Innlegg i Aftenposten av miljøvernminister Børge Brende, 14.06.04

Avfalls-Norge på rett vei!

Både statistikk og erfaringene med dagens ulike ordninger og virkemidler i avfallspolitikken viser en meget positiv utvikling, og at vi er på god vei til å nå målene.

Den overordnede målsettingen i avfallspolitikken er å minimere avfallets potensielle miljøbelastning og samtidig legge til rette for å utnytte avfallets positive egenskaper. Mer konkret har Regjeringen som mål at utviklingen i generert mengde avfall skal være vesentlig lavere enn den økonomiske veksten, og at mengden avfall til gjenvinning skal utgjøre 75 prosent innen 2010.

Statistikk fra Statistisk sentralbyrå viser en vedvarende positiv utvikling, både i forhold til den totale mengden avfall, andelen som går til gjenvinning og ikke minst i forhold til miljø- og helseskadelige utslipp forårsaket av avfall. 70 prosent av avfallet ble gjenvunnet i 2002. Dette er tre prosent mer enn i år 2000. Videre er utslippene fra energigjenvinning redusert betraktelig, for noen av de farligste stoffene med hele 98 prosent siden 1990.

Kravene til avfallsbehandling er betydelig skjerpet, miljøavgifter er etablert og innsamlings- og gjenvinningsordninger er styrket. Dette bidrar til at mindre avfall sluttbehandles (deponeres eller forbrennes uten energiutnyttelse) og gjør at avfallet i økende grad styres over til gjenvinningsformål.

I 2003 fastsatte jeg en ny forskrift om forbrenning av avfall med svært strenge krav til rensing av utslipp. Dette gjør at den positive tendensen med reduserte utslipp forsterkes. Forbrenning er også underlagt miljøavgift, som priser miljøkostnadene samtidig som den stimulerer til bruk av renest mulig teknologi.

Også for deponering av avfall har jeg fastsatt nye strenge krav. Forskriften forbyr deponering av våtorganisk avfall for å hindre utslipp av klimagassen metan. Også for deponering viser statistikken at det går den rette veien. Avgiften på deponering ble i år økt med om lag 20 prosent for ytterligere å stimulere til gjenvinning. Deponering er likevel en nødvendig del avfallspolitikken, og det er viktig at den deponering som faktisk forekommer skjer på mest mulig miljøvennlig vis. Dette er også bakgrunnen for et pågående arbeid for å vurdere tiltak mot deponier av særlig dårlig kvalitet.

Det er også etablert virkemidler rettet mot utvalgte avfallsstrømmer gjennom avtaler og forskrifter om produsentansvar. Gjennom slike avtaler er produsenter og importører forpliktet til tallfestede krav til gjenvinning. Norge innførte, som første land i verden i 1998 produsentansvar for såkalt EE-avfall. Avtalene om emballasjeavfall ble fornyet i 2003 og videreført med høye krav til gjenvinning. Dette er tiltak som stimulerer til høy grad av materialgjenvinning og som bidrar til at farlig avfall tas forsvarlig hånd om. I 2002 ble 2,4 mill. tonn avfall materialgjenvunnet, som er en økning på sju prosent i forhold til 2000.

Deler av avfallet er ikke egnet for materialgjenvinning, men har et høyt energipotensial. Ved å utnytte energien i avfallet oppnås en dobbel positiv klimaeffekt ved at avfallet tas vekk fra deponiene og samtidig erstatter bruk av fossile energikilder.

Regjeringen fører en avfallspolitikk med strenge krav til behandling, der det legges opp til at avfallsstrømmene vris bort fra deponering og over til material- og energigjenvinning. Statistikken viser at vi er på rett vei; utslippene fra sluttbehandling går ned og andelen av avfallet som gjenvinnes øker.