Kronikk i Aftenposten 26. september 2003 av Miljøvernminister Børge Brende og Utviklingsminister Hilde Frafjord Johnson

Bærekraftig utvikling: Handling skal følge ord

FOR ETT ÅR SIDENvar 120 av verdens ledere samlet til FN-toppmøtet om bærekraftig utvikling i Johannesburg. Regjeringens ambisjoner er at resultatene fra toppmøtet skal omsettes i praktisk handling. Kampen mot fattigdom og miljøforringelse må forsterkes både ute og hjemme. Vi vil mobilisere til et krafttak for å nå målsetningene gjennom blant annet det norske formannskapet i FNs kommisjon for bærekraftig utvikling.

Toppmøtet i Johannesburg, som ble avsluttet i september 2002, rettet et særlig søkelys mot sammenhengen mellom miljøforringelse og fattigdom. Og det ble oppnådd enighet om tidfestede forpliktende målsetninger på flere områder. Det viktige føre-var-prinsippet ble befestet, likeledes miljøavtalenes betydning i forholdet til handelsregelverket. Verdens ledere ble enige om å redusere tapet av biologisk mangfold betydelig innen 2010. Vi fikk et gjennombrudd på kjemikalieområdet da det ble vedtatt et globalt mål om å minimalisere miljø- og helsefarlige kjemikalier innen 2020.

FNs tusenårsmål om å halvere andelen mennesker uten tilgang på sikkert drikkevann ble støttet og supplert med et viktig mål om å halvere andelen som ikke har tilgang til tilfredsstillende sanitærløsninger innen 2015. Mange av disse målene krevde harde forhandlinger, der Norge var en aktiv pådriver for sterkest mulige forpliktelser. Det er bare gått ett år etter toppmøtet i Johannesburg, og de internasjonale forpliktelsene må følges opp sammen med konkrete tiltak nasjonalt.

BEREGNINGER VISER at henholdsvis 1,2 milliarder mennesker mangler tilgang til tilfredsstillende vannforsyning, og 2,5 milliarder mangler tilfredsstillende sanitærløsninger i verden i dag. Ifølge Verdensbanken er vann- og sanitærtiltak sannsynligvis de mest effektive tiltakene for å redusere fattigdommen når de settes inn i en overordnet strategi. Oppnåelse av vannmålene er en forutsetning for at flere av de andre målene kan nås. Reduksjon i barnedødeligheten forutsetter at husholdningene har tilgang til tilfredsstillende drikkevann og sanitærløsninger. Her trengs forsterket innsats.

Mange av verdens fattige er direkte avhengige av naturressursene for å dekke sine grunnleggende behov. Forurensning av jord, luft og vann vil derfor ramme de fattigste svært hardt. Miljø- og fattigdomsutfordringen må ses i sammenheng. Regjeringen vil derfor videreføre den betydelige satsingen på tiltak for en bærekraftig utvikling innen utviklingssamarbeidet. Det er i tillegg øremerket 375 millioner kroner over tre år til i oppfølgingen av handlingsplanen fra Johannesburg på områdene vann, energi, landbruk og biologisk mangfold. Samarbeidet er blitt inngående drøftet med mottagerlandene og internasjonale organisasjoner. Vi vil støtte innsats innenfor alle disse sektorene, og har en egen handlingsplan for landbruksutvikling under utarbeidelse.

Tapet av biologisk mangfold er alarmerende. Hvert år forsvinner en del av de naturlige økosystemene, og det er de fattige som rammes hardest. Hele 60 prosent av verdens fattige mennesker bor i økologisk sårbare områder. Dette må vi gjøre noe med. Vi forsøker også å feie for egen dør. Aldri har en regjering tatt vare på så mye av norsk natur på så kort tid som Samarbeidsregjeringen. Siden tiltredelsen har Regjeringen opprettet i alt 214 verneområder som til sammen utgjør 7840 kvadratkilometer. I år er det opprettet 31 nye naturreservater, fire nye landskapsvernområder og en ny nasjonalpark. I tillegg er tre nasjonalparker og et landskapsvernområde utvidet.

PÅ KJEMIKALIEOMRÅDET forpliktet Johannesburg oss til å minimalisere bruken av miljø- og helsefarlige kjemikalier innen 2020. Internasjonalt har Regjeringen gått offensivt inn for å få gjennomslag for en global kjemikaliestrategi og etablering av et globalt regime for tungmetaller. Vi har også sagt oss villige til å bidra til finansieringen av et omfattende afrikansk program for opprydning av farlige kjemikalier gjennom utviklingssamarbeidet. I vinter bidro vi til at det ble vedtatt et globalt kvikksølvprogram i regi av FN.

På hjemmebane har Regjeringen foreslått at det nasjonale målet for å redusere utslipp av prioriterte miljøgifter bør utvides til å gjelde alle de farligste kjemikaliene. Vi har styrket myndighetenes kontroll og oppfølging av brudd på kjemikalieregelverket. Innsatsen er ytterligere intensivert mot utslipp av miljøgifter som PCF og bromerte flammehemmere - et brannhemmende stoff som benyttes i møbler, tekstiler og andre gjenstander. Det er innført strenge krav til bruk av enkelte kjemikalier, og regelverket er forenklet ved at 14 forskjellige forskrifter på området er samlet i en felles forskrift.

Likeledes er opprydning i gamle miljøsynder prioritert. Det gis fortløpende pålegg om opprydning for å hindre spredning av miljøgifter, og det er i år startet opp arbeid med å lage fylkesvise tiltaksplaner som skal sikre et helhetlig grep overfor forurensende bunnsedimenter.

Det er påvist alarmerende høye nivåer av miljøgifter og tungmetaller i dyr høyt i næringskjeden på Svalbard og i andre deler av nordområdene (blant annet i isbjørn og sel). Dette er i hovedsak utslipp fra industri og jordbruk som føres nordover med luft- og havstrømmer. For å løse problemet trengs gjennomføring av internasjonale forbud mot bruk av disse stoffene og bistand til konkrete utslippsreduserende tiltak i land som ikke selv har kapasitet til å løse sine miljøproblemer. Samarbeidet mellom USA, Canada, Russland og de nordiske landene gjennom Arktisk Råd har vært av uvurderlig betydning for å avdekke og begynne håndteringen av dette problemet.

TOPPMØTET I JOHANNESBURG ga ikke enighet om mål for fornybar energi, men vi vil fortsatt arbeide for at fornybar energi og nye, fornybare energikilder skal bidra med henholdsvis 15 og 10 prosent av den globale energiforsyningen i 2010. Norge deltar i koalisjonen for fornybare energikilder som ble etablert under Johannesburg-møtet, sammen med blant annet EU, Island, New Zealand, Sveits og Allianser for små øystater. Norge har selv ambisiøse nasjonale mål knyttet til økt bruk av nye fornybare energikilder og energisparing. Vi skal oppnå 3 TWh (terawatt-timer) i vindkraft og 4 TWh i vannbåren varme basert på fornybare varmekilder innen 2010, samtidig som det skal spares mer energi.

Gjennom arbeidet med Nasjonal Agenda 21 ønsker Regjeringen å sikre en helhetlig politikk som følger opp forpliktelsene fra Rio og Johannesburg. Hjemme som ute ønsker Regjeringen bred deltagelse i dette arbeidet. Målene kan aldri nås bare med deltagelse fra offentlige myndigheter og etater. Vi trenger alle aktører med som aktive pådrivere, det sivile samfunn, privat sektor og næringsliv og forskningsmiljøer. Så vel nasjonalt som internasjonalt er en slik dugnad nødvendig.

For lite har imidlertid skjedd i gjennomføringen av Johannesburg - ett år etter. Dette må vi nå gjøre noe med. Gjennom det norske formannskapet i FNs kommisjon for bærekraftig utvikling vil Norge være en pådriver i arbeidet. Kommisjonen skal støtte arbeidet med gjennomføringen av forpliktelsene og målene som er nedfelt i Tusenårserklæringen og erklæringen fra Johannesburg, i første omgang på de prioriterte områdene vann, sanitær og bosetting. Vi har også ambisjoner om å revitalisere FN-kommisjonen for bærekraftig utvikling som det ledende forum for dette saksområde i FN-systemet, med særlig fokus på fattigdoms- og utvikling.

Målsetningene er på plass. Forpliktelsene er inngått. Nå gjelder det å fokusere på hva som konkret kreves for å nå dit. Vi vil mobilisere til et krafttak med nettopp dét for øye.