Historisk arkiv

En helhetlig havmiljøpolitikk

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Bondevik II

Utgiver: Miljøverndepartementet

Som en av verdens viktigste kyst og havnasjoner må Norge ha høye ambisjoner i havmiljøpolitikken. Regjeringens nye, helhetlige havmiljøpolitikk er en politikk for et fortsatt rent og rikt hav, skriver miljøvernminister Børge Brende. (02.05.03)

02.05.03

En helhetlig havmiljøpolitikk

Av miljøvernminister Børge Brende

Norske havområder er blant de reneste og rikeste i verden. I norske havområder finner vi noen av verdens største bestander av sjøfugl, fisk og sjøpattedyr, noen av de mest produktive sjøområdene i verden, og områder som er så lite berørt at de omtales som Europas siste villmark.

Norge er en havnasjon, der havet har vært grunnlag for bosetting, transport og næringsvirksomhet i uminnelige tider. Regjeringen har en visjon om at også fremtidige generasjoner skal kunne høste av de rikdommer havet kan gi. Det krever at vi sørger for at norske havområder også i fremtiden er rene og rike. Historien har vist oss at det ikke er slik at havet tåler alt eller reparerer alt selv. Tvert imot har tidligere tiders forurensning av sjøbunnen gitt oss en enorm oppgave i å rydde opp i slike "gamle synder", og vi har sett at overbeskattede fiskebestander kan være borte i flere tiår.

Mange utfordringer

Sjøtransport er en miljøvennlig transportform, men ulovlig avfallshåndtering fra skip bidrar til forurensning av kyst- og havområdene våre. Til tross for at det allerede er forbud mot utslipp av de fleste typer avfall fra skip, er det lite tvilsomt at mye likevel havner over bord. Jeg har derfor nylig varslet at det vil komme nye regler om håndtering av skipsavfall. Jeg har bedt Sjøfartsdirektoratet sende på høring en ny forskrift som skal føre til at avfall fra skip i større grad blir levert mottaksanlegg på land. Skipene får også her plikt til å melde ifra om hvor mye og hva slags avfall de har om bord før de ankommer en havn. Disse tiltakene vil føre til at forsøplingen langs kysten blir redusert.

Hovedutfordringen i forvaltningen av havområdet er imidlertid ikke knyttet til kun én type næringsvirksomhet. Hovedutfordringen er summen av alle de ulike påvirkningene havmiljøet utsettes for. Samtidig som skipstrafikken øker vet vi at petroleumsvirksomheten er i ferd med å bevege seg nærmere land og inn i mer sårbare områder. Sjøbunnen er mange steder svært forerenset av tidligere tiders utslipp av miljøgifter. Utslipp av miljøgifter i andre land transporteres til våre havområder med vind- og havstrømmer. På verdensbasis overfiskes mellom 15 og 18 prosent av verdens fiskeressurser, og i våre områder gir fisketrykket for bl.a. nordsjøtorsk, kolmule og blåkveite grunn til bekymring. I tillegg vet vi at økt skipstrafikk også betyr økt fare for ulykker og alvorlig oljeforurensning. Det er anslått at det i 2010 vil befinne seg 2-3 store tankskip langs kysten vår hver dag. Forliset av oljetankeren Prestige utenfor Spania i vinter viser hvilke enorme konsekvenser ulykker med slike skip kan få.

fra Mercantil Marica-aksjonen ytterst i Sognefjorden 1989. Foto: SFT
Slike bilder fra norskekysten ønsker vi ikke. Regjeringenhar fremmet et lovforslag om utvidelse av territorialfarvannet fra 4 til 12 nautiske mil, noe som vil kunne bedre sikkerheten langs kysten. Bildet er fra Mercantil Marica-aksjonen ytterst i Sognefjorden 1989. Foto: SFT

-----

Ny helhetlig havmiljøpolitikk

Stortingsmeldingen Rent og rikt hav, regjeringens forslag til en ny og mer helhetlig havmiljøpolitikk, er et svar på disse utfordringene og er et pionérarbeid i internasjonal sammenheng. Norge er et av de første landene i verden som har utviklet en strategi for helhetlig forvalting av sine hav- og kystområder. Hovedformålet med stortingsmeldingen er å sette økosystemene i sentrum og se de menneskelige påvirkningene på havmiljøet i sammenheng. Slik vil vi kunne bevare kyst- og havområdene som nettopp rene og rike økosystemer der fremtidige generasjoner også kan ha grunnlag for næringsvirksomhet, bosetting og kultur. Meldingen etablerer verktøy og prosesser som skal gjøre det mulig å gjennomføre en mer helhetlig havmiljøpolitikk, i tillegg til at den foreslår ny politikk på enkeltområder av stor viktighet for havmiljøet. Jeg er tilfreds med at Stortinget 25. mars ga sin sin tilslutning og støtte til hovedelementene i meldingen. Dette representerer en milepæl innen havmiljøpolitikken.

Regjeringen er allerede i gang med å gjennomføre viktige deler av den nye havmiljøpolitikken. Vi har fremmet et lovforslag om utvidelse av territorialfarvannet fra 4 til 12 nautiske mil, noe som vil kunne bedre sikkerheten langs kysten ved at det blir mulig å fastlegge seilingsleder for skipstrafikken lenger ut fra kysten enn i dag. Regjeringen jobber også med å få på plass internasjonale reguleringer og nasjonale tiltak mot introduksjon av fremmede arter gjennom ballastvann.

Nye initiativer mot forurenset sjøbunn

Vi har satt i gang arbeid for å rydde opp i forurenset sjøbunn. Vi skal

  1. hindre at miljøgifter fra de mest forurensede områdene spres til nye og mindre forurensede områder, ved å gjennomføre oppryddingstiltak der faren for slik spredning er størst;
  2. sikre at det tas helhetlige grep gjennom utarbeidelse av fylkesvise tiltaksplaner for opprydding av de sammensatte forurensningene i belastete fjord- og kystområder; og
  3. skaffe ny kunnskap gjennom pilotprosjekter, forskning, overvåking og etablering av et nasjonalt råd.

Regjeringen vil etablere en helhetlig forvaltningsplan for Barentshavet, der hensynet til miljø, fiskerier, petroleumsvirksomhet og skipstrafikk vurderes samlet. Som et grunnlag for forvaltningsplanen er vi nå i gang med å utrede hvilke konsekvenser helårig petroleumsvirksomhet, skipstrafikk, fiskeri, havbruk og ytre påvirkninger kan ha på miljøet i området Lofoten – Barentshavet.

Stort ansvar

Norge har et stort ansvar og kan selv utrette mye innen havmiljøpolitikken. Internasjonalt samarbeid er likevel avgjørende for å få løst problemer som ikke kjenner landegrenser. På Nordsjøkonferansen som Norge var vertskap for i Bergen i fjor, ble landene enige om å gjennomføre en økosystemtilnærming i forvaltningen av Nordsjøen. Denne tilnærmingen fikk vi også gjennomslag for under toppmøtet for miljø og utvikling i Johannesburg. I handlingsplanen fra konferansen oppfordres landene om å gjennomføre en økosystemtilnærming innen 2010. EU arbeider for tiden med en ny marin strategi, og innenfor Arktisk råd har man startet opp arbeidet med en slik strategi for de arktiske havområdene. Havmiljømeldingen setter oss i forkant av disse internasjonale prosessene og legger et godt grunnlag for vårt videre engasjement på dette området.

Som en av verdens viktigste kyst og havnasjoner må Norge ha høye ambisjoner i havmiljøpolitikken. Også fremtidige generasjoner skal ha havområder med noen av de største bestandene av fisk, sjøfugl og sjøpattedyr i verden. Disse ambisjonene danner grunnlaget for regjeringens nye havmiljøpolitikk – en politikk for et fortsatt rent og rikt hav.

Les mer

(Artikkelen er tidligere publisert i Sunnmørsposten og Adresseavisen)