25.09.02

Rovdyr er en rammebetingelse for sau og rein på beite

Av Rasmus Hansson, WWF

- Hvor store rovdyrbestander skal vi ha for å sikre artenes overlevelse? Et hoved­problem i norsk rovdyrforvaltning er at vi har skjøvet svaret på dette spørsmålet foran oss. I stedet har skadeomfang på bufe vært beslutningsgrunnlag. Skal rovdyrdebatten komme ut av skytter­gravene må vi få grundige biologiske vurderinger av hvor store bestander Norge må ha for å ta nasjonalt ansvar for rovdyra. Vi kan ikke for alltid overlate ansvaret til svenskene. WWF mangler i dag disse tallene like mye som alle andre. Men basert på det vi vet fra svenske og andre undersøkelser, antar vi at tallene vil ligge i følgende størrelsesorden: 800 – 1000 gaupe, 300 – 400 jerv (100 i sør-Norge forutsatt en sikker korridor for utveksling med svensk bestand), 100 bjørn (20 årlige ynglinger i Norge), 10 etablerte ulveflokker (50 – 100 dyr).

- I hvilke områder av landet skal de ulike rovdyrbestandene være? Etter hvert alle steder der naturforholdene ligger til rette. Foreløpig: Gaupe i hele landet. Jerv i det tradisjonelle utbredelsesområdet for vill- og tamrein. Bjørn langs grensa Pasvik - Akershus, indre Trøndelag og sentrale Østland. Etterhvert indre vest- og sørlandet. Ulv på kort sikt i det nåværende forvaltningsområdet og Trysil, Engerdal og Stor-Elvdal (sør-Norges beste ulvehabitat med færrest sau og sauebruk).

- Hvordan skal vi tilpasse sauehold og tamreindrift i områder der vi ønsker faste bestander av store rovdyr? Helt grunnleggende ved å slå fast at rovdyr er en naturlig ramme­betingelse for sau og rein på beite på linje med myr og stup, flått og brems, giftige planter og nedising av vinterbeiter. Utmarksnæringer må tilpasse seg slike betingelser, ikke forsøke å utrydde dem. Offentlige overføringer må brukes aktivt til å stimulere lave tap og suksessrik sameksistens sau/rein-rovdyr, ikke til passivt å ”premiere” daue sauer. Norsk landbrukforsknings store kompetanse og erfaring på utvikling og utprøving av nye metoder må brukes til å gjennomføre systematisk, storskala utvikling av skadeforebyggende tiltak.

- Hvordan skal lokalsamfunn leve med rovdyr? Ærlig talt, ved å kikke over skigarden og ta inn over seg at fra Australia via Afrika og nord-Amerika til Europa lever svært mange mennesker i full fordragelighet med en fauna som er mye mer skadelig enn de norske rovdyra. Vi må heller stille spørsmålet: Hvorfor skal akkurat norske lokalsamfunn være de eneste som ikke kan leve med rovdyr? Dette må kombineres med bedre rovdyrkunnskap, lokal jakt, bruk av rovdyr som grunnlag for næring (turisme etc.). Da vil norske lokalsamfunn se rovdyr som en berikelse og en ressurs.

Hvordan skal vi forvalte rovdyrene i områder der vi ikke ønsker faste bestander av store rovdyr? Med en kombinasjon av regulær jakt (der det er nok dyr) med relativt høye kvoter, lisensjakt på dokumenterte etableringer og liberale praksis for skadefelling. Forut­setningene må imidlertid være biologisk levedyktige bestander i tilstrekkelig store rovdyr­områder. Bestandene må forvaltes med hensyn til dødelighet utenfor rovdyrområdene.

Streif­dyr utenfor rovdyrområdene forvaltes i utgangspunktet som annet vilt, og kan bare felles i jakttid eller etter spesiell tillatelse på grunnlag av dokumentasjon.

- Hvordan skal vi utforme virkemidler (erstatninger, forebyggende tiltak, felling etc) som gjør at vi kan nå målene med lavest mulige konflikter? Det er viljen, ikke virke­midlene, som er utfordringen. Norsk saue- og til dels rein-næring er sterkt virkemiddelstyrt, basert på offentlige overføringer. Det er lang tradisjon for statlig styrt strukturendring i norsk landbruk. Det offentlige har full anledning til sikre at saue- og reinnæring ikke bryter med nasjonale miljømål. Dette må nå skje, men helst i positivt samarbeid. Det forutsetter at næringene går inn med full tyngde i arbeidet for å sikre at de kan sameksistere med en naturlig norsk fauna. Da ligger en rekke virkemidler klare til bruk: Tilskudd for vellykket sam­eksistens sau/rein – rovdyr og lave tap, pristilskudd for produkter fra rovdyrområder, avl på raser med bedre rovdyrtilpasning, gjeter- og vokterhunder, rovdyrtilpasset arealbruk, gjerding, nye tekniske hjelpemidler.

Se www.wwf.no for mer utfyllende omtale av problemstillingene.

Rasmus Hansson

Jeg vil herved utfordre leder i Småbrukarlaget, Arne Vinje, til å følge opp stafetten.