få til mest mulig forpliktende tekst om i Indonesia. Dette er tiåret da vi må omsette ordene til handling.

Vi må gjøre det som er mulig for at Johannesburg kan markere en tydelig overgang fra etablerings- til gjennomføringsfasen i forhold til allerede vedtatte miljøavtaler. Å gjennomføre miljøforpliktelser er en overordnet målsetting for internasjonalt miljøarbeid, og det bør være et overordnet mål for Toppmøtet. Internasjonale miljøavtaler er lite verd hvis ikke landene godkjenner dem og tar dem i bruk. Vi er derfor spesielt opptatt av forsterket oppslutning omkring de vedtatte globale miljøavtalene.

Vi er svært opptatt av at Kyotoprotokollen ratifiseres av industrilandene, slik at den kan tre i kraft og bli rettslig bindende. Vi hadde ønsket at den kunne tre i kraft innen Toppmøtet. Nå ser det ikke ut til at dette er mulig, men vi vil likevel oppfordre andre land til å gjøre sitt ytterste for å bringe et positivt budskap om ratifikasjon til Johannesburg.

Jeg vil også arbeide for at de barrierene som vi møter i forbindelse med gjennomføring av miljøkonvensjonene blir adressert. Vi trenger bedre samarbeid og samhandling mellom de forskjellige miljøkonvensjonen, mellom miljøavtaler og relevante internasjonale sektoravtaler og mellom miljøavtalene og verdens handelsregelverk.

Norge har vært pådriver i samarbeidet mellom klimakonvensjonen og konvensjonen om biologisk mangfold. Klimaendringer og tap av biologisk mangfold er de to mest alvorlige miljøutforringene verden står ovenfor. Samtidig ser vi i sterkere og sterkere grad hvordan koblingen mellom de to hovedutfordringene henger sammen. Avskoging bidrar til utslipp av CO2, arters genetiske variasjon gir en buffereffekt i forhold til klimaendringer og tiltak under klimakonvensjonen kan virke negativt eller positivt på det biologiske mangfoldet. Norge vil fortsatt bidra til at dette samarbeidet utvikles videre både vitenskapelig og politisk.

Miljø og fattigdom

Vi må også søke enighet om at gjennomføring av miljøavtalene er viktige bidrag i kampen mot fattigdom. Nå legges miljøansvaret i for stor grad på industrilandene, mens utviklingslandene er lite villige til å se på miljø og fattigdom i sammenheng. Utkastet til handlingsdokument for Toppmøtet som nå forhandles i Indonesia illustrerer dette. I Johannesburg må vi få full forståelse for at gjennomføring av miljøforpliktelser= fattigdomsbekjempelse. Norge har fått gjennomsalg for vårt forslag om å utvikle en mellomstatlig handlingsplan for støtte til utviklingsland med konkrete tiltak for å bli i stand til å etterleve sine miljøforpliktelser. UNEP arbeider nå med hvordan en slik handlingsplan på best mulig måte kan utvikles og iverksettes.

Sammenhengen mellom forvaltning av økosystemer, omfang av naturkatastrofer og påvirkning på fattigfolk er også klar. Velfungerende økosystemer er en buffer mot naturkatastrofer. Dere husker kanskje orkanen Mitch som herjet i Mellom-Amerika i 1998. I kjølvannet av orkanen ble det utløst en rekke jordskred som drepte tusenvis av mennesker, hovedsakelig fattigfolk. Disse jordskredene fant primært sted i skråninger hvor skogen var hogd, noe som førte til at stabiliteten i jordmassene ble redusert. Et annet eksempel er storflommen i Kina samme år. Det er anslått at flommen påførte Kina 200 milliarder kroner i direkte tap, 14 millioner mennesker ble tvunget til å flytte fra sine hjem. Konsekvensene av flommen hadde vært sterkt redusert dersom ikke nedslagsfeltene til de berørte elvene hadde vært uthogd, og i ettertid er det innført forbud mot hogst i mange områder.

Fattigdom, miljø og helsesammenhenger

Vi trenger samordnet innsats og målrettede tiltak som gir bedre helse, mindre fattigdom og færre miljøproblemer - samtidig. 25% av verdens forebyggbare sykdommer i dag er direkte relatert til miljø-faktorer. Fattige bærer den tyngste børen. Det er svært viktig å forstå betydningen av menneskenes helsetilstand for et lands utvikling. Forurensning av luft, vann og jord er hovedutfordringer. Tiltak til støtte for implementering av miljøkonvensjonene og oppfølging av kjemikalie agendaen, samt gjennomføring av konsekvensanalyser på både miljø og helse bør prioriteres. Andre tiltak bør rettes mot tilgang på rent vann og sanitærsystemer, overvåkning av luftkvalitet, kvalitet på brennstoff og forbrenningsovner, etc.

En nylig offentliggjort FN undersøkelse (9 mai) viser at 5500 barn dør hver dag som følge av forurenset luft-, vann og mat. Dette understreker at sammenhengen mellom miljø, fattigdom og helse må settes høyt på dagsorden under Toppmøtet om bærekraftig utvikling.

Kjemikalier skaper omfattende helseproblemer i de fattigste landene. WSSD bør gi politisk tilslutning til et internasjonalt instrument som kan regulere utslippene tungmetaller, og det bør tilrettelegges for tiltak som bedrer forvaltningen av – og informasjonen om kjemikalier i utviklingslandene. Feil bruk av plantevernmidler i jordbruket er et stort problem i utviklingsland. Utdanning er derfor også uvurderlig for å unngå helsefarene og få kontroll med bruken av kjemikalier. Vi støtter også FNs arbeid med å utvikle en global strategi for kjemikalieforvaltning.

Luftforurensing av både ute og inneluft skaper store helseproblemer, og det er de fattigste som rammes hardest. Det er beregnet at hvert år mister 3 millioner mennesker livet på grunn av luftforurensing. Fattige barn og kvinner er mest utsatt for forurenset inneluft. I storbyene fører utslipp av bly til omfattende skader på barns mentale utvikling. Politikerne som møtes i Johannesburg bør få enighet om utfasing av blybensin basert på forurenseren betaler prinsippet.

Vann- og sanitærtiltak kan bekjempe fattigdom og helseproblemer på en effektiv måte. Mangel på rent drikkevann og sanitærforhold tar livet av over 12 millioner mennesker hvert år. Norge vil støtte tiltak for å oppfylle millenniumsmålet om innen 2015 å halvere antall fattige uten tilgang til rent vann. I denne sammenheng vil vi arbeide for forsterke vannforvaltningen innen FN systemet og jobbe for at det også utvikles målformuleringer for sanitære forhold.

Biologisk mangfold

Det biologiske mangfoldet er det levende grunnlaget for en bærekraftig utvikling og utgangspunktet for all menneskelig eksistens på jorda. Biologisk mangfold er mer enn enkeltarter, det er også variasjonen innen artene og det er samspillet mellom artene i økosystemene. Mangfoldet både innen og mellom artene er naturens egen livsforsikring. Ensretting og spesialisering kan fungere bra en stund, men det er variasjonen som gir trygghet på lang sikt.

Vi er nødt til å forvalte økosystemer og arter i et langsiktig perspektiv. Vi har alltid tatt det for gitt at dette mangfoldet skal være tilstede og sikre vårt daglige brød, våre omgivelser og ikke minst vår livskvalitet. I dag kan vi ikke lenger ta dette for gitt. Samfunnsutviklingen, både nasjonalt og internasjonalt, medfører nye trusler og utfordringer vi må forholde oss til. Introduksjon av fremmede arter og økt press på naturressursene gjør at vi må utvikle forvaltningssystemer og tenkemåter som gjør at mangfoldet sikres også for framtidige generasjoner.

Tap av biologisk mangfold er et alvorlig globalt problem som er i ferd med å undergrave grunnlaget for en bærekraftig utvikling. Trusselbildet mot det biologiske mangfoldet er sammensatt, men de viktigste direkte truslene er knyttet til endret arealbruk, introduksjon av fremmede organismer (som for eksempel amerikansk hummer), overhøsting og forurensninger. I tillegg er det nødvendig å arbeide målrettet i forhold til de underliggende årsakene til tap av mangfold

I forhold til et fattigdomsperspektiv er tilgjengelighet til lokalt biologisk mangfold av uvurderlig betydning. Vi skal også huske på at det er lokale småskala bønder som har foredlet fram utgangspunktet for de matplantene vi er avhengige av, og som i dag dyrkes i kommersiell skala. Og fremdeles er vi avhengige av genressurser for videreforedling av de ulike sortene.

For å sikre en langsiktig og bærekraftig forvaltning av det biologiske mangfoldet og økosystemene er det viktig at vi stimulerer til å synliggjøre bredden av verdier og tjenester fra økosystemene. I forhold til flom-eksempelet fra Kina ble det for eksempel synlig at skogen var mer enn kun tømmer. Det biologiske mangfoldet representerer store potensielle verdier for menneskene. Et norsk eksempel som viser dette er soppen ( Tolypocladium inflatum) som ble funnet i en jordprøve fra Hardangervidda nasjonalpark.. Soppen produserer stoffet Cyclosporin A som effektivt demper immunreaksjonene ved organtransplantasjoner. Selskapet som har utviklet denne medisinen tjener i dag milliarder på medisiner basert på denne soppen. Sammenhengene mellom planter og pollinerende insekter, og mellom planter, skadedyr og nyttedyr er også økologiske funksjoner som utnyttes kommersielt. Slike kjente eksempler er sannsynligvis bare toppen av et isfjell, kunnskapene om biomangfoldet er sjokkerende dårlig. Det er anslått at vi har 14millioner arter, men kun 1,75 millioner er beskrevet av vitenskapen.

Det viktigste globale instrumentet for å sikre biomangfoldet er konvensjonen om biologisk mangfold. Under konvensjonen er det for eksempel nylig utviklet retningslinjer for tilgang til og fordeling av utbytte fra bruk av genressurser. Dette er et viktig poeng når man ser på den globale foredlingen av genressurser sammenliknet med den globale fordelingen av økonomiske og teknologiske ressurser. Norge jobber aktivt for at handlingsplanen fra Johannesburg skal ha klare referanser til disse retningslinjene. Under konvensjonen er det utviklet en protokoll for håndtering av genmodifiserte organismer, Cartagenaprotokollen. Norge legger stor vekt på at denne protokollen snarlig skal tre i kraft, og vi vil bidra med kapasitetsbygging i u-land for å få dette til.

I forhandlingene som nå pågår jobber Norge svært aktivt for å få på plass prinsippet om en økosystemtilnærming - et sett av prinsipper for helhetlig forvaltning av økosystemer - utviklet under konvensjonen om biologisk mangfold. Økosystemtilnærmingen legger til grunn at en må se på helhetlig på jord, skog, vann og luft og kombinere vern med bærekraftig bruk av naturresursene. I et fattigdomsperspektiv er det helt avgjørende at befolkningen har lokal bruks- og bestemmelsesrett over sine naturresurser. Det er også avgjørende at lokalforvaltning har tilgang på miljøinformasjon for å ta gode beslutninger. Vi ønsker derfor å gå inn i et partnerskap med FNs miljøprogram (UNEP) for å styrke deres innsats innenfor lokal miljøforvaltning og bruk av miljøinformasjon i Afrika.

Partnerskapsinitiativet vil bygge på og styrke UNEP's pågående arbeid med å utforme retningslinjer for miljø- og fattigdomsreduksjon og støtte de afrikanske landene på dette området. Målet er å sikre befolkningen, særlig de fattige, en økt velferd og utvikling. Dette forutsetter igjen et godt vitenskapelig grunnlag og god informasjon om tilstanden i de økologiske systemene og deres evne til å produsere de varer og tjenester befolkningen er avhengig av for sin økonomiske virksomhet og velferd.

Havet er vårt viktigste spiskammer og vi vil rette fokus på behovet for en økosystembasert forvaltning av hav- og kystområder. Utslipp og transport av radioaktivt materiale er en trussel mot økosystemet i havene og vi går inn for strenge regelverk for transport og langsiktig utfasing av repprosessering av brukt kjernebrensel. Norge støtter GPA-programmet for å beskytte havet mot landbaserte aktiviteter og vil gå inn for at programmet sikres bedre finansiering slik at det kan oppnås god gjennomføring av programmet innen 2006, som er tidspunktet for neste oppfølgingskonferanse. Vi ønsker også at Toppmøtet i Johannesburg skal gi sterke signaler om at IMO-konvensjonen om ballastvann skal vedtas i 2003. Dette spørsmålet vil jeg ta opp med bl.a. Brasil under møtet i Indonesia.

Norge vil initiere et partnerskap basert på en utvidelse av samarbeidet om bærekraftig kystsoneforvaltning mellom Indonesia og Norge.

Indonesisk-norsk partnerskap

På Bali skal en utvidelse av det eksisterende norsk-indonesiske miljøsamarbeidet markeres i en "side event". Det skal inngås et offentlig-privat partnerskap mellom Norge og Indonesia på hav- og integrert kystsone forvaltning. Hovedmålsettingen for partnerskapet er fattigdomsbekjempelse i lokalsamfunn som livnærer seg av fiske i Riau-provinsen, et pressområde på Sumatra vis a vis Singapore. Partnerskaps programmet vil bestå av et utviklingsprosjekt med et spesielt fokus på fiskerier og akvakultur. Vi håper at partnerskapsprogrammet vil, i tillegg til å bidra til nyttig og bærekraftig utvikling innen akvakultur og fiskerier, også vil fremme kapasitetsbygging og institusjons samarbeid innen integrert kystsoneforvaltning i regionen. Et annet viktig element ved programmet er at det vil bidra til gjensidig kunnskapsoverføring innen teknologi, økonomi, fiske helse og opplæring. Vi vil forsøke å få fiskerimyndighetene og privat/ offentlig oppdrettsnæring aktivt med fra begge land aktivt med fra starten av. Etterhvert håper vi å kunne utvide det norsk-indonesiske partnerskapet til også omfatte samarbeid med andre aktører i regionen.

Andre viktige områder

Energi var fundamentet for norsk velstandsutvikling, og vil være det også for utviklingslandene. Samtidig er energi i mange tilfeller en forurensingskilde som skaper helseproblemer for de fattigste, spesielt kvinner og barn. 2 mrd mennesker står i dag uten tilgang til moderne energibærere. Millennilumsmålet er halvering innen 2015. I tillegg skal andelen fornybar energi økes med 5%. Kostnadsrammen for disse tiltakene er beregnet til $800 mrd. Vi vil fokusere på tilgang for de fattigste i rurale strøk og i dette utnytte Norges kompetanse som en stormakt på energiområdet. Vi ønsker å initiere et partnerskap om fornybare og alternative energikilder for det sørlige Afrika.

Forbruk og produksjon henger nært sammen med miljøbelastninger. Norge har spilt en lederrolle i spørsmål knyttet til bærekraftig forbruk, sist med forslag om egen lov om miljøinformasjon. Myndigheter kan og bør ikke detaljregulere forbruk, men WSSD bør legge internasjonale rammebetingelser som stimulerer til bærekraftig forbruk gjennom en sterk oppfordring til utfasing av miljøbelastende subsidier, miljøregler på offentlige innkjøp der FN går foran med et godt eksempel og UNEP utviklede kriterier for miljømerking og miljørapportering (Global Reporting Initiative). I Norge har vi f.eks initiert arbeidet med "Grønn stat" for å følge opp miljøregler på offentlige innkjøp.

Medvirkning og demokrati er en viktig forutsetning i kampen for miljø og mot fattigdom. Århuskonvensjonen har spilt en viktig rolle i å sikre åpenhet og deltagelse i beslutningsprosessene i en rekke land. Dialogen mellom lokalsamfunn på tvers av landegrenser og verdensdeler – Lokal Agenda 21 – har vært et prioritert område fra norsk side siden Rio. Vi vil at WSSD stiller krav til åpenhet og medvirkning, og vi ønsker å stimulere til økt dialog mellom nord og sør gjennom det nordiske profileringstiltaket "Local Dialogue 21" i Johannesburg.