Prolog til Miljøverndepartementets 30.års jubileum 28. november 2002

Sidsel Mørck:

DET VAR EN GANG:

Det var en gang – i 1972
at kloke mennesker
i et lite land forsto
hva dyr og planter, hav og himmel
lenge hadde prøvd å si:
Jorden trenger en forsvarer
som beskytter og bevarer,
og som følger livets egen strenge lov.
En forsvarer som kan føre
både saker og prosesser
og ta hånd om våre felles interesser.

Og tanken ble til handling
gjennom offentlig regi.
Et nytt departement
ble etablert og fikk mandat
til å la økologi
styre mål og strategi.
Dermed ble den norske stat
selv miljøets advokat.

Men vi bærer på en arv
som går ti tusen år tilbake.
Fra vår lille plass i tiden
og vårt lille sted i verden
møter vi historien
til hele menneskeheten
på den gamle blå planeten.
Det var vi som tok kontrollen
over alle elementer
med hender, språk og hjerne
som unike instrumenter.

Vi har gravd oss ned i jorden,
vi har sprengt oss inn i fjellet,
vi har skutt oss opp i himmelen,
vi har boret ned i havets bunn
alt i konkurransens jakt
etter kunnskap, penger, makt.

Og så vant vi våre seire,
og så jublet vi for dem.
Men vi gledet oss for tidlig
og vi var for suverene,
for vi glemte at vi ikke var alene,
og at levende natur
er betingelsen for menneskets kultur.

3

Da vi selv fikk føle
voldens konsekvenser,
ble vi tvunget til respekt
for Jordens absolutte grenser.
Vi så at vi ble fattige
fordi vi ble så rike.
Vi så det store sviket.

Og Norge som det første land
erstattet gammel overtro
på menneskets enerett
med fagkunnskap og folkevett.
Miljøvern ble konkret
og fikk et hus og en adresse
og en statsrådtaburett
og et altfor stramt budsjett.

For det hastet med å reparere
skader etter gamle synder.
Det hastet med å balansere
hensyn mellom vekst og vern.
Det hastet med å etablere
handlingsplan og strategi
for en sunn naturforvaltning
og moderne industri.

4

Det haster fortsatt nå – i 2002.
Selv om mange saker og prosjekter
er gjennomført med varige effekter,
viser vitenskap og forskning
at primære og vitale
miljøproblemer er globale.
Og skylden hviler tungt på rike land.
Vi har derfor særlig ansvar
for at jord og luft og vann
behandles med moralsk forstand.

Det er vi som velger for i morgen.
Det er vi som gir departement og stat
nødvendig handlefrihet og mandat
til å la framtiden bli hørt.
Med føre-var-prinsippet som modell
kan vi betale gammel gjeld
og lar stemmene til nye generasjoner
telle med i våre diskusjoner.

5

Bak oss har vi tretti år
med kamp for gode livsvilkår.
Foran oss er målet fortsatt
en utvikling som balanserer
naturens kapital
mot profittens ideal.
Med varme hjerter, kalde hjerner
føres kampen videre
som felles livsoppgave.
Men gjennom offentlig forvaltning
lar vi våre ambisjoner
også bli ivaretatt av fagfolk
og byråkrater med solide profesjoner.
Det er for dem vi jubilerer
for deres virksomhet i går
og nye utfordring i morgen.

Lykke til – og gratulerer!