10.12.02

Ozonsuksess skal fullføres

For 15 år siden var trusselen om ødeleggelsen av ozonlaget kanskje den mest krevende miljøutfordringen. Miljøavtalen "Montrealprotokollen" ble forhandlet frem for å redde ozonlaget – "jordens solbriller." I dag er verdens produksjon og forbruk av det viktigste ozonødeleggende stoffet redusert med over 85 prosent.

Av miljøvernminister Børge Brende

Selv om det vil gå år før ozonlaget er helt friskmeldt, ser vi at internasjonalt samarbeid nytter. Montrealprotokollen har tilslutning fra 183 land, og er et forbilde for andre internasjonale miljøavtaler. Global produksjon og forbruket av ozonreduserende stoffer, som klorfluorkarboner(KFK) og haloner, er sterkt redusert. Verdens årlige forbruk av KFK ble redusert fra 1,1 millioner tonn i 1986 til 150.000 tonn i 1999. Andre stoffer viser samme tendens.

Norge pådriver

Norge har vært en pådriver i etableringen av Montrealprotokollen og –skjerpelsene av forpliktelsene. Samtidig har vi vært blant de første til å sette egne mål for utfasing. Alle stoffer som reduserer ozonlaget er nå regulert gjennom forskrift, slik at samlet forbruk av ozonreduserende stoffer i Norge er redusert med 98 prosent siden 1986.

Partnerskap

Resultatene under Montrealprotokollen er oppnådd i et partnerskap mellom industriland og utviklingsland, industri og miljøinteresser. I takt med ny kunnskap har landene stadig vist vilje til å skjerpe forpliktelsene. Industri- og forskningsmiljøene har utviklet alternativer som har erstattet de ozonødeleggende stoffene. Det må likevel advares mot å tro at problemet er løst. Ozonlaget svekkes fremdeles over Antarktis og Arktis i vinter- og vårmånedene. Vi må forvente at ozonlaget reduseres også i de nærmeste år som følge av den lange levetiden til de ozonødeleggende stoffene i atmosfæren.

Land med overgangsøkonomi har problemer med å overholde sine forpliktelser. I tillegg pågår illegal handel med ozonødeleggende stoffer. Dette er utfordringer som må løses.

Utfordring for u-land

Den kanskje største utfordringen er utviklingslandene, som har 10 års utsettelse for de fleste stoffene. Arbeidet er nå startet opp i flere utviklingsland. Støtten disse landene får gjennom Det multilaterale ozonfondet, finansiert av i-landene, gjør det mulig å ta i bruk ny teknologi som ikke truer ozonlaget. I forrige uke ble det 14.partsmøtet avholdt i Roma. Fra norsk side er vi særlig fornøyd med at det såkalte ozonfondet, som skal hjelpe utviklingsland til å oppfylle sine forpliktelser under protokollen, fikk den største påfyllingen i fondets historie: 573 millioner US dollar for neste treårsperiode.

Ozonfondet en suksesshistorie

Ozonfondet er en suksesshistorie ved at det stort sett har satt utviklingslandene i stand til å overholde sine forpliktelser. Norge er opptatt av at fondets størrelse setter utviklingslandene i stand til å overholde sine forpliktelser.

Skjerpe utfasingsforpliktelser

Også i kommende år er det behov for å skjerpe visse utfasingsforpliktelser. Vi må få bedre kontroll med forbruk og produksjon av metylbromid og hydroklorfluorkarboner (HKFK). Generelle unntak på enkelte større bruksområder svekker også effekten. Vi må også arbeide for at alle utviklingsland så snart som mulig påtar seg de nyeste utfasingsforpliktelsene.

Montrealprotokollen skal fortsatt skal være en suksesshistorie. Neste rapport om ozonlagets tilstand vil bli diskutert på partsmøtet neste år. Jeg vil gå inn for ytterligere skjerpelser i forpliktelsene hvis det vitenskapelige grunnlaget viser at det er nødvendig.

Les mer

• Ozonlaget (Miljøstatus i Norge)

Artikkelen er tidligere publisert i Aftenposten 10.12.02