Historisk arkiv

Miljøvernministerens åpningstale ved åpningen av verdens mest moderne gjennvinningsanlegg i Melhus

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Bondevik II

Utgiver: Miljøverndepartementet

Miljøvernministerens åpningstale ved åpningen av verdens mest moderne gjennvinningsanlegg i Melhus

14.10.03

Jeg takker for invitasjonen til åpningen av WEEE Recycling AS.

Først vil jeg gratulere eierne av WEEE Recycling AS med nytt anlegg for behandling og gjenvinning av avfall fra elektriske og elektroniske produkter (populært forkortet EE-avfall).

Et av de viktigste miljøproblemene i verden, sammen med menneskeskapte klimaendringer og tap av biologisk mangfold, er utslipp av helse- og miljøskadelige kjemikalier i naturen.

Slike kjemikalier kan gi langsiktige, irreversible skader på helse og miljø, for eksempel gjennom økt kreftrisiko, skader på arvestoff, utviklingsskader og redusert formeringsevne hos mennesker og dyr.

De farligste miljøgiftene spres med vind og havstrømmer og hoper seg opp i næringskjedene. Mennesket står selv på toppen av næringskjeden, og vi får derfor miljøgiftene tilbake i vårt eget matfat, for eksempel gjennom fisk og skalldyr fra forurensede områder.

I flere havner og fjorder er det anbefalt å ikke spise sjømat på grunn av høye konsentrasjoner av miljøgifter. Opprydning i disse forurensede sedimentene vil koste mange milliarder kroner. Forebyggende tiltak for å hindre utslipp av de farlige stoffene koster derimot bare en brøkdel i forhold til hva det koster å rydde opp i etterkant.

Det oppstår årlig om lag 150.000 tonn EE-avfall i Norge. Dette avfallet inneholder betydelige mengder miljøgifter, som PCB, bly, kadmium, seksverdig krom og bromerte flammehemmere (eksempel: PCB i lysarmaturer, kvikksølv i elektriske brytere, kadmium i batteri og bromerte flammehemmere i plastkomponenter, f eks PC-utstyr).

Ved ordinær deponering vil disse miljøgiftene før eller siden lekke ut sammen med sigevannet i deponiet. Det er for eksempel målt svært høye verdier av bromerte flammehemmere i avsig fra flere avfallsdeponi og i fisk i Mjøsa. Disse stoffene har mange likhetstrekk med PCB. Man frykter at de kan være like farlig.

Dette viser at det er viktig med et eget innsamlingssystem for slikt avfall. Forskrift om EE-avfall ble vedtatt i 1998 og trådte i kraft 1999 – Norge var da først i verden med å få på plass et særskilt retursystem for slikt avfall.

Etter fire år med retursystem for EE-avfall har vi oppnådd imponerende resultater !!

Vi har svært høy innsamlingsgrad, over 50 prosent av EE-avfallet blir nå samlet inn og forsvarlig behandlet

I en artikkel tidligere i år sto det at Sverige er best i verden med ca 10 kilo innsamlet EE-avfall per innbygger. Norge har imidlertid en innsamlingsgrad på 16 kg per innbygger og ligger derfor betydelig bedre an enn Sverige – trolig er vi verdensmestere i EE-innsamling !

Både forbrukere, næringslivet og kommunene skal ha en stor del av æren for disse gode resultatene.

Investeringene i dette anlegget viser at det arbeides hardt for å oppfylle ambisjonene om at enda mer EE-avfall skal samles inn, behandles og gjenvinnes på forsvarlig måte.

Anlegget skal være det mest moderne i verden – jeg har merket meg at man skal ta i bruk knusekjettinger i stedet for kniver, nitrogenatmosfære for å unngå eksplosjon og vibrasjonssikter og magneter for å sortere ulike komponenter fra hverandre.

Behandlingskapasiteten per ansatt er mye høyere enn tradisjonelle behandlingsanlegg for EE-avfall.

Dette viser at utvikling av ny teknologi er viktig for å kunne etablere kostnadseffektive miljøbedrifter slik som denne – jeg håper bedriften kan fortsette å utvikle teknologien og kanskje være en foregangsbedrift både nasjonalt og internasjonalt – spesielt sett i lys av at alle EU-land nå skal innføre tilsvarende retursystemer for EE-avfall som vi har i Norge.

Jeg er spesielt fornøyd med at dette skjer i Sør-Trøndelag – det er positivt med nye arbeidsplasser i distriktene – bedriften har allerede 22 ansatte.

Bedriften skal ta imot og behandle avfall fra Nord-Norge, Trøndelags-fylkene, Oppland, Møre og Romsdal samt Sogn og Fjordane.

50 % eid av kommuner/kommunale avfallsselskap og 50 % av private bedrifter

Det er veldig interessant at kommunene samarbeider med private aktører om et slikt anlegg – jeg har stor tro på at dette vil fungere bra

Lykke til videre !