Miljøverndepartementets 30-årsjubileum

Tale av miljøvernminister Børge Brende, Oslo konserthus, 28. november 2002

Kjære statsminister, Dear Guest of Honour, Dr. Töpfer.Tidligere miljøvernministre, fylkesmenn og miljøvenner.

Først kom naturen.

Så kom mennesket.

Så kom naturvernet for å beskytte naturen mot mennesket.

Så ble mennesket i stand til å forstyrre den globale naturen.

Da kom miljøvernet – for å beskytte mennesket mot de globale naturkreftene.

Så enkel er miljøvernets historie. Og så dramatisk.

For 30 år siden erkjente vi at mennesket var blitt så intelligent og så handlekraftig…

…at vi kunne ødelegge vårt eget og våre etterkommeres livsgrunnlag.

Vi var blitt i stand

• til å sende sur nedbør over landegrensene;
• til å sende miljøgifter til den andre siden av kloden (og omvendt);
• til å lage "hull" i ozonlaget – "jordens solbriller";
• til å forstyrre økosystemene;
• til å forstyrre klimaet.

Vi bruker ikke naturen bærekraftig – og får naturkreftene i retur som en bumerang. Den brune skyen over Sørøst-Asia og flommen som rammet Europa er to påminnelser, bare fra i år.

Miljøvern handler ikke om at vi skal slutte å bruke vår intelligens og vår handlekraft. Bare om at vi må supplere vår intelligens og handlekraft – med klokskap.

Miljøvern handler ikke lenger bare om å beskytte naturen mot menneskene. Men om å beskytte menneskene selv mot at naturkreftene løper løpsk, og verne om vår mulighet til å høste av naturen også i fremtiden.

Historien viser at vi kan hvis vi vil. Fremtiden krever av oss at vi vil.

For 30 år siden tok vi de første alvorlige stegene.

I mai 1972 fikk Norge et av verdens første Miljødepartement, og det eneste miljø verndepartement

I juni 1972 ble Stockholmkonferansen om menneskene og miljøet arrangert.

I desember 1972 fikk vi en global miljøforvaltning gjennom opprettelsen av FNs miljøprogram UNEP.

Kjære miljøjubilanter: Gratulerer med de første 30! De viser at vi ikke skal gå fremtiden i møte tynget av dystre dommedagsprofetier.

Våre 30 første vil huskes for opprettelsen av viktige miljøinstitusjoner – nasjonalt og internasjonalt.

Våre 30 første vil huskes for de store konferansene – Stockholm i 72, Rio i 92 og Johannesburg i 2002;

• som gav oss Rio-prinsippene, Agenda 21 og konvensjonene om klima og biologisk mangfold i kjølvannet av 92;
• som understreket sammen­hengen mellom miljø og fattigdom og forpliktelsen til å gå fra ord til handling i 2002.

Men våre 30 første bør først og fremst huskes for de miljøutfordringene vi har fått under kontroll – og som bør gi oss selvtillit til å gå løs på de miljøutfordringene som står igjen.

Historien om sur nedbør bør gjøre oss fremtidsoptimistiske.

Forsuring av ferskvann var lenge Norges største miljøproblem. Så fikk vi konvensjonen om sur nedbør og Gøteborgprotokollen. På 20 år er de europeiske svovel­utslippene mer enn halvert. Innen 2010 skal den sure nedbøren over Norge være redusert med 93 prosent!

Historien om ozonlaget bør gjøre oss fremtidsoptimistiske.

Jeg husker valgkampen i 1987. Miljø var en viktig valgkampsak. Trusselen om ødeleggelsen av ozonlaget var den viktigste. Samme år ble Montreal­protokollen forhandlet frem. I dag er den et forbilde for andre internasjonale miljøavtaler. Bruken av ozonødeleggende stoffer som KFK og haloner er kraftig redusert. Selv om det fortsatt vil gå mange år før ozonlaget er helt friskmeldt, ser vi at internasjonalt miljøvernarbeid nytter.

Klima

Vi trenger optimismen i oppgjøret med klimatrusselen. En kald novemberkveld i Oslo minner ikke mye om global oppvarming. Likevel er 2002 et av de varmeste vi har opplevd. Mange av de varmeste årene vi har målt de siste 150 årene, har vært det siste tiåret. Vi har en klode med stigende feber.

Vi må forberede oss på mer ekstremt vær, mer nedbør og flere stormer. Mindre is i de sårbare områdene rundt Svalbard vil true isbjørnen.

Det er positivt at Kyotoprotokollen trolig vil tre i kraft neste år. Norge har forpliktet seg til å gjøre sitt for å redusere utslippene av klimagasser. Nå er utfordringen å få i gang nye forhandlinger for å redusere utslippene ytterligere etter 2012.

Vi kan hvis vi vil.

Biologisk mangfold

Vi trenger optimismen i arbeidet for å beskytte det biologiske mangfoldet. Selv om Norge har gjort mye vi kan være stolte av på miljøområdet, har vi utfordringer også hos oss. Mer enn 3.000 plante- og dyrearter står på den norske rødlisten over truede og sårbare arter. Fjellreven er nok den mest kjente. I dag lever færre enn 50 voksne fjellrever i norsk natur.

I forrige århundre hekket geirfuglen i tusenvis langs kysten både i Norden og i Nord-Amerika. Menneskene brukte geirfuglen til mat, senere også til fjærpynt og brensel. Den kunne ikke fly, var lett å fange – og jakten tok etter hvert knekken på arten.

Geirfuglen ble totalt utryddet så sent som i 1844. I Norge finnes det en utstoppet geirfugl på Zoologisk museum i Oslo. Det må ikke bli slik at vi må ta søndagsturen til Zoologisk museum for å se hvordan fjellreven så ut.

Internasjonalt regner man med at menneskelig aktivitet har utryddet over 40.000 arter. Skal vi sikre det biologiske mangfoldet, må vi også sikre områdene der artene holder til.

For 100 år siden var halvparten av landarealet i Norge villmarks­preget. I dag har dette skrumpet inn til 12 prosent i Nord-Norge og bare 5 prosent i Sør-Norge.

Noe av det viktigste vi gjør er å fortsette å sikre nasjonalparker og andre verneområder – og bidra til bærekraftig arealbruk internasjonalt, ikke minst i regnskogene.

Vi kan hvis vi vil.

Kjemikalier

Vi trenger optimismen i kampen mot miljøgiftene. Mange av miljøproblemene vi sliter med i dag, skyldes tidligere tiders uvitenhet. PCB, DDT og kvikksølv ble lenge brukt uten at noen kjente skadevirkningene. Slike gamle miljøsynder finner vi i dag i forurenset grunn og forurensede sedimenter i fjordene.

Miljøgiftene hoper seg opp i næringskjedene, og skaper problemer for dyr og mennesker. I 26 norske fjorder er det restriksjoner og kostholdsråd for fisk og skalldyr som er fanget der.

I måsegg i Nord-Norge er det målt så høye PCB-verdier at det ikke er anbefalt å spise mer enn ett måsegg i året. Barn og kvinner i fruktbar alder rådes til helt å unngå måsegg. Forskere har også en mistanke om at tvekjønnethet hos isbjørn på Svalbard kan skyldes høye PCB-nivåer.

Vi må unngå at vi nå skaper tilsvarende problemer for senere generasjoner ved å bruke kjemikalier som kan vise seg å bli fremtidens miljøgifter.

Et slikt eksempel kan være bromerte flammehemmere. De siste 20 årene er det registrert en kraftig økning av disse stoffene i morsmelk.

Erfaringene med PCB viser at når miljøgiftene først slipper ut i naturen, er det svært vanskelig og dyrt å rydde opp etterpå. Dette er altså et område der føre-var-prinsippet både økologisk og økonomisk er å foretrekke.

Vi kan hvis vi vil.

Identitet

Utfordringene er mange. Det gjør miljøvernarbeidet spennende.

Men for den som måtte tvile: Det er også utrolig givende å være miljøvernminister i Norge. Tenk å få være med på å forvalte Norges natur og kulturminner!

Kulturminner gir identitet, men det skaper også verdier.

Bryggen i Bergen – som folk rundt 1930 demonstrerte for å få revet – er i dag ett av fire norske områder på UNESCOs verdensarvliste. Langs Akerselva brukes nå gamle fabrikkbygninger til et mangfold av næringsvirksomhet. Det nedrivnings­dømte Bakklandet er i dag ett av de mest levende bymiljøene i Trondheim.

Men fortsatt ser vi at kanskje så mye som 1 prosent av kulturminnene ødelegges hvert år, som følge av mangelfull kunnskap eller manglende vedlikehold.

Blant de tingene jeg er mest fornøyd med det siste året, er at vi endelig har fått på plass et kulturminnefond – med mål om økt innsats og bedre samarbeid mellom offentlige og private.

Næringslivet

Jeg tror at fremtidens vinnere – både bedrifter og lokalsamfunn – er de som ser muligheten i å opptre miljøvennlig og ta i bruk natur- og kulturverdier. Ren natur og miljøvennlig teknologi vil være viktige konkurransefordeler på et stadig mer krevende globalt marked.

Og i konkurransen om å trekke til seg arbeidskraft, vil grønne arealer og kulturminner gi viktige kvaliteter til lokalsamfunnene.

Internasjonalt

Alt miljøvern begynner lokalt. Hver enkelts opptreden har betydning for hvordan fremtiden vil bli. Men samtidig lever vi på én klode, der mange av miljøutfordringene ikke kjenner landegrenser. Vi påvirker hverandre gjensidig, og må løse mange av utfordringene gjennom samarbeid.

Denne erkjennelsen var altså bakgrunnen for at Miljøverndepartementet ble etablert for 30 år siden. Internasjonal deltagelse – både i Europa og globalt – vil være en selvsagt del av vår nasjonale miljøpolitikk også i årene fremover.

Avslutning

Miljøvern er ikke noe enkeltmannsforetak. Gjennom de siste 30 årene er det lagt ned en utrettelig innsats fra mine forgjengere, fra et engasjert og innsiktsfullt embeds­verk – og fra mange medspillere i organisasjoner, næringsliv og samfunnsliv. Alle disse fortjener en stor takk.

Her i salen er det mange medarbeidere med lang fartstid. Noen ganske få har vært med fra begynnelsen. De som har løpt de tidligere etappene har lagt et godt grunnlag. Akkurat nå er det jeg som holder stafettpinnen. For å gjennomføre min etappe er jeg avhengig av fortsatt innsats fra støttespillere – både i og utenfor departementet. Jeg ser gjerne at etappen blir lang, men gjennomfører i visshet om at det også kommer noen etter.

For det er jo nettopp poenget med vår miljøinnsats: Vi skal gi våre etterkommere minst like gode muligheter som vi selv har hatt til ren luft, rent vann og naturopplevelser.

Vi kan hvis vi vil.