Kronikk av miljøvernminister Børge Brende, publisert i Dagbladet 3.11.2003

Styrket norsk-russisk miljøsamarbeid

Norge og Russland er blitt enige om å styrke samarbeidet om varsling ved atomuhell, om utfordringer knyttet til den økende russiske petroleumsvirksomheten og oljetransporten og om bedre kartlegging av isbjørn.

I motsetning til hva det norsk-russiske miljøsamarbeidet av og til blir kritisert for, mener jeg at det nylig avholdte kommisjonsmøtet i Syktykvar og Moskva har gitt konkret uttelling for innsatsen på områder som er viktige for Norge.

Antallet tankskip som frakter olje fra Nordvest-Russland langs norskekysten har økt kraftig. Dette skyldes økt oljeproduksjon i russisk del av Barentsregionen og tilførsel av olje fra østlige landområder. I Petsjorahavet og Barentshavet finnes store olje- og gassforekomster som russerne ønsker å utnytte. I tillegg kan det komme en oljeledning til Murmansk som utskipingshavn til USA.

Den økende oljeutvinningen og oljetransporter vil påvirke Barentshavet og norskekysten. Vern av havmiljøet var derfor et viktig punkt på kommisjonsmøtet. Enighet om å arrangere et norsk-russisk seminar om havmiljøspørsmål knyttet til oljevirksomhet neste år markerer et positivt fremskritt, og vi understreket nødvendigheten av at Russland slutter seg til internasjonale avtaler for å sikre et rent og rikt hav.

Jeg er personlig svært glad for at møtet vedtok et samarbeidsprosjekt for å kartlegge den felles isbjørnbestanden. Isbjørnene i området mellom Svalbard og Frans Josef Land har både høyere nivåer av miljøgiften PCB, er magrere og har kortere levealder enn isbjørn i Canada. Antallet bjørn er anslått til å være mellom 2.000 og 5.000, men tallene er usikre. En pålitelig oversikt er nødvendig for å overvåke utviklingen og påvise endringer. Russiske data fra Arktis er meget grundige, og har serier som går langt tilbake i tid. Dette er svært verdifullt materiale for det norsk-russiske samarbeidsprosjektet.

Oljeforurensningen i Russland er betydelig. Oljebransjen i Norge har god miljøkompetanse som blir nyttig i etableringen av et senter for energieffektivitet og renere produksjon. Senteret skal arbeide med oljevirksomheten i Komi og styrke miljøkompetansen i industrien. Norge har over tid gitt kurs i miljøkompetanse – vel 1.600 ingeniører har til nå fått opplæring.

Norge er avhengig av gode varslingsrutiner når det gjelder atomuhell. I mine samtaler med førsteviseminister Borokov i atomministeriet i Moskva, gjennomgikk vi atomsikkerhetsarbeidet og behovet for konsekvensanalyser. Jeg er svært glad for at vi fikk signert en protokoll til varslingsavtalen for atomuhell som senker terskelen for varsling. Protokollen legger også opp til tettere informasjonsutveksling og til felles øvelser mellom våre strålevernmyndigheter.

Det tette miljøsamarbeidet mellom Norge og Russland er viktig fordi det gir konkrete fremskritt i arbeidet for å styrke vår felles sikkerhet og beskyttelsen av den sårbare naturen i nordområdene.