13.01.03

30 år med miljøvern

I 1972 markerte FN at miljøproblemene ikke lenger bare var lokale, men grenseoverskridende og globale. Dermed gikk startskuddet for etableringen av en internasjonal miljøforvaltning, og for verdens første miljøverndepartement – i Norge, skriver Børge Brende.

Av miljøvernminister Børge Brende

Miljøvern trengs ikke bare for å beskytte naturen mot menneskenes inngrep, men også for å beskytte menneskene selv mot de forstyrrede naturkreftene. Den brune skyen over Sørøst-Asia og flommen som rammet Europa er to påminnelser, bare fra i år, på konsekvensene av menneskeskapte klimaendringer og forurensninger. Bruker vi ikke naturen bærekraftig, får vi naturkreftene i retur som en bumerang.

Derfor kan vi ikke lenger se på miljøvern som et inngrep eller en hindring i menneskelig aktivitet. Miljøvern er blitt selve forutsetningen for trygghet, helse, verdiskapning og menneskelig aktivitet, for oss selv og fremfor alt våre etterkommere.

Miljøutfordringer

Det internasjonale miljøvernarbeidets første 30 år viser imidlertid at vi ikke skal møte fremtiden tynget av dystre dommedagsprofetier. De store miljøkonferansene – Stockholm i '72, Rio i '92 og Johannesburg i 2002 – ble grunnlaget for viktige miljøinstitusjoner og gjennombruddet for viktige miljøavtaler. Vi fikk Rio-prinsippene, Agenda 21 og konvensjonene om klima og biologisk mangfold. Johannesburg understreket nødvendigheten av miljøvern for å bekjempe global fattigdom.

Våre første 30 år bør først og fremst huskes for de miljøutfordringene vi har fått under kontroll – og gi oss selvtillit til å gå løs på de miljøutfordringene som står igjen.

Historien om sur nedbør bør gjøre oss fremtidsoptimistiske. Forsuring av ferskvann var lenge Norges største miljøproblem. Så fikk vi konvensjonen om sur nedbør og Gøteborgprotokollen. På 20 år er de europeiske svovelutslippene mer enn halvert. Innen 2010 skal den sure nedbøren over Norge være redusert med 93 prosent.

Fremtidsoptimistiske

Historien om ozonlaget bør gjøre oss fremtidsoptimistiske. For femten år siden var trusselen mot ozonlaget – “jordens solbriller” – det alvorligste miljøproblemet. Med Montrealprotokollen fra 1987 er verdens bruk av det viktigste ozonødeleggende stoffet redusert med 85 prosent. Selv om det vil gå mange år før ozonlaget er helt friskmeldt, ser vi at internasjonalt samarbeid nytter.

Vi trenger optimismen i oppgjøret med klimatrusselen. 9 av de varmeste årene som har vært målt siden 1860 har inntruffet etter 1990. Vi har en klode med stigende feber. Vi må forberede oss på mer ekstremt vær som langvarig tørke, mer nedbør og flere stormer. Mindre is i de sårbare områdene rundt Svalbard vil true isbjørnen.

Det er positivt at Kyotoprotokollen trolig vil tre i kraft neste år. Norge vil gjøre sitt for å redusere utslipp av klimagasser. Nå må vi få i gang nye forhandlinger for å redusere utslippene ytterligere etter 2012.

Norsk rødliste

Vi trenger optimismen i arbeidet for å beskytte mangfoldet av plante- og dyrearter. Vi har utfordringer også hos oss. Mer enn 3.000 planter og dyr står på den norske rødlisten over truede og sårbare arter. I dag lever færre enn 50 voksne fjellrever i norsk natur.

Menneskelig aktivitet har utryddet 40.000 arter på kloden. Skal vi sikre det biologiske mangfoldet, må vi også sikre områdene der artene lever. For 100 år siden var halvparten av Norges areal villmarkspreget. I dag er dette krympet til 12 prosent, og bare fem prosent i Sør-Norge. Derfor må vi sikre nasjonalparker og andre verneområder, og bidra til bærekraftig arealbruk internasjonalt – ikke minst i regnskogene.

Vi trenger optimismen i arbeidet mot miljøgiftene. PCB, DDT og kvikksølv ble lenge brukt uten at noen kjente skadevirkningene. Slike gamle miljøsynder finner vi i dag i forurenset grunn og i fjordene. Miljøgiftene hoper seg opp i næringskjedene og skaper alvorlige problemer for dyr og mennesker. I 26 norske fjorder er det kostholdsråd for fisk og skalldyr. I måsegg i Nord-Norge er det målt så høye verdier av PCB at det ikke er anbefalt å spise mer enn ett egg i året. Forskere mistenker at tvekjønnethet hos isbjørn på Svalbard kan skyldes høye PCB-nivåer.

Fremtidens miljøgifter

Vi må ikke skape tilsvarende problemer for kommende generasjoner ved å bruke kjemikalier som kan vise seg å bli fremtidens miljøgifter. Et eksempel er bromerte flammehemmere som blant annet finnes i mobiltelefoner, elektriske apparater og bilseter. De siste 20 årene er det registrert en kraftig økning av disse stoffene i morsmelk.

Erfaringene med PCB viser at når miljøgifter først har sluppet ut i naturen er det dyrt og vanskelig å rydde opp. Det viser at føre-var-prinsippet er å foretrekke – både økologisk og økonomisk. Det viser også hvor viktig det internasjonale samarbeidet er. Vi lever på én klode, og miljøutfordringene kjenner ingen landegrenser.

Det beste utgangspunkt for en 30-åring er å trekke veksler på de positive erfaringene, for så å gyve løs på de gjenstående utfordringene. Selv om det er krevende på mange områder, må vi tro at det nytter. Å tenke det og ville det er til syvende og sist også forutsetningen for å gjøre det.

Les mer

• Miljøverndepartementet 30 år - historikk

Artikkelen har også stått på trykk i Verdens gang 11. jan. 2003