Artikkel av statssekretær Lars Jacob Hiim ianledning den nye rovviltmeldingen, 23.12.03

En løsningsorientert rovviltpolitikk

De første reaksjonene etter at Regjeringen la frem forslag til en ny helhetlig, enklere og mer forutsigbar forvaltning av gaupe, jerv, bjørn, ulv og kongeørn i norsk natur, har vært omtrent som forventet.

De fleste fokuserer på ulven. Bøndene frykter at det skal bli for mye av den og naturvernerne frykter at den skal bli utryddet. Det sier seg selv at begge påstander ikke kan være riktige samtidig.

Norge har etter Bern-konvensjonen en forpliktelse til å sikre overlevelsen til alle de store rovdyrene i norsk natur. Spørsmålet er derfor ikke om vi skal ha rovdyr i norsk natur, men hvor vi skal forvalte dem og hvordan.

Regjeringen ønsker en forvaltning av de store rovdyrene i norsk natur som balanserer hensynet til at vi skal ha levedyktige bestander av gaupe, jerv, bjørn, ulv og kongeørn med hensynet til at vi vil minimalisere tap av sau på utmarksbeite.

Vi vil fastsette nasjonale og regionale minimumsbestander for hver art. Dette vil gi økt forutsigbarhet for alle parter i tråd med anbefalingene fra alle organisasjonene som har bidratt i arbeidet med rovviltmeldingen.

Innenfor disse målene skal nye rovviltnemnder i seks nye regioner få hovedansvaret for både skadefelling, kvotejakt og lisensjakt på gaupe, jerv og bjørn. Dette vil gi en enklere forvaltning som samtidig vil gi økt lokal innflytelse i rovviltforvaltningen, også dette i tråd med organisasjonenes samlede anbefaling.

Vi vil også åpne for lisensjakt på bjørn og ulv der lokale jegere vil kunne slippe til, så lenge vi ikke truer bestandenes overlevelse. Dette vil gi en økt alminneliggjøring av forvaltningen, igjen i tråd med de samlede anbefalingene. Ved å koble en slik lisensjakt til grunneierretten vil dette også kunne bidra til utvikling av nye utmarksnæringer i noen områder.

Kun 14% av driftsenhetene med sau har i dag rovvilttap. Dette vil kunne reduseres ytterligere gjennom økt skille mellom beitedyr og rovvilt. En viss geografisk konsentrasjon av dagens utbredelse av rovvilt vil ikke true levedyktigheten, samtidig som en økt satsing på driftstilpasninger eller omlegginger i saueholdet, der det skal være rovvilt, vil redusere konfliktene med saueholdet.

I området øst for Glomma skal det, som i dag, være noen årlige ynglinger av ulv. Her er det nødvendig å tilpasse saueholdet. Slike driftstilpasninger vil bli stimulert både av de samlede landbrukspolitiske virkemidlene og gjennom en omlegging av erstatningsordningen som vil stimulere til bedre tilsyn og effektive forebyggende tiltak. Dette vil belønne de driftsenhetene som gjør driftstilpasninger eller omlegginger som gir lavere tap og bedre dyrevelferd.

Når det gjelder tamreindrift er mulighetene til tilpasninger mer begrenset enn for sau. Regjeringen har derfor blant annet valgt å ikke sette nasjonale mål for forekomst av gaupe, jerv og ulv i Finnmark, der 70% av tamreindriften foregår. Dette er en av de mange avveininger regjeringen har foretatt i meldingen for å sikre overlevelsen til de sammenhengende skandinaviske bestandene av rovvilt, samtidig som det fortsatt skal være et godt grunnlag for utmarksbasert næringsvirksomhet.

Gjennom de seks årene som er gått siden forrige rovviltmelding er det gjort en rekke erfaringer med utprøving og forsøk i rovviltforvaltningen. En viktig utfordring har vært å sikre en tilstrekkelig nasjonal kontroll med små bestander av rovvilt samtidig som lokale aktører i størst mulig grad får slippe til.

I forkant av arbeidet med meldingen er det utarbeidet over 30 forskningsrapporter som belyser ulike sider av dagens rovviltforvaltning. Dette utgjør solide begrunnelser for de løsninger som er foreslått, og er alle tilgjengelige på nettsiden www.rovviltmelding.no

De fleste berørte organisasjoner har fulgt arbeidet med meldingen på nært hold gjennom direkte deltagelse i arbeidsgrupper og utvalg og gjennom innspill underveis i arbeidet. Organisasjonene har også gitt sin enstemmige anbefaling til regjeringen ved utformingen av ny politikk. Disse anbefalingene er nå fulgt opp av regjeringen.

Regjeringen ønsker å legge grunnlaget for en helhetlig rovviltpolitikk som ivaretar nasjonale og internasjonale forpliktelser og bidrar til bedre dyrevelferd, større lokal deltagelse, større forutsigbarhet og færre konflikter. Denne helheten må ikke få drukne i ensidige fremstillinger og misvisende overskrifter.