Sammarbeidsforum for storbyutvikling

Innlegg av statssekretær André Støylen 25.9.2002

Jeg regner med at hovedtrekkene i bymiljømeldingen er godt kjent, men vil her trekke frem noen punkter med betydning for utviklingsarbeidet sammen med kommunene. Senere vil Alfred Bjørlo, politisk rådgiver i Samferdselsdepartementet, fortelle om forsøkene med ny regional organisering av bytransporten. Deretter vil Morten Andreas Meyer, statssekretær i Kommunal- og arbeidsdepartementet snakke om utvikling av byregionene og arbeidet med storbymeldingen.

Jeg vil særlig fremheve tre punkter fra bymiljømeldingen:

1. Regjeringen trekker i meldingen opp visjoner for byer og tettsteder. Vi ønsker å fremme

• det gode livet i byer og tettsteder
• godt miljø, trygghet og helse
• gode forhold for næringslivet

Dette skal sikres blant annet gjennom

• miljøvennlige transportsystemer

• gode utemiljøer og byrom
• grønne lunger og kulturmiljøer
• renere luft og mindre støy

2. Regjeringen trekker opp planprinsipper og strategier for den fysiske utvikling i byene

• bedre utnytting av arealene, altså større tetthet
• kollektivtransport, sykkel og gange må prioriteres langt sterkere
• regional utvikling og områdeutvikling som ivaretar helhet, kvalitet og mangfold

• kommuner, statlige myndigheter og næringslivet inviteres til samarbeid om utviklingsoppgaver og utprøving av virkemidler

3. Hovedutfordringene vi står overfor ved byutvikling og byomforming vil være

• å bruke endringskreftene til å utvikle miljøvennlige bystrukturer
• å sikre og videreutvikle kvaliteter og mangfold i byer og tettsteder
• å sikre at flere parter trekker sammen mot slike felles mål

Det nye er at regjeringen har trukket opp klare mål og prinsipper for miljø og utvikling i byer og tettsteder. Disse målene har fått bred tilslutning i Stortinget. Visjonen for byutviklingen er tettere og mer varierte byer med høy kvalitet. Tetthet, mangfold og godt miljø er stikkord. Den fysiske utforming skal blant annet invitere til møtesteder og fysiske aktiviteter. Det skal bli lettere å gå og sykle, som et viktig bidrag til bedre helse. Nye boliger bør bygges på ledige tomter innenfor byggesonen, framfor videre byspredning.

I bilbaserte byer tar bilene mye plass, skaper støy og gir dårlig luftkvalitet – noe som kan hindre et godt fysisk miljø. Vi kan selvsagt ikke endre en bilbasert by over natten, men vi kan komme i gang med målrettet å utvikle byene i ønsket retning; Tette byer basert på en langt høyere andel miljøvennlig transport. Byer som har sterke bysentre med varierte tilbud og mange fotgjengere. Levende lokalsamfunn og boligstrøk med lokale tjenestetilbud.

Kollektivtransporten i byer og byregioner skal nå styrkes målrettet i tråd med regjeringens kollektivmelding. Men det er ikke nok at staten pløyer penger inn i kollektivtrafikken. Transport og arealbruk må ses i sammenheng. Her har kommunene sterke virkemidler gjennom arealplanlegging etter PBL og styring av parkeringspolitikken. Hele byutviklingen må legges til rette for at det blir attraktivt og trygt å gå. Det må bli lett å gå til skole og butikk, bruke buss eller bane og å sykle.

Mange byer er i gang med en slik utvikling. Regjeringen vil følge opp planprinsippene gjennom pilotprosjekter i samarbeid med kommunene. Med pilotprosjekter ønsker vi å utvikle gode eksempler på byutvikling, som kan være forbilder for kommuner, næringslivet og andre. De fire temaene for pilotprosjekter, som er omtalt i meldingen, er blant annet basert på tidligere kontakter i dette samarbeidsforumet:

- Miljøsoner

- Modeller for sentrumsdrift

- Organisering av byomformingsprosjekter

- Stimulere næringslivet til mer miljøvennlig og helsebringende transport

Miljøsoner

Med miljøsone menes et geografisk avgrenset område, for eksempel en miljøbelastet bydel eller område, der det er behov for særskilte tiltak og virkemidler for å bedre miljøkvaliteten. Miljøsoner kan være egnet i byområder som er spesielt belastet med miljøproblemer forårsaket av veitrafikk. Miljøbyen Gamle Oslo kan være et slikt eksempel, selv om dette arbeidet ikke ble definert som en miljøsone.

Målet med å opprette en miljøsone er å bedre miljøforholdene i området, gjennom å se ulike miljøutfordringer under ett i samarbeid mellom flere parter, som definerer mål og gjennomfører tiltak i fellesskap.

Utfordringen er å løse problemer både knyttet til lokal luftforurensing og støy, men også å bedre forholdene knyttet til nedslitte grøntområder, offentlige rom, trafikkfarlige områder, dårlig tilgjenglighet eller kulturmiljøer som trues av miljøødeleggende påvirkning. Eksempler på tiltak kan være omlegging av transportsystem og energibruk eller forbedring av utemiljøer. Utvikling av miljøsoner krever at mange parter blir involvert, og at tiltakene blir tilpasset lokale forhold. I prosessen er det selvsagt nødvendig å avklare hvilke tiltak som kan settes i verk etter dagens regelverk, og om det er aktuelle tiltak som krever endringer i ramme­betingelsene.

Drammen bystyre opprettet 1999 en miljøsone i byens sentrum i forbindelse med bystyremelding "Bedre luft i Drammen". Drammens erfaringer kan bli nyttige i det videre arbeidet. Staten og Oslo kommune har inngått et samarbeid for å bedre miljøet i Groruddalen. Enkelte tiltak er i gang, men det geografiske området er stort og utfordringene mange. Vi bør kanskje se dette arbeidet i sammenheng med pilotprosjektene vi nå inviterer til.

Modeller for sentrumutvikling

Et mangfoldig og trygt sentrum er kjernen i en miljøvennlig by. Et levende bysentrum utgjør en helhet der blant annet transport, byrom, kultur- og handelstilbud er integrert. Utfordringen er å få hele rekken av aktører (i første rekke kommunen, gårdeiere og næringsliv) til å opptre samlet, innen planlegging og utvikling, drift og vedlikehold. Dette gjelder først og fremst felles uterom og aktiviteter, men også innpassing av virksomheter og nye anlegg. Hva må til for å få et bysentrum like veldrevet som de beste kjøpesentre, men med mange flere aktører og problemstillinger? Vi vil – gjennom samarbeid med Norsk Sentrumsforum og kommunene – skaffe oversikt over det vi i dag ser av ulike samarbeidsmodeller og hvordan de fungerer. Har dere gode eksempler, vil vi gjerne høre om dette, og om byer som er interessert i å videreutvikle samarbeidet om sentrum.

Organisering av byomformingsprosjekter

Flere byer har gjennomført eller planlegger byutviklingsprosjekter i sentrale byområder, blant annet på tidligere industri- og havneområder, og som bidrar til å vitalisere sentrum. Byene står nå overfor et spennende arbeid med byomforming. Planprosess og gjennomføring av fortetting og byomforming, delvis på utbygget grunn innenfor bystrukturen, kan være tidkrevende og konfliktfylt. Det er altså behov for å utvikle planredskaper og organisasjons­former som sikrer flere hensyn; både god kopling til kollektivtransport og knutepunkt, høy fysisk kvalitet ved tett utbygging, effektiv gjennomføring og forutsigbarhet for utbyggere. Andre hensyn er rettferdig fordeling av fordeler og ulemper blant utbyggere, grunneiere og naboer, samt finansiering av infrastruktur og fellestiltak for å nevne noe.

Vi ønsker å utvikle dette arbeidet sammen med noen få byer, KRD/Husbanken og AAD/Statsbygg ved å prøve ut ulike modeller for organisering av byomformingsprosjekter.

Stimulere næringslivet til mer miljøvennlig og helsefremmende transport

Næringslivet er en særlig viktig samarbeidspartner for å utvikle miljøvennlig bytransport. Arbeidsreiser i rushtiden dimensjonerer for eksempel vegsystemene. Meldingen peker på at næringslivet har selvstendig ansvar for å utvikle bærekraftige løsninger for sine produkter, tjenester, transport, bygninger og omgivelser. Videre at staten vil bidra gjennom veiledning og støtte til å utarbeide mobilitetsplaner og ved å innføre incentiver for å fremme miljøvennlige og helsefremmende transportvalg. De siste årene er det utviklet (med støtte fra bl.a. MD) flere tiltak med betydning for næringslivet:

- Bysykkelordninger som både depter, byer og bedriftene benytter. Det er interessante koplingsmuligheter mellom bysykkel og kollektivtrafikk, for eksempel på Nord-Jæren

- Bildeleordninger slik som Bilkollektivet i Oslo og som nå etablerer samarbeid med næringslivet i Groruddalen

- SMART som er et informasjonsopplegg til hjelp for bedrifter som ønsker å utvikle miljøvennlige arbeids- og tjenestereiser. På Internett redegjør SMART for ulike tiltak bedriftene kan gjennomføre og fordeler innen økonomi, helse og miljø.

Vi utvikler gjerne pilotprosjekter med næringslivet, men er avhengige av et godt samarbeid med bykommunene. Kommunene kan for eksempel bidra til at det blir etablert bildele­ordninger i flere byer. Et interessant eksempel er Bremen der medlemmer av bildeleordninger får billigere månedskort i kollektivtrafikken. Kommunene har også anledning til å redusere kravene til parkering for bedrifter og offentlige institusjoner. Trondheim har vært en foregangskommune her gjennom å sette øvre grenser for parkeringsdekning i områder med god kollektivdekning.

Hvordan skal vi organisere og finansiere arbeidet med pilotprosjektene?

Finansiering

Vårt utgangspunkt er at utviklingsarbeidet skal knyttes til vanlige organer i kommuner og fylker, og at tiltak skal finansieres gjennom ordinære midler hos næringsliv og offentlige myndigheter. MD har noen ressurser til arbeidet som i første rekke bør brukes til nettverkskostnader og felles utredninger. Staten kan altså bidra med støtte til å utvikle ny kunnskap og nye metoder, og vi er villige til å tilpasse og utvikle statlige virkemidler der de viser seg å være en tvangstrøye for kommunene. Men for at pilotprosjektene skal kunne gjennomføres, vil svært mye avhenge av kommunenes og næringslivets egeninteresse.

Organisering

Vi ser for oss et begrenset knippe pilotprosjekter innen de temaene jeg har snakket om. Etter at prosjektopplegg er kartlagt i byene, vil vi prioritere samarbeid med 2-4 interesserte byer innen hvert tema. Det er også viktig å etablere samarbeid med fylkesnivået og næringslivet, for eksempel Norsk Sentrumsforum i arbeidet med bysentrum. Oppstart med utprøving og gjennomføring av tiltak kan tidligst starte i 2003. Forberedelser og utredninger kan starte i år.

Vi tenker oss følgende opplegg:

1. En prosjektledelse for hvert enkelt tema blir viktig for å sikre framdrift i arbeidet. Prosjektleder kan ev. knyttes til en av de deltakende byer eller til annen organisasjon. MD kan bidra til å delfinansiere sekretærbistand.
2. Miljøverndepartementet kan, sammen med byene og andre berørte, utarbeide et felles notat som klargjør mål og program for utviklingsarbeidet innen det enkelte tema. Byene utarbeider egne program for det lokale arbeidet i pilotprosjektet.
3. Miljøverndepartementet vil bidra til å bygge opp organisasjon og nettverk som i størst mulig grad blir selvgående. Flere departementer vil gjennom Storbyforum kunne delta med å koordinere statlige interesser og følge opp arbeidet med statlige virkemidler.
4. Erfaringer og resultater fra pilotprosjektene rapporteres periodisk tilbake til departementene og andre byer i Storbyforum. Resultatene kan formidles, gjennom kommunenes egne nettverk og våre formidlingskanaler, blant annet på Internett.

Til slutt

Vi vet en del om hva som er i gang i byene, fra tidligere utviklingsarbeid og fra møter i storbyforum, men vil gjerne høre mer fra kommunene - om deres arbeid og hva dere er interessert i å utvikle.

For å drive fram slikt utviklingsarbeid, blir det nødvendig å innhente og utvikle kompetanse, nye metoder og samarbeidsformer. Det kan også vise seg nødvendig å utvikle virkemidlene for å skape bedre rammebetingelser for kommunene og næringslivets arbeid. I offentlig utviklingsarbeid er det særlig viktig med politisk forankring og engasjement – både sentralt og lokalt – for å ta initiativ til nye løsninger og for å rydde hindringer av veien.

Jeg tror møtene i Storbyforum kan bli spennende i tida framover.

Vedlegg – noe utdypende stoff

Oslo har erfaringer fra vellykket byutvikling på Aker Brygge og står overfor flere store byomformingsprosjekter i Hausmanns-kvartalene, på Økern og i møtet med fjorden – Bjørvika og Tjuvholmen. Statsbygg har ansvar for å følge opp byomformingen på det tidligere Rikshospitalet.

Bergen har arbeidet målrettet med istandsetting og standardheving av byrom, som f ø fikk byggeskikkprisen i år. De planlegger bybane og byutvikling rundt denne i retning Flesland.

Trondheim har erfaringer fra utbygging av Nedre Elvehavn og planlegger byutvikling på Brattøra ved jernbanestasjonen mot fjorden. Ny stasjon ved jernbaneverkstedet på Marienborg og fotgjengerbro gir god adkomst til bydelen Øya og universitetssykehuset (UNIT). Har gjennomført stor utbygging på NTNU med et minimum av parkeringsplasser.

Stavanger har deltatt i vellykket arbeid med fylkesdelplan for utvikling av bystrukturen på Nord-Jæren, basert på tog og ny bybane og planlegger stor byutvikling i Jåttavågen innenfor denne strukturen. Har arbeidet godt med utvikling og styrking av bysentrum.

Kristiansand bygger sin byplan rundt "Bussmetroen" og har stort potensiale for byutvikling rundt denne, sentralt ved stasjonen, på Tangen og PÅ forsvarets tidligere arealer på Odderøya. Her står frilufts- og ubyggingsinteresser mot hverandre.

Tromsø bygger "innover" i byen. Byutvikling med bolig og noe næring på Strandkanten like sør for sentrum er byggeklart. De har flere utbyggingsmuligheter i sentrale byområder, bla ved det såkalte "Brohodet". Det har vært sterke motsetninger i Tromsø om høyhus i sentrum.

Fredrikstad har utvidet gågatenettet, bygget nytt rådhus og kulturbygg sentralt i byen. De har store utviklingsmuligheter på det tidligere FMV-området i gangavstand fra bysentrum via ny fotgjengerbro. Gamlebyen i Fredrikstad blir forlatt av forsvaret. Dette gir nye utviklings-muligheter i et sjeldent fint kulturmiljø og flere bygg av stor kulturhistorisk og nasjonal verdi.

Prosjekt SMART ble startet innenfor prosjekt "Miljøvennlig bytransport i Oslo" av Syklistenes Landsforening, AS Oslo Sporveier og Norges Automobil-Forbund. I prosjektet er det satt følgende mål:

1. Legge til rette for at arbeids- og tjenestereiser kan skje med kollektivtransport, sykkel, gange og bildeleordninger.

2. Synliggjøre positive effekter av tiltak: knytte de til økonomi, helse og miljø gjennom nytte-kostnadsberegninger, konsekvensanalyser og miljøregnskap for virksomheter.

Se f.ø. www.arbeidsreiser.no