Spørsmål nr. 22: konflikter ved vernesaker

Nylig ble fem barskogområder vernet i Aust-Agder. Ett av dem var Haugsjåknipen naturreservat i Froland kommune. eierne motsatte seg på det sterkeste vern, og konfliktgraden var meget høy. Allikevel ble dette området vernet, stikk i strid med hva Stortinget har uttalt om at områder med høy konfliktgrad skal unntas vern.

Hvorfor har Regjeringen fullstendig ignorert hva Stortinget har uttalt om å unngå høy konfliktgrad i vernesaker, slik det ble slått fast i Inst. S. nr. 206 for 2000- 2001?

President,

Prinsippene for gjennomføringen av barskogplanen er nedfelt i barskogvernmeldingen og Stortingets behandling av denne, jfr . St. meld nr. 40 (1994-95) og i Inst. S. nr. 220 (1995-96)

I arbeidet med denne planen har det vært et mål at de områder som vernes skal være representative for den store variasjon vi har i den norske skognaturen. Samtidig har det vært viktig at planen skal gjennomføres med så liten konfliktgrad som mulig.

En gjennomføring med minst mulig konflikter var også viktig ved behandlingen av delplanen for Øst-Norge, som ble vedtatt av Kongen i statsråd 13.12.2002.

Jeg vil understreke at både barskogvernmeldingen og Stortingets behandling av denne, la vekt på viktigheten av også høyproduktive, lavereliggende områder. Økt fokus på biologisk rike arealer innebærer at konfliktene ofte blir større fordi en innenfor disse områdene samtidig finner størst aktivitet innen skogbrukssektoren. Dette gjelder også flere av lokalitetene i delplanen for Øst-Norge, bl.a. Haugsjåknipen i Aust-Agder fylke.

Regjeringen har gjort store anstrengelser for å dempe konfliktnivået i gjennomføringen av barskogvernet. For planen som helhet er noen områder med høy konfliktgrad tatt ut i verneprosessen. 69 områder ble sendt på lokal høring. 51 av disse ble vedtatt vernet.

Ved prioriteringer mellom likeverdige områder med hensyn til verneverdi, har områder med minst konfliktgrad blitt valgt. Dette prinsippet er i tråd med retningslinjene for barskogvernet, som er behandlet av Stortinget.

I området Haugsjåknipen var det klart allerede ved fylkesmannens behandling at verneforslaget ville påføre eierne økonomiske ulemper, og være til hinder for framtidig drift av gården som skogeiendom. Fylkesmannen la derfor fram et alternativt forslag, som innebar en reduksjon av området med 430 daa. Med denne reduksjonen ble de næringsmessige konfliktene knyttet til vernet betydelig redusert. Det er dette reduserte forslaget som er vedtatt i kgl. res. av 13.12.03.

Det har vært noen konflikter i gjennomføringen av barskogplanen. Imidlertid har myndighetene gjennomført en rekke konfliktdempende tiltak, som i mange tilfeller har hatt god effekt.

Jeg har tidligere varslet at jeg i tilknytning til framleggelsen av stortingsmeldingen om regjeringens miljøpolitikk og rikets miljøtilstand vil legge fram forslag om nye grep i gjennomføringen av et det framtidige skogvernet. I dette arbeidet vil det bli viktig å redusere konfliktnivået så langt det er mulig, samtidig som den faglige kvaliteten i vernearbeidet må opprettholdes. Jeg kan i den forbindelse nevne at jeg i samarbeid med Norges Skogeierforbund har iverksatt et pilotprosjekt rettet mot frivillig vern av skog. Hensikten med pilotprosjektet er å klarlegge forutsetninger for at frivillig vern kan bli en viktig arbeidsmåte i det videre skogvernet.

Vi må ikke glemme ansvaret vi har for å ta vare på verneverdiene i skog der bl.a. nær halvparten av de truede artene i Norge lever. Her har vi klare internasjonale forpliktelser. I Norge har vi fortsatt bare vernet ca. 1 % av vår produktive skog. Det betyr at på de øvrige 99 % av det norske skogarealet er det skogloven som gjelder. Vi har dermed langt igjen før vi når opp til nivået av vernet skog i land vi kan sammenlikne oss med. Jeg viser i den forbindelse til at markedene for papir og andre produkter fra treforedlingsindustrien blir stadig mer miljøbevisste. Jeg mener at eksportrettede næringer som skogbruk og treforedling vil tjene på å kunne dokumentere gode miljøhensyn i vid forstand, inkludert et nettverk av viktige verneområder.